Veldedighetsturnering på trappene

Etter et lite avbrekk fra bloggingen, er jeg nå tilbake for fullt!

Publisert

Hvorfor det har blitt så lenge siden sist finnes det flere grunner til, men i bunn og grunn mistet jeg litt lysten til å skrive når det plutselig oppsto noen kjedelige reaksjoner i forbindelse med denne bloggen.

For det meste bryr jeg meg ikke så veldig mye om slikt, men med de tilbakemeldingene som begynte å dukke opp for en stund siden, fant jeg ut at det var like greit å la pennen ligge en stund. Når man bruker mye av sin tid på å skrive for å holde andre oppdatert, er det i grunn ikke så veldig givende når det kommer for mye negativ feedback . . .

Heldigvis kommer det mye positivt også, så jeg ser frem til å skrive litt igjen nå som sesongen virkelig er i ferd med å slås i gang!

Siden sist jeg blogget har det skjedd en del ting. Blant annet har jeg sesongdebutert på Challenge Tour, hvor jeg presterte å sette banerekord med 64 slag, åtte under par, på Lumine i Spania. Dette var selvfølgelig en kul opplevelse, og det hører selvfølgelig med til historien at jeg kun brukte én hånd på putteren da dette skjedde.

For de som ikke har fått med seg det, så har jeg nå begynt å putte med én hånd, noe som faktisk fungerer ganske bra. Jeg fikk noen rare blikk og en del spørsmål i forbindelse med dette på CT i Spania, men det var egentlig bare artig. Bakgrunnen for dette grepet er at jeg har slitt med ”yips” på greenene, og for de som ikke vet hva dette er, kan man lett finne ut av det på Google.
(Advarsel: dette er ”sensitiv” informasjon i en idrett som allerede er altfor mental, så hvis du er litt skjør av deg, er det kanskje bedre å la Google være i fred!)

Under innspillingen av Golfskolen i Spania skulle jeg vise en øvelse på video, som gikk ut på at man skulle putte med kun én hånd, blant annet for å eliminere bevegelser i håndleddene. Jeg fant raskt ut at yipsen ble borte da jeg gjorde dette, så jeg bestemte meg der og da for at jeg ville prøve dette også på banen.

Engelskmannen jeg spilte med på Challenge Tour noen uker senere, mente jeg måtte ha ”some serious balls” og at jeg var en ”crazy motherf**cker” som turte å gjøre dette i en proffturnering. Selv tenkte jeg ikke noe særlig over det – jeg fant nemlig ut at den trofaste høyrehånda fikk jobben gjort på en enkel og grei måte, mens venstra bare lagde krøll . . .

Fortsettelsen av turneringen på Lumine ble ikke all verden i det kraftige vindværet, og dessverre måtte jeg nøye meg med en plass midt i haugen. Uansett kunne jeg jo tross alt fått en langt verre sesongåpning, og at jeg satte banerekord på en krevende bane var en artig bragd som ingen kan ta fra meg!

Et annet golfnettsted brukte imidlertid ord som ”begredelig norsk challengeturnering” og ”sørgelig forestilling for norsk herregolf” i sin omtale av turneringen. At vi har en del å gå på skal jeg være helt enig i, men jeg syns fremdeles dette var en merkelig innfallsvinkel fra en side som vanligvis liker å sammenligne oss med svenskene . . .

I denne turneringen var det 15 svenske spillere i startfeltet, hvorav syv klarte cutten. Fra Norge var det bare undertegnede og Eirik Tage Johansen i feltet, og vi klarte begge cuten og havnet deretter midt på lista.
Foran oss på listen fant man bare en av disse 15 svenskene – den tidligere Europatourspilleren Joel Sjöholm, som for øvrig var en veldig hyggelig spillepartner for meg den siste runden der nede.

Man må selvfølgelig få lov til å skrive det man vil, men jeg ser fortsatt ikke poenget med denne typen svartmaling. Uansett hvor gode eller dårlige vi er, så er vi faktisk det antatt beste som Norge har å by på i herregolfen om dagen. Når man da får til noe som faktisk er ganske akseptabelt, hjelper det ikke på forventingene og folks generelle golfforståelse når ålreite prestasjoner settes i et slikt lys.

Det er knalltøff konkurranse også på Challenge Tour, og vi gjør vårt aller beste for å få til noen gode resultater. Bare det å klare cutten i slikt selskap krever mye solid golf, så jeg tror det er greit å gi folk et litt sunnere perspektiv på hva dette faktisk dreier seg om.

