Den siste uka har jeg tilbragt mye tid både på driving rangen og nærspillsområdet, og jeg føler at det går sakte men sikkert fremover med det meste. Jetlagen spilte meg et lite puss denne gangen, men på tross av soving på en del rare tidspunkter har jeg fått lagt inn mange timer med arbeid.

Intens varme er utvilsomt en faktor i Texas på denne tiden av året, men jeg klager slett ikke over litt svetting. Med sol fra skyfri himmel, store treningsområder og upåklagelige treningsforhold har jeg det som plommen i egget, og ser frem imot utfordringene som venter meg de neste dager og uker.

Under denne ukens turnering skal jeg bo hos min ”norsk-amerikanske” kompis Tor Erik Knudsen, som også skal hjelpe til med litt lokalkunnskap på Beaumont Country Club. Dette er en av hjemmebanene til Lamar University, hvor han spiller collegegolf, så jeg regner med at han kjenner hver eneste krik og krok. Det er ikke alltid man får muligheten til å tilbringe tid med gamle kjente på turnering, så jeg ser for meg at dette blir en ekstra hyggelig uke på jobben.

Dette blir min første proffturnering i USA, og som alt annet dette året tror jeg det blir en nyttig erfaring å ta med seg videre. At jeg har ambisjoner om å hevde meg er det ingen tvil om, men jeg tror også det er viktig å ta meg seg all mulig lærdom som fersking i dette gamet. 

Det er sjeldent bra å gå for lenge uten å konkurrere, så denne turneringen blir perfekt spilletrening før pre-kvalet til PGA Tour´en som starter noen uker senere. 

Den beste måten å finne ut om spillet fungerer på for meg er å spille turnering, da dette gir helt konkrete svar på hva som er i orden og hva som må fikses. Svært ofte har jeg inntrykk av at følelsen man har på treningsfeltet ikke nødvendigvis matcher realiteten, så etter litt tid med trening blir jeg alltid sugen på å få testet hele pakka i en setting som betyr noe.

Rent bortsett fra det, var det svært hyggelig å se mine gamle lagkamerater igjen, selv om det føles veldig rart å ikke være en del av Baylors golflag lenger. I år kan det se ut til at gutta blir enda mer bortskjemt enn tidligere, da de alle har blitt offisielle medlemmer av den lokale ”køntriklubben,” med fulle rettigheter. 

Om dette vil gi utslag på resultatene er det opp til bjørnene selv å bevise i årene som kommer, men at det er en kjempefin mulighet til å utvikle seg ytterligere er det ingen tvil om. Jeg kommer uansett til å følge med og heie på Baylor så lenge jeg lever, med et spesielt godt øye på nordmennene som er der nå, samt de som eventuelt måtte hentes inn i fremtiden . . .

På Adams Touren denne uka skal jeg spille mot tre tidligere Baylorgolfere, som har prøvd lykken som profesjonelle spillere i noen år allerede. Dette er en gjeng med hardbarkede Texas-gutter som det skal bli gøy å se igjen, men samtidig regner jeg med at det blir litt kniving i form av en liten internturnering også.

Litt kvalme rundt den amerikanske valgkampen er også noe jeg planlegger å skape, da disse gutta vrir seg i stolen så fort Obama blir nevnt i noen sammenheng. 

Uansett, livescore og oppdateringer fra turneringen vil finnes på Adams Golf Pro Tour, og man kan vel regne med at jeg legger ut noen ord på Twitter (@j_mikkelsen) også. 

Utover det, kommer jeg forhåpentligvis sterkt tilbake her på norskgolf.no neste uke . . . Følg med!