Tekst: Christian Døvle Foto: Benjamin Ward

 

Den lave vintersolen har nettopp krøpet over fjelltoppene. Nordavinden biter i kinnene. En tålmodig havørn patruljerer himmelen i store sirkelbevegelser, og speider ned mot dagens fangst. Bølgene fra Norskehavet skyller opp til roughkanten på det som snart skal bli det nye hull 1.

 

Vi er på Lofoten Golf Links for å møte Frode Hov – drivkraften bak en av Norges mest unike golfbaner.

 

Inne i klubbhuset bygget opp av gamle brakker, møtes vi at et smil som gjør den lyse februarmorgenen enda litt lysere. Wenche Lesniak i klubbhusresepsjonen har satt i gang kaffetrakteren, og roper inn til Frodes kontor vegg i vegg med kjøkkenet så vi skvetter til.

 

– Jeg ser dere har møtt Wenche alt, smiler Frode Hov ute av kontoret. Han legger armen rundt Wenches skuldre.

 

– Wenche er vår superkvinne. Jeg kaller henne for ”moren” her. Hun er hjertet i denne virksomheten. Hun gjør alt fra å koke kaffen til å dra på reiselivsmesser i utlandet for å markedsføre oss ut mot de store operatørene. Det er hun som reiser mest av oss.

 

– Nå meg jeg bare få henne til å begynne å spille golf også!

 

Frode lener seg over datamaskinen ved siden av kassaapparatet, og klikker på en bokmerket nettside for nordlysvarsel. På skjermen flimrer animasjonen av et grønt belte over den nordlige halvkule. Under animasjonen står en skala som går  fra en til ni. I dag viser måleren fem.

 

– Oi oi oi, sier Frode. Det er visstnok det kraftigste nordlys-varselet så langt denne vinteren.

 

I spisestuen er bordet dekket for et tredvetalls personer. I kveld venter Frode og Wenche en gruppe engelske turister. De har tatt tog helt opp til Bodø, båt derfra og videre til Svolvær. Og i kveld skal de få oppleve nordlyset. Forhåpentligvis.

 

– Turistene som kommer hit er veldig opptatt av nordlyset. Dette er et av de beste stedene i hele Nord-Norge å se nordlyset på. Vi er vendt rett ut mot nord, og det er nesten ingen lysforurensning her. Vi er heldige som kan se det selv når det lyser veldig svakt, forklarer Frode.

 

I januar var nordlyset synlig hele 26 netter. Fenomenet kalt aurora polaris forekommer når solvinden er kraftigere enn normalt, og store elektriske utladninger slenger elektrisk ladete partikler mot jorden. Nordlyset er et av de viktigste trekkplastrene når folk reiser langveisfra og opp til Gimsøy.

 

– Når synes du selv det vakreste lyset er?

 

– Jeg elsker august, selv om det da er verken nordlys eller midnattssol. Det er den første måneden uten midnattssol, og det er en helt spesiell stemning. Det er rett og slett bare slående vakkert, smiler Frode og myser ut vinduet i kafeteriaen mot den eldre mannen som er i ferd med å hulle ut på hull 9.

 

 

(Reportasjen fortsetter under bildet)

 

 

SNART 18: Frode inspiserer det som skal bli den nye 18-hullsbanen på Lofoten Golf Links. (Foto: Benjamin A. Ward)

 

 

Ambisjoner siden oppstart

 

De første hullene på Lofoten Golf Links stod ferdig i 1998, og siden da har banen blitt utvidet litt etter litt. Ideen til en golfbane kom fra en venn av Frodes far. Han presenterte ideen for familien da Frode var 15 år, og på begynnelsen av 90-tallet begynte man jobben med å få en golfbane på Gimsøy. De fikk området regulert, men prosjektet ble lagt på is da finansiering ikke kom på plass.

 

Frode Hov flyttet samtidig til Lillehammer for å studere reiseliv. Da han kom tilbake igjen, var det han som tok opp arbeidet med planlegging av ny bane for å oppfylle løftet han hadde gitt sin nå avdøde far.

 

Denne gangen ble lokale investorer med på laget, og under midtnattsolen i juli 1998, fikk bygdas ordfører æren av å slå det første slaget på den nye sekshullsbanen.

 

– Det var kjærligheten til stedet og plassen her, og ikke kjærlighet til golfen i seg selv som gjorde at golfprosjektet ble påbegynt, sier Frode.

 

Selv under den spede begynnelsen i 1998 var ambisjonene skyhøye.

 

– Målet er å løfte dette til å bli en nasjonal attraksjon, både for norske og utenlandske turister som kommer for å oppleve noe helt unikt. Dette var ideen helt fra starten av. Tanken har hele tiden vært å skape noe som skaper trafikk og næring til området.

 

 – Nå har jeg med tiden blitt veldig glad i golf da, legger han til.

