– Det får blodet mitt til å koke
Feil baneoppsett fører til stigmatisering av kvinnegolf, mener profilert golfekspert. Det er lengdene, ikke ferdighetene som skiller.
Hele tolv ganger har det blitt registrert rundet på 50-tallet på PGA-touren. Til sammenligning står Annika Sörenstams 59-runde for 20 år siden fortsatt som historiens eneste på LPGA-touren.
Hvorfor?
I en lengre artikkel publisert på Golfweek.com denne uken, rettes søkelyset mot det de mener er urettferdig baneoppsett for LPGA-spillerne sammenlignet med PGA-touren.
Mens drivede greener på par 4-hull og jernslag inn på andreslaget på par 5-hull er vanlige syn på herresiden, er det å «legge seg opp» ofte det eneste alternativet for LPGA-spillerne.
Når folk skrur på TV og jeg hører folk si: «Wow, de slår 3-wooder inn på par 4-hull og klarer ikke nå par 5-hullene», er det en fordom som er veldig upresis. Brandel Chamblee
Golfweek peker på at selv en langtslående spiller som Brittany Lincicome kun når én eller to par 5-hull på to slag hver uke på LPGA-touren, men aldri med en av jernkøllene sine.
– Hvorfor har det ikke vært en 59-runde på LPGA-touren siden Annikas? Jeg tviler på at noen hadde klart å bryte 60 på herrenes tour hvis de spilte baner som var 8000 yards (7312 meter), sier Golf Channels ekspertkommentator Brandel Chambelee.
Chamblee er blant dem som lenge har ment at banene på LPGA-touren er alt for lange. Han mener at hvis man tar hensyn til damene og mennenes forskjell i gjennomsnittlig slaglengde fra tee, som utgjør cirka 35 meter, og også tar høyde for høyden på ballbanen og spinn-raten på ballen som kreves for at kvinnene skal kunne matche herrenes gjennomsnittlige avstand til hullet på innspillene, spilles banene på LPGA-touren i snitt nesten 400 meter for lange.
Chamblee mener det største problemet med den store forskjellen i baneoppsett er at det fører til stigmatisering av kvinnegolf.
– Når folk skrur på TV og jeg hører folk si: «wow, de slår treerwooder inn på par 4-hull og klarer ikke nå par 5-hullene», er det en fordom som er veldig upresis. Det får blodet mitt til å koke, sier Chamblee til Golfweek.
(Artikkelen fortsetter under)
Golfweek har intervjuet et et titalls LPGA-spillere i forbindelse med saken. De er samstemte i at forskjellene i baneoppsettet tidvis kan få det til å se ut som om damene og herrene spiller to forskjellige idretter.
– Tenk på hvor mye som snakkes om Bryson Dechambeaus lengder. Tenk om vi kunne se Anne van Dam på et lignende baneoppsett. Det ville ha vært så kult, sier tidligere verdensener Lydia Ko til Golfweek, og legger til:
– Vi ønsker å vise frem talentet vårt, men noen ganger får vi ikke mulighet til det på grunn av måten hullene er satt opp.
Melissa Reid viser til en samtale med Rory McIlroy, som fortalte henne at han når minst tre par 5-hull hver uke. Og ofte med bare et mellomlangt jern i hånda.
– Jeg forstår det bare ikke, sier Reid.
Ifølge Golfweek-journalist Beth Ann Nichols er det «ingen mer kostnadseffektiv måte for LPGA-touren å umiddelbart øke underholdningsverdien på sitt produkt enn å sette opp baner som gir kvinnene mulighet til å score lavt.»
– Det er på tide med forandring, konstaterer hun.
