– Det hadde vært veldig gøy å gå i en av de siste ballene foran hjemmepublikummet på søndagen, det er et av sesongens mål.

 Elias Bertheussen har nå vært proff i ett år, og har allerede rukket å smake på noen av utfordringene med det å stå på egne ben. Norsk Golf møtte den 21 år gamle trønderen på Drammen Golfklubb, der han er på en av de mange snarvisittene det blir til kjæresten midt i det tette turneringsprogrammet.

Han er nettopp hjemme etter noen tunge dager på jobb på Challenge-touren i Frankrike. Straks setter han kursen mot Belgia for forhåpentligvis fire nye dager på jobb. Som flere norske proffer har erfart før ham, kan det å være alene på touren være en brutal tilværelse. Som en del av forbundets Team Rio-satsing har han heldigvis sluppet å reise alene så langt, noe han er veldig glad for.

– På sikt ønsker jeg å ha budsjetter som tillater at jeg har med meg noen de få ukene det er snakk om å reise alene. Når man kommer hjem og det har gått litt tungt en runde, er det godt å ha noen å snakke ut med. Jeg tror det er veldig vanskelig å komme hjem fra en litt dårlig og kald dag og låse seg inn i egne tanker, og så ut på banen igjen og prøve å gjøre det bra igjen dagen etter.

Valgte bort skole

– Jeg var ikke gira på fire år til med skole akkurat da. Jeg følte jeg måtte ta et valg. College er på mange måter en middelvei mellom skole og golf, men jeg er ikke noe glad i å gjøre ting halvveis. College er absolutt ikke dumt, men man må være klar for å gjøre to ting samtidig. Jeg ville gi meg selv en ordentlig sjanse som golfspiller og se hvordan det gikk. Jeg har aldri angret på det valget. Jeg var orientert om at forbundet skulle starte opp Team Rio, og da jeg fikk signaler om at jeg ville være en del av det, var jeg i hvertfall glad for valget jeg tok. 

Tilværelsen som golfproff krever en enorm porsjon selvdisiplin. I tillegg til 60-65 timer trening hveruke må man også sørge for at man har til mat på bordet. Med uforutsigbare inntekter er det viktig å finne gode samarbeidspartnere som gjør at man kan fokusere hundre prosent på golfen, når man er ute på turnering.

–Jeg har gjort en del på egenhånd, men har også fått en del hjelp fra støtteapparatet mitt. Det handler om å bruke det nettverket man har – hvem kjenner man, og hvem kjenner hvem? Overfor sponsorene er det også viktig at man kan yte noe tilbake. Jeg er stolt over måten jeg har fått det til på.

I år som i fjor blir Elias sine to konkurransearenaer Ecco- og Challenge Tour. Det var i fjor han fikk sin Challenge Tour- debut, og med seks turneringer på pro- grammet, klarte han cuten i fire av dem. Det sikret ham en kategori pa

årets Challenge Tour, og med wild-cardene forbundet får byttet til seg i tillegg regner han med å få spilt 12-13 turneringer på årets tour, omlag halvparten av det fulle programmet.

Viktig med frikort

Og det er nettopp wild cards som gjør det så viktig at det fortsettes å arrangere Challenge Tour-turneringer i Norge, slik at han og andre unge håpefulle nordmenn kan få et ekstra dytt inn i proffkarrieren. Takket være wild-cardene han mottok, kan han i år kjempe om en plass blant Europas ypperste golfelite.

– Challenge har vært utrolig viktig for meg og for oss. Jeg tror ikke alle forstår hvor viktig det er. Det gir oss muligheten til å bytte til oss wild cards og gir oss en flying start på profflivet. Uten Challenge Tour måtte vi gått hele veien gjennom Nordic League og Challenge Tour – nå kan vi ta en snarvei.

– Er det nødvendigvis en fordel å komme raskt på Europa-touren, eller har man godt av noen modningsår? 

– Det spørs helt fra spiller til spiller. Noen har nok godt av noen ekstra år, men man har også eksempler på dem som har klart seg bra rett opp. Det er uansett veldig moti- verende å se hva Knut Børsheim presterte i fjor. Han hadde ikke en gang kategori på Challenge Tour ved starten av året, men fikk muligheten med wild cards. Han viste at veien opp kan være kort når man først begynner å spille bra. Men det er veldig viktig å få gode plasseringer når man spil-ler godt.