 

Lofoten Golf Links fikk et gjennombrudd for tre år siden, da investeringsfondet SIVA – det statseide selskapet for industrivekst, sperret øynene opp for den uslepne diamanten i vannkanten. Frode sier det ikke hadde vært bygging av noen 18-hullsbane hadde det ikke vært for SIVAs store investering.

 

– Jeg føler meg privilegert som får lov til å jobbe med dette og styre et slikt prosjekt. Det er unikt. Det bygges ikke mange golfbaner, og dette er et veldig spesielt prosjekt.

 

– Hadde det ikke vært for SIVA hadde ting roet seg ned nå for min del, og det hadde bare blitt en nihullsbane.

 

Rolig er imidlertid alt annet enn det man kan kalle Frodes arbeidshverdag. Han er leder for turoperatøren 68 grader Lofoten, som omfatter både golf, hytte- og hotellutvikling.

 

­­– Du er en mann med mange baller i luften? Det blir ikke for mange baller?

 

– Jeg var med på å dra dette i gang, men det er selskapet som i holder i det, og vi er flere som jobber med dette. Men ja, det er mye hardt arbeid med mange arbeidstimer og lange dager. Men så er det veldig artig også. Dette er ekstremt motiverende, og ingen kjedelig arbeidsplass.

 

Frode er i dag singel og uten barn. Han hadde samboer inntil noen måneder siden, men sier det ikke var mangel på fritid som gjorde at det skar seg.

 

– Alt jeg gjør oppleves ikke som arbeid. Jeg begynner å kjede meg hvis jeg ikke får jobbe med ideer og utvikling. Jeg liker å jobbe med prosjekter som påvirker både mitt og andres liv.

 

Frode tar en siste slurk fra kaffekoppen.

 

– Skal vi dra opp og hilse på hestene?

 

 

Kontakt med naturen

 

Bare et par hundre meter opp veien ved klubbhuset ligger Hov hestegård. På hver sin side av gårdsplassen står to gule trehus – et stort og et mindre. Frode har flyttet inn i det store huset, mens hans mor bor i det andre. Det var på denne gården han vokste opp.

 

Det knaser under føttene av knusende is mens vi spaserer mot inngjerdingen der Frodes islandshester står. De står på den andre av inngjerdingen, men de oppmerksomhetssyke og kontaktsøkende hestene bruker ikke mange sekundene på å omringe oss når de ser det er ”pappa” Frode kommer.

 

– Dette her er ”Siff,” sier Frode og gir ham et smask midt på mulen.

 

”Maia” står bak ham, og gjør sitt for å heller rette Frodes oppmerksomhet mot henne.

 

– Jeg hadde hest som barn. Det er en veldig flott måte å være ute i terrenget på. Islandshesten er utrolig snill. De er fantastiske dyr, og de er så snille med hverandre også. Det er ikke noe vondt i dem, sier Frode, og klapper litt på Maia også slik at hun blir fornøyd.

 

– Det er nok jeg når jeg er med hestene jeg slapper aller mest av. Det er noe terapeutisk med å være sammen med dem. Nå når jeg jobber med prosjekter og baneutbygging blir det veldig mye tall og detaljer. Da er dette en fantastisk avkobling.

 

 

(Reportasjen fortsetter under bildet)

 

 

AVKOBLING: Frode slapper av som mest når han er sammen med islandshestene sine. (Foto: Benjamin A. Ward)

 

 

I fjor begynte Frode å bruke hestene aktivt mot turistene som kommer på besøk. Han tar dem med ut på guidede turer i området. Turene kan vare i alt fra en 30 minutter til syv timer.

 

– Det er så mange mennesker i dag som ikke har noe kontakt med dyr. Dette er et veldig fint tilbud å ha, og en fin og viktig kontrast til den travle hverdagen.

 

Under de guidede turene rir Frode fremst i gruppen på over tusen år gamle vikingveier og forteller turistene om områdets rike vikinghistorie. Hov betyr ”et sted man ofrer til guder”. Det var Frodes oldefar som i sin tid tok navnet etter stedet. Det ligger også en vikinghistorie bak islandshestene.

 

– Vikingene tok i sin tid med seg disse hestene fra Norge til Island, så på en måte har vi nå tatt hestene tilbake til Hov… men det husker ikke Maia, smiler Frode og stryker den nysgjerrige hesten over manen.

 

Frode tar oss med ut til stranden, like bak utslaget på hull 1. Han forteller at det for rundt tusen år siden bodde en høvding i området her ved navn Tore Hjort, som blant annet nevnt i Snorres saga. Over hele Hov er det spredt gamle vikinggraver, og man finner fortsatt spor etter fornminner. Da det ble bygget en ny kraftlinje i området for noen år siden, endte man opp med å grave i et bekkeleie. Det var det eneste området de ikke fant fornminner.

 

– Under bakken ved det ene hjørnet i stua mi ligger et skjelett som holder et vikingsverd, forteller Frode og peker tilbake opp mot huset sitt, som er rammet inn av et landskap som er som snytt ut av en Tolkien-roman.

