Tiger Woods-magi

Når snøen laver ned utenfor vinduet, er det i alle fall godt å kunne slukke den verste vinterdepresjonen med Tiger Woods-magi på skjermen.

Publisert

Under dekningen av Farmers Insurance Open har det i tillegg vært flere jeg kjenner som har fått dugelig med tid på skjermen, og dette gjør det selvfølgelig ekstra interessant. 

En av disse er Tag Ridings og hans caddie Swifty, som jeg ble kjent med på Second Stage. Dette er to fantastiske figurer som det er lett å unne suksess, og både jeg og fatter´n må nesten le litt når de kommer i bildet. Tag er type som kanskje fremstår som litt kjedelig, men allerede på rangen før runden satt vitsene veldig løst selv i en såpass anspent setting.  

Ikke bare delte Tag og min far (nå røykfri) en lidenskap for nikotin som var på grensen til tragikomisk, men jeg måtte også tåle en del uskyldig pepper for min unge alder. 

Det er selvfølgelig inspirerende å se at Tag nå preger tetbildet på Torrey Pines, med tanke på at han faktisk måtte se seg slått av undertegnede relativt nylig. 

I skrivende stund ser det ut til at Tiger blir vanskelig å gjøre noe med, men det er jo uansett ikke så verst å luske rundt på førstesiden av ledertavla på PGA Tour´en.

I begynnelsen av forrige uke fikk jeg endelig mail om at mitt idrettsvisum var i boks, og i et lite øyeblikk strakk jeg hendene i været og smilte fra øre til øre. Gleden skulle imidlertid vise seg å vare kortvarig, da jeg straks fant ut at det på uforståelig vis må ha skjedd noe surr et eller annet sted i prosessen. 

Etter så lang ventetid skulle man tro at det var mulig å få gjort ting riktig, men dessverre kom det positive svaret tilbake med noen gyldighetsdatoer som var helt på trynet. Gjennom diverse kontakter i USA har jeg imidlertid satt i gang prosessen med å få disse detaljene fikset, så forhåpentligvis skjer dette relativt raskt.

Det eneste jeg vil nå er å oppholde meg på golfbanen fra morgen til kveld, så det er selvfølgelig veldig frustrerende å bli holdt igjen av slike formaliteter. Å gjøre ting riktig vil jeg imidlertid tjene på i det lange løp, og om ikke annet får jeg jo tilbragt mye tid med venner og familie. 

Når sesongen begynner igjen kan jeg bare se langt etter mors matlaging og klesvaskekspertise, så det gjelder å utnytte all goodwill mens man har muligheten . . .

Dette visumtullet er i grunn et klassisk eksempel på utenomsportslige ting man ikke kan kontrollere, som faktisk får ganske stor innvirkning på både trening og planlegging. Dessverre er det ikke noe annet å gjøre enn å smøre seg med tålmodighet, så jeg får vel bare finne meg i å gjøre det litt til.

Sett med norske golføyne, var det veldig hyggelig å følge Elias Bertheussen under kvalet til Asian Tour forrige uke. Å ligge å lure rundt grensa i en sånn sammenheng er alt annet enn komfortabelt, og det som vanligvis er grei skuring for en enhver høvelig golfspiller kan plutselig oppleves som fryktelig vanskelig. Etter en kranglete start på finalerunden er det sterkt gjort å komme tilbake på måten som han gjorde, så jeg tar av meg hatten og ønsker lykke til i ny jobb.

Nå ser det til at norske golfspillere vil spres for alle vinder, og jeg tror det bare er positivt for norsk golf med representanter på flere arenaer. Om man vil nå sine mål tror jeg det er viktig å gå egne veier, og da sier det seg nærmest selv at ikke alle kan gjøre det samme.

Det er vel ingen hemmelighet at jeg ikke opplevde like stor stor aksept for satsing utenfor Europa på samme tid i fjor, men nå er det altså en annen holdning som gjelder. 

Det blir spennende å se hva året vil bringe for alle de norske både i Asia, USA og her hjemme i Europa. Jeg gleder meg i alle fall veldig til å komme i gang, uansett hvilken Tour jeg må finne meg i å spille på!

Powered by Labrador CMS