I England: Christian Døvle

The Open 2012 ble en klassiker for historiebøkene. Vanskelige flaggplasseringer, frisk vind og harde greener preget søndagens scorer, da Royal Lytham & St. Annes omsider skulle vise sitt sanne ansikt. 

Sør-afrikaneren startet runden fem bak Scott, og holdt seg under radaren store deler av runden mens han sakte men sikkert nærmet seg australieneren.

Med en av karrierens viktigste birdier på det siste hullet satte han presset på Scott, som nettopp hadde bokført dagens sjette bogey på det 17. hullet. På det tidspunktet var det helt likt mellom de to, og plutselig var Scott avhengig av par på det 18. for å tvinge Els ut i omspill. 

Så slo han utslaget i en av de fryktede fairwaybunkerne.

Med ballen liggende tett opptil bunkerveggen, måtte Scott bite i det sure eplet og chippe seg ut sidelengs.

Der stod han over en up-and-down fra 150 meter for å holde drømmen om sin første major i live.

Med et solid innspill var han avhengig av å senke par-putten på tre meter for å forlenge turneringen til omspill. Men ballen rullet forbi på den lave siden, og den fjerde bogeyen på rad var et faktum.

Seieren gikk opp for Ernie, da han fra treningsgreenen 100 meter unna kunne høre publikumsmassenes kollektive sukk på vegne av Scott. Dermed kunne han juble for sin andre The Open-tittel, sin fjerde majortriumf, og hans første major på ti år.

Els har vært en av de store favorittene blant det engelske publikummet denne uken, og benyttet anledningen til å spøke da han holdt sin seierstale med det berømte Claret Jug i hånden.

– Jeg vet ikke hvorfor de heiet så mye på meg denne uken, om de gjorde det for å være snille, eller om de faktisk trodde jeg hadde reell en mulighet.

Els har vært langt nede mentalt de siste par sesongene, spesielt med putteren. 42-åringen har vært tvunget til å grave dypt, og foretatt store endringer for å finne tilbake touchen på greenene. Utstyrt med ny puttertrener og mageputter har resultatene endelig begynt å komme de siste par månedene. Nå kan Els nyte golfen igjen, og forhåpentligvis gå tilbake til å være «The Big Easy».

– Jeg var ganske langt nede en periode, og har vært veldig streng med meg selv. I mars så jeg ut som en idiot på greenen, og folk lo og vitset på min bekostning, og sa jeg bare kunne pakke sakene. Hele målet med alt arbeidet har vært å putte slik jeg gjorde under press på back nine og det siste hullet i dag. Å sitte her med trofeet nå er veldig tilfredsstillende. På dette tidspunktet i fjor trodde jeg ikke at jeg noensinne hadde muligheten til å vinne en major igjen. Det er først de siste to månedene jeg har begynt å se noen bedre tegn og begynt å tro på meg selv igjen.

Han forteller at han hadde sin autistiske sønn Ben i tankene da han rullet i putt etter putt på de siste ni hullene.

– Jeg vet at Ben ser på, og jeg hadde han i tankene under mange slag i dag. Han elsker når jeg slår golfballer, og han er alltid der når jeg trener. Han elsker å se ballen som flyr, og lyden av slagene. Jeg ønsket å gjøre ham glad i dag, og jeg senket mange putter for ham. 

Nå håper Els hans gode venn Adam Scott klarer å la være å være for streng med seg selv, slik han selv har vært når han har rotet bort seiere tidligere.

– Slik det lå an håpet jeg i bestefall på omspill. Jeg føler virkelig for «Scottie». Jeg har vært der før selv, og rotet bort majorturneringer. Jeg håper bare han ikke tar det så hardt som jeg gjorde.

Els var ikke den eneste som følte for Scott. Rory McIlroy, som selv har vært i samme situasjon da han rotet bort The Masters-seieren i 2010, kom med noen støttende ord på sin Facebook-profil etter runden.

– Vet hvordan Scott har det nå, og det er ikke bra. Men han kommer tilbake, han er for god til å ikke gjøre det!

McIlroy slo som kjent knallhardt tilbake etter nederlaget i Masters med å vinne U.S. Open bare noen uker senere. Så gjenstår det å se om Scott klarer å gjøre det samme når PGA-mesterskapet braker løs på Kiawah Island 9. august.

Scott vant mange nye fans for sin verdige oppførsel etter søndagens nederlag. Australieneren var naturlig nok langt nede etter å ha rotet bort seieren, men tok det hele tilsynelatende med fatning.

– Det hele har nok ikke sunket inn riktig ennå, jeg håper bare jeg klarer å riste det av meg så fort som mulig. Jeg har aldri vært i denne situasjonen før, så jeg får bare vente å se. Jeg er en optimistisk fyr, og håper jeg kan ta med meg alt det gode jeg har gjort denne uken videre til de neste turneringene.

Seieren løfter Els fra 40. og helt opp til 15. plass på verdensrankingen. Apropos verdensranking er Tiger Woods nå oppe på andreplass, som med søndagens pallplassering henviste Rory McIlroy og Lee Westwood til henholdsvis 3.- og 4. plass. Woods startet dagen fem bak Scott, men spilte seg ut av seierskampen med en trippelbogey tidlig i runden.

Muirfield utenfor Edinburg i Skottland er arena for neste års utgave av The Open Championship. Det var der Ernie Els tok sin forrige Open-seier i 2002, og han gleder seg allerede.

– Jeg kan ikke vente. De neste fire majorene blir fantastiske. Vi skal spille noen fantastiske baner, og Muirfield har alltid vært min favoritt. Alt er «groovy» igjen!

I mellomtiden håper han at han kan nyte en drink fra Claret Jug-trofeet sammen med sitt store forbilde Nelson Mandela, som var den første personen han takket etter runden. 

– Jeg lå og dagdrømte til morgenen i dag, og begynte plutselig å tenke på Mandela. Jeg fortalte meg selv at jeg måtte takke ham om jeg på et eller annet vis skulle klare å vinne i dag. Jeg vokste opp under apartheid-tiden og skiftet til et demokrati. Rett etter at han ble president var jeg den første som vant en major. Han ringte meg etter seieren, og han har betydd mye for meg i livet mitt. 

Hva blir The Open 2012 husket for: Ernies triumf eller Scotts sammenbrudd? Bruk kommentarfeltet under og si din mening!