NB! Vet du ikke hva greenfeeoverenskomsten er? Da bør du lese denne artikkelen først: 

Dette er debatten om greenfeeoverenskomsten

Greenfeeoverenskomsten – bestemmelsen som sier at klubbene plikter til å akseptere gjestespill – ble innført i Norge i 1992, på et tidspunkt da golfen var i kraftig vekst og man ønsket å sikre tilgang til banespill for alle nye spillere som kom og investerte betydelige summer i medlemskap og aksjer. 

Nå mener imidlertid en rekke klubber at greenfeeoverenskomsten har gått ut på dato og ønsker full kontroll over sitt eget anlegg. På golftinget 11. og 12. november skal klubbene stemme over om den skal beholdes eller ikke.

Norsk Golf har gjennom de siste ukene hatt en ringerunde til norske golfklubber for å høre hva de mener bør gjøres med greenfeeoverenskomsten. Selv om meningene har vært delt om hva som bør gjøres og hva konsekvensene av å fjerne den vil være, har partene hatt én ting til felles:

Ingen av de 30-talls klubbene vi har vært i kontakt med, har foreløpig uttalt at de kommer til å nekte medlemmer fra enkelte klubber tilgang til deres bane. 

En fjerning av greenfeeoverenskomsten betyr nemlig i teorien at klubbene HAR denne muligheten, og flere småklubber i distriktene har uttrykt sin bekymring for at deres medlemmer kan bli nektet adgang når de besøker store klubber.

Les også: 11 klubber om greenfeeoverenskomsten – derfor er de uenige 

Greenfeespill i Sverige utgjør nesten en tredjedel av alle spilte runder

I Sverige fjernet de greenfeeoverenskomsten for 29 år siden. Assisterende generalsekretær i SGF, Bo Bengtsson, sier til Norsk Golf at det har vært helt uproblematisk.

– Siden den gang har hver golfklubb eller hvert barneselskap bestemt over sine egne baner med hvilke regler og priser som skal gjelde for greenfeespill. Klubbene kan ha reserverte tider for medlemmene, spesielle bookingsregler for gjester, ulike avgifter ved booking eller handicapregler, for eksempel maks 36 i handicap for spill på banen på lørdager mellom klokken 9 og 15. Det er også mulig for klubbene å åpne banene for pay-and-play, det vil si for medlemmer som ikke er medlemmer av noen golfklubb. Den gruppen er fortsatt veldig liten, ettersom golferne ønsker Golf-ID (Sveriges versjon av Golfbox journ.anm) og handicap, og de fleste er derfor medlem av en klubb, sier Bengtsson til Norsk Golf.

Mye av dette er muligheter norske klubber allerede har i dag gjennom bookingsystemet Golfbox.

(Les greenfeeoverenskomsten i sin helhet her – PDF)

Bengtsson sier det ikke er noen svenske klubber som har uttrykt misnøye etter at greenfeeoverenskomsten ble fjernet. Tvert imot fortsetter klubbene å ønske alle inntekter velkommen.

– Selv om vi ikke har noen formell greenfeeoverenskomst, er alle svenske baner åpne for vanlig greenfeespill. Det har fungert veldig bra helt siden 1988. Alle vil ha et utbytte, og alle klubber og baneeiere er avhengige av inntektene fra greenfeespill. Det spilles cirka to millioner greenfeerunder i året i Sverige, det vil si 28-29 prosent av alle runder, sier Bengtsson.

50 svenske klubber brøt konkurransereglene

Da greenfeeoverenskomsten ble foreslått fjernet på golftinget i 2015, var noe av bakgrunnen misnøye over at enkelte klubber har definert greenfeeoverenskomsten som en forretningsidé, og siden den gang har salg av billige greenfee- og fjernmedlemskap skutt i været.

I Sverige pågår den samme debatten – også uten en greenfeeoverenskomst.

Bo Bengtsson understreker at selv om en fjerning av greenfeeoverenskomsten kan gi klubbene flere muligheter til å bestemme over sitt eget anlegg, er klubbene fortsatt nødt til å ta hensyn til generell konkurranselovgivning.

For syv år siden gikk en stor gruppe svenske klubber sammen for å forsøke å ta høyere greenfeeavgift fra medlemmer fra enkelte klubber. Det ble raskt slått ned på.

– Et 50-talls klubber forsøkte å gå sammen for å regulere greenfeeavgiftene. Klubbene ville at alle klubber skulle ta en høyere greenfeeavgift fra spillere fra Söderköpinge, AIK, Vikbolandet og fire klubber til som tilbydde «billige medlemskap». Det kostet mellom 350 og 500 kroner å være med i disse klubbene. Konkurrensverket (konkurransetilsynet i Sverige journ.anm) anså dette som et brudd på konkurransereglene.

– Klubbene har ikke lov til å samarbeide om prisnivåer, rabatter eller straffeavgifter som har til hensikt å begrense konkurransen mellom klubbene, sier Bengtsson til Norsk Golf.

Hva som skal gjøres med greenfeeoverenskomsten, har vært ute på høring blant alle golfklubber i Norge gjennom sommeren. Flere klubber har benyttet anledningen til å komme med forslag til mulige løsninger for å ta opp konkurransen med klubbene som profiterer på store andel fjernmedlemskap.

Norsk Golf vet at noen har foreslått både minimumssats på medlemskontingenter og tak på maksimalt antall tillatte medlemmer for klubber med 6-, 9- eller 18-hullsbane.

Konkurransetilsynet har tidligere advart mot slike løsninger og henvist til paragraf 10, som forbyr samarbeid mellom foretak som har til formål eller virkning å begrense konkurransen.