Akkurat når det gjelder å sette ting i perspektiv, så har vi i Team Norway fått oss en god dose av det i år. Audun Grotterød, som er eller har vært mentaltrener for de fleste av oss, har nemlig fått en aggressiv type nyrekreft som virker vanskelig å ta knekken på.

Samtidig som han kjemper sin egen kamp mot denne brutale sykdommen, har Audun vært med å starte Nyrekreftforeningen i Norge. I den forbindelse har han, gjennom sitt nettverk av venner og kjente, allerede hatt en støttekonsert for denne foreningen som ble gitt navnet LYS. At Audun makter å holde på med slikt samtidig som han kjemper sin egen kamp, er intet mindre enn imponerende og står i så måte i stil med hans personlighet.

Dette er en sak som jeg veldig gjerne vil støtte, så jeg har bestemt meg for å arrangere en veldedighetsturnering for Audun og hans nyopprettede organisasjon. For å få dette til å passe med mitt eget og andres program, har vi bestemt at dette skal skje på Drammen Golfbane den 22. august.

Her vil de fleste av de norske proffene, aktive og pensjonerte, være tilstede sammen med en rekke kjendiser fra andre idretter og Norge for øvrig. De spesifikke personene som stiller opp kommer jeg tilbake til litt senere, men det ligger an til at hvertfall fotball, håndball, alpint og hopp vil være representert.

Fra golfen kan jeg røpe at ”pensjonistene” Henrik Bjørnstad, Marius Thorp, Øyvind Rojahn, Knut Børsheim og Per Haugsrud har sagt seg positive til å være med. Jeg regner også med at de fleste aktive fra Team Norway vil være der, men dette må selvfølgelig avventes med tanke på de forskjellige spillernes turneringsprogrammer.

Planen er at idretten og næringslivet skal gå sammen for å skaffe penger til denne sterke saken, og ved hjelp av mange snille mennesker i Drammen Golfklubb, er jeg sikker på at dette vil bli et flott arrangement.
Planen er å snu golfbanen på hodet denne dagen, og i den anledning har vi bestemt at det skal benyttes hull som er dobbelt så store som normalt. I tillegg vil det finnes mange kule konkurranser både på banen og ved klubbhuset, hvor det vil bli mulig å vinne flotte premier av ulike slag.

Det vil også være live musikk i klubbhusområdet før og etter runden, så det finnes med andre ord mange gode grunner til å møte opp også for de som ikke skal delta i selve turneringen.

For å sørge for at dette blir stuerent, har jeg fått med meg en revisor og en økonomidirektør som skal håndtere pengeflyten i samarbeid med hovedsponsor Danske Bank. Verken jeg eller andre skal tjene fem øre på dette – vi gjør alt på frivillig basis for å støtte Auduns sak.

Mer informasjon om denne turneringen kommer snart, og da blir det også mulig for hvem som helst å melde på sine lag så langt plassen rekker. Formatet for turneringen blir Texas Scramble med fem spillere på hvert lag, så jeg regner med at det vil bli noen frekke scorer med tanke på at hullet også blir større enn hva vi er vant til!

Dette er en perfekt anledning til å pleie forhold med kunder, medarbeidere eller venner samtidig som man støtter en god sak. Om man kun ønsker å spille med de man kjenner er det selvfølgelig helt greit, men vi satser også på å få i gang en budrunde for de som ønsker å ha med seg en av proffene på laget!

Takket være banksjef Odd Morten Ramberg i Danske Bank, kan vi nå begynne planleggingen av turneringen ned til minste detalj. Danske Bank i Drammen har vært positive til dette arrangementet fra første stund, og jeg er veldig takknemlig og glad for at vi har dem med på laget.

Det kommer mer informasjon om dette ganske snart, men jeg håper selvfølgelig at golf-Norge i stor grad stiller seg bak dette arrangementet. Mitt mål er at dette skal bli den kuleste og mest givende golfturneringen i Norge i år, og ved siden av egen satsing legger jeg mye tid og energi i å forberede dette.

For de som kunne tenke seg å sponse dette arrangementet på noen måte, eller rett og slett vil vite litt mer, er det bare å ta kontakt med meg på post@joakimmikkelsen.com.

Dette ble etter hvert et langt blogginnlegg etter en periode med dvale, men jeg hadde tydeligvis mye på hjertet.

Jeg kan i alle fall love at jeg er tilbake med nye skriverier igjen neste mandag!

Heia Godset =)

Powered by Labrador CMS