På herresiden er det for tiden tørketid med norske spillere som presterer på inter- nasjonalt toppnivå. Elias tror likevel ikke veien dit er uoppnåelig, og at mye vil løsne om Børsheim får selskap av flere spillere på Europa-touren.

– Jeg tror kulturen i Norge er ganske bra nå. Om Knut begynner å levere på Europa- touren, vet vi gutta bak ham at vi er ikke mye dårligere. Jeg tror det er det som man- gler. Svenskene har ikke så veldig mye bedre geografiske forutsetninger enn oss for å være bedre, men de er flere og har flere som har lyktes. Når man spiller med dem som er bedre enn deg, blir man dratt med i en positiv sirkel. Det hadde vært mye lettere for Knut å være komfortabel med å prestere på Europa-touren om tre-fire andre nordmenn også var med. Da blir det mye mer naturlig å prestere på det nivået man er på.

–Begynner flere å prestere, blir ringvirkningene også mer positive i media.Har man flere nordmenn med seg, og bare én får til en god plassering, er det på han ene fokuset vil ligge. Da kan det bli lettere for de andre å legge nedturene bak seg.

Krevende tour

– Det har vært mye å henge fingrene i. Jeg har hele tiden hatt en jevn utvikling, men jeg satte meg ned og så at hvis jeg skulle til det nivået jeg mener som skal til for å bli god på de store tourene, så måtte jeg først og fremst gjøre noe med driveren.

Utover kvaliteten på startfeltene beskriver han banene som den største overgan- gen fra Nordic League til Challenge Tour.

–Banene krever mye mer fra tee, og man har problemer på begge sidene. Selv om jeg spilte greit i fjor, så jeg raskt at det var noe jeg måtte jobbe med. På Ecco Tour er det ikke like seig rough, fairwayene er bre-dere, og ofte er det en ”bail-out-side” man kan slå ballen til.

Sammen med sin nye trener Darren Webster Clarke laget de en plan for hva som måtte gjøres. Elias har i en årrekke trent sammen med sin lokale trener Tom Vollan hos Trondheim Golfklubb. Nå har han i likhet med flere av sine Team Rio- lagkamerater blitt tatt under ToppGolf-akademiet i Bærum sine vinger. At flere spillere i stallen har samme trener ser han på som utelukkende positivt.

– Anders Kristiansen har trent med Darren lenger enn meg, så når jeg trener med han, kan også han hjelpe meg. Treningsgruppen til Team Rio fungerer bra, og vi får bra matching mot hverandre. Vi passer også på å gi hverandre pepper når noen slår et dårlig slag. Jeg håper det bærer frukter, jeg føler meg veldig privilegert som får holde på med dette.

Vil prøve seg i Asia

– Hva er målet for sesongen? 

–Målet er topp-80 på pengelisten på Challenge Tour, da vil jeg få spilt det som er av turneringer neste år. Jeg tipper jeg også kommer til å spille Asia-kvalet i vinter, og helt sikkert også Europatour-kvalet. I løpet av Europatour-sesongen er det en rekke turneringer man får spilt med Asiatour-kategori.

– Så om du klarer Asiakvalet flytter unge Bertheussen til Kina?

– Haha, der hadde det i hvertfall vært en fordel å slippe å reise alene! Men det er absolutt en bra mulighet å spille i Asia. Det er uansett ikke dumt med kategori der, og hvem vet, plutselig står man med kortet i hånda neste år.

Startskuddet for Norwegian Challenge nærmer seg med stormskritt, og naturlig nok er det turneringen på Byneset Elias gleder seg mer til enn noen annen i 2012. Det var her navnet hans ble kjent for golf- Norge gjennom seieren i junior-NM for fire år siden, men med bokførte turneringsrunder på banen på alt fra syv under til syv over par blir det vanskelig å si hva man kan forvente seg av 21-åringen.

–Det er ikke ofte man har muligheten til å ligge hjemme på gutterommet og spille en stor turnering samtidig. Jeg kommer til å forberede meg mye i forkant av turneringen, og håper så mange som mulig kom- mer for å se på. Jeg gleder meg veldig!

Artikkelen ble publisert i Norsk Golf #4 2012