NB! Vet du ikke hva greenfeeoverenskomsten er? Da bør du lese denne artikkelen først: 

Dette er debatten om greenfeeoverenskomsten

Greenfeeoverenskomsten – bestemmelsen som sier at klubbene plikter til å akseptere gjestespill – ble innført i Norge i 1992, på et tidspunkt da golfen var i kraftig vekst og man ønsket å sikre tilgang til banespill for alle nye spillere som kom og investerte betydelige summer i medlemskap og aksjer. 

Nå mener imidlertid en rekke klubber at greenfeeoverenskomsten har gått ut på dato og ønsker full kontroll over sitt eget anlegg. På golftinget 11. og 12. november skal klubbene stemme over om den skal beholdes eller ikke.

Les også: 11 klubber om greenfeeoverenskomsten – derfor er de uenige 

Ingen av de 30-talls klubbene Norsk Golf har pratet med, har uttalt at de planlegger å stenge noen ute fra banen sin dersom greenfeeoverenskomsten fjernes, ettersom de er avhengige av alle inntekter de kan få. En fjerning av greenfeeoverenskomsten betyr likevel at golfklubbene står fritt til å bestemme over sitt eget anlegg – og blant annet styre hvem de tillater som greenfeespillere på banen sin.

Men har de lov til det? Vi tok kontakt med Konkurransetilsynet og sjekket.

– At man tidligere har hatt et greenfeesamarbeid som man plutselig går bort fra, er i seg selv ikke noe brudd på konkurranselovgivningen. Hvis denne greenfeeoverenskomsten er noe klubbene ønsker å gå vekk fra, står de i utgangspunktet fritt til det. Så fort noen klubber eventuelt etter å ha snakket sammen begynner å utelukke visse kunder fra visse klubber, for eksempel disse «postkasseklubbene», begynner man derimot å bevege seg over i en gråsone, sier Sven Heidar Larsen, seniorrådgiver i Konkurransetilsynet, til Norsk Golf.

Han vurderer saken slik at klubber vil stå fritt til å bestemme hvem de akspeterer på banen sin, men med et viktig men:

– I et marked står du i utgangspunktet fritt til å velge hvem du skal tilby dine tjenester til, og klubbene får vurdere selv hva som er mest rasjonelt for dem. Men så fort klubbene går sammen og begynner å diskutere seg imellom at medlemmer fra klubb X eller klubb Y skal nektes tilgang eller betale en høyere greenfee, er det et overtramp. Da samarbeider aktørene om å begrense konkurransen.

– Så en gruppe klubber eller medlemmer av en bransjeforening har ikke lov til å komme til en felles enighet om at spillere fra de såkalte «postkasseklubbene» ikke skal få tilgang til banen eller betale høyere pris?

– Nei. Hovedregelen er at man kan styre over egen butikk, men ikke planlegge sammen med andre. Med en gang du begynner å samarbeide med noen andre om noe som begrenser konkurransen, er du godt på vei over i «gråsonen», sier Heidar Larsen.

– Hva defineres som et samarbeid? Omfatter det kun juridisk bindende avtaler som er nedfelt sort på hvitt?

– Mange av sakene vi har på bordet her i Norge eller i EU-systemet, er avtaler og samarbeid som ikke er skrevet ned, og hvor man bare har avtalt noe muntlig. Dette er gjerne ulike former av «gentlemen’s agreement». Det trenger ikke være en juridisk formalisert avtale. Det holder at to golfklubbledere sitter i baren og tar en øl sammen etter golftinget og blir enige om at spillerne fra enkelte klubber skal stenges ute.

– Hva skjer hvis man blir tatt i å bryte konkurranseloven?

– Man risikerer overtredelsesgebyr, som kan være inntil ti prosent av foretakets omsetning for et år. I ytterste konsekvens kan de involverte personene straffes med fengsel inntil tre år, og med fengsel inntil seks år ved særdeles skjerpende omstendigheter, selv om dette ikke har vært brukt i Norge de siste årene. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kritisk til forslag om medlemstak og minimumssatser

For syv år siden gikk en gruppe på 50 svenske golfklubber sammen for åregulere greenfeeavgiftene. Klubbene ville at alle klubber skulle ta en høyere greenfeeavgift fra spillere fra Söderköpinge, AIK, Vikbolandet og fire klubber til som tilbydde «billige medlemskap». Konkurrensverket (konkurransetilsynet i Sverige journ.anm) anså dette som et brudd på konkurransereglene.

Heidar Larsen sier utfallet nok hadde vært det samme i Norge, selv om han ikke kjenner denne saken konkret.

Hva som skal gjøres med greenfeeoverenskomsten, har vært ute på høring blant alle golfklubber i Norge gjennom sommeren. Flere klubber har benyttet anledningen til å komme med forslag til mulige løsninger for å ta opp konkurransen med klubbene som profiterer på store andel fjernmedlemskap.

Norsk Golf vet at noen har foreslått både minimumssats på medlemskontingenter og tak på maksimalt antall tillatte medlemmer for klubber med 6-, 9- eller 18-hullsbane.

– Med forbehold om at jeg ikke kjenner de faktiske eller juridiske detaljene i greenfeeoverenskomsten inngående, ser slike forslag ut til å være i strid med konkurranseloven. Ved første øyekast ser dette ut som samarbeid mellom foretak som har til formål å begrense konkurransen, sier Heidar Larsen.

Les også: Sverige fjernet greenfeeoverenskomsten i 1998: – Det har gått helt fint