Verdenseneren - Tiger Woods

For de av dere som er på påskeferie alt for langt inne på vidda, eller har hodet begravd for dypt nede i påske-egget, kan jeg informere om at Tiger Woods nå har gjeninntatt tronen som golfens nummer 1!

Publisert

Etter en tøff periode med problemer både på og utenfor golfbanen har Tiger Woods kjempet seg tilbake til toppen av verdensrankingen, hvor han etter min mening helt klart hører hjemme.

Med 77 PGA Tour titler, 14 majors, 3 US Amateurs og 3 US Juniors har Mr. Woods en CV som ingen av nåtidens golfspillere kan måle seg med.

Tiger, som kanskje er aller mest kjent for sine fantastiske recovery slag, samt evnen hans til å senke avgjørende putter, klarer å gjøre en i utgangspunktet «treg» sport, fantastisk underholdene å se på.

Man kunne nesten skrevet en endeløs liste over imponerende sider ved golfen til Tiger, men en egenskap jeg synes stikker seg ut, er hvor dyktig han er til å manøvrere ballen sin rundt banen når han først har tatt ledelsen. Og hvor ofte han klarer å vinne!

Tiger er kjent for å være en veldig offensiv spiller som ikke er redd for å ta sjanser. Men samtidig er han heller ikke redd for å spille konservativt en sen søndag ettermiddag, om han ser at det er alt som trengs for å ta seieren.

Ved å velge 3-wooden eller et langt jern fra tee, og spille mot midten av greenen på de fleste innspillene, minimerer han risikoen for «store sifre» samtidig som han fortsatt er god nok med putteren til å gjøre noen birdies.

Her tror jeg de fleste amatører, og også mange proffer kan ha mye å lære. Om man prøver å imitere «Sunday-Tiger» og dermed spiller litt mer konservativt enn vanlig, ser man fort at man kan gjøre dette vanskelige spillet litt enklere for seg selv.

For eksempel:

En øvelse (treneren min) Magnus har fått meg til å gjøre på flere av mine treningsrunder, er å gå ut med kun et mål: nemlig å treffe alle 18 greenene «in regulation».

For å ha best mulighet til å klare dette, sikter jeg midt på greenen på hvert eneste hull, uavhengig av hvor flagget står, litt sånn som Tiger gjør hver gang han leder en stor turnering.

Man skulle kanskje tro det var kjedelig å ikke få lov til sikte på pinnen hele tiden, men man merker veldig kjapt at det egentlig er ganske kult. Denne litt mer konservative tankegangen gjør at man automatisk spiller med større feilmarginer, slik at selv mange av de dårlige slagene ofte ender opp på greenen.

Etter hvert som man begynner å mestre denne spillestrategien ser man kjapt at man ofte gjør færre store feil pr. runde, og man har klarer å gjøre denne håpløst krevende sporten noe enklere.

Selv om man spiller konservativt, blir sluttresultatet ofte også forbausende bra, fordi man gir seg selv hyppige birdie-sjanser og færre vanskelige slag rundt greenen som ofte kan mislykkes.

Følg med på Tiger neste gang han leder med et par slags margin, så skal du se at han oftest velger det «safe» over det risikable.

Kanskje noe å prøve ut når snøen har smeltet?

Anders

Powered by Labrador CMS