 

Tore Hjort levde et dramatisk liv, og ble til slutt drept av Olav Tryggvasson.  Han var en av de siste som kjempet mot Hvitekrist og kristningen av Norge.

 

– Dette stedet her er skikkelig hedensk. Når det er så mye natur, vær og nordlys på et sted er det ikke rart man holdt fast ved naturgudene!

 

 

Vil ha helårstrafikk

 

Solen har allerede nådd sitt høyeste punkt, og har så smått begynt å dale ned bak fjellene igjen. Vi spaserer mot et lite berg bak hull 1. Noen kilometer lenger ut har en strandet hval ligget og råtnet den siste måneden. En far og datter med hver sin kikkert balanserer på steinene ut mot tuppen av odden.

 

– Nå er vi midt inne i det som skal bli det nye opplevelseshotellet. Planen er å bygge hotellet rundt berget her, sier Frode mens vi står oppe på knausen. 

 

Hotellet på 80 rom er fortsatt i planleggingsfasen, og det gjenstår fortsatt noen store investorer for å få det på plass. Frode håper likevel ikke byggestart er mer enn et år unna. Tanken med hotellet er at det skal gi en opplevelse av nordlys, natur og landskap. Nylig fikk prosjektet støtte av Forskningsrådet gjennom deres Skattefunn-prosjekt. Målet er at hotellet i større grad kan bidra til å gjøre Gimsøy til et helårs reisemål.

 

– Jeg ser for meg at dette kommer til å bli et sted for rekreasjon, og å få energi. Det kan være nok å bare være her, nyte utsikten. Man får energi og glede av å være i dette landskapet.

 

I tillegg til hotellet, krysser Frode fingrene for at det blir fortgang i planene om en flyplass i området. Avinor har et uttalt ønske om å bygge flyplass på Gimsøy som kan ta i mot jetfly. De nærmeste flyplassene i dag er Svolvær og Leknes, og der er det store begrensninger på hvor mange golfbager det er plass til i de små Widerøe-flyene.

 

– En flyplass hadde betydd mye for hele området her. Klarer vi å få trafikk hele året, kan vi ansette folk på helårsbasis. Vi kan sette mange mennesker i arbeidslivet.

 

Vi spaserer ut mot det som skal bli hull 1 på den nye 18-hullsbanen. Et spektakulært åpningshull, som garantert vil sette nervene i sving. Fairwayen bølger seg rundt vannkanten, og en stor pot-bunker vokter forkanten av green.

 

Frode lukker øynene og smiler mens han kjenner brisen som stryker ham over ansiktet. Noen ganger må også han stoppe opp. Bare for å nyte.

 

– Dere tar ikke denne vakre naturen for gitt, dere som kommer herfra?

 

– He he, nei, hadde vi gjort det hadde det ikke vært mange som hadde bodd her!, ler Frode og plukker opp en forlatt Topp Flite ball fra sivet i roughkanten og legger den i lomma.

 

(Reportasjen fortsetter under bildet)

 

 

PLANLEGGER HOTELL: Et opplevelseshotell ved golfbanen vil være viktig for å gjøre området til et helårs reisemål. 

(Foto: Benjamin A. Ward)

 

 

Store forventninger

 

 

For ett drøyt år siden inngikk Lofoten Golf Links samarbeid med Troon Golf – verdens største managementselskap for golfbaner. Det har åpnet helt nye dører for Hov & co. Som en del av Troon-kjeden får Lofoten Golf Links hjelp med markedsføring og salg når området skal selges inn som destinasjon, og ekspertise under utbyggingen av banen.

 

– Takket være Troon er vi allerede akseptert der ute. Hadde vi stått helt på egne ben, hadde vi måttet jobbe årevis for å knytte oss til de kontaktene vi har fått på kort tid.

 

Troon-porteføljen består av eksklusive baner spredt over hele verden. De prater med store ord om 18-hullsprosjektet som nå pågår på Gimsøy.

 

– I et så celebert selskap av baner, skrus folks forventninger til banen også opp. Det blir ikke vanskelig å leve opp til forventningene?

 

– Det er mye å leve opp til, men jeg tenker ikke så mye på det. Vi fokuserer heller på å lykkes, og å bli ferdig med banen. Jeg har tro på at dette kan bli helt unikt. Det er det allerede, men det kommer i enda større grad til å bli en bane som mange ønsker å reise til.

 

Klubben har i likhet med golfklubber flest i Norge opplevd en synkende medlemsmasse de siste årene. Det har nå stabilisert seg på rundt 400 medlemmer. Frode sier klubben ønsker å få flere lokale medlemmer, men det er ikke der hovedprioritet ligger.

 

– En slik investering forsvares ikke bare av et lokalmarked. Det er ikke der vi skal tjene penger. Vårt marked er verden.

 

 

Mener golf-Norge kan bli reisemål

 

Lofoten Golf Links er i dag Norges eneste fullverdige linksbane, og med over 800 000 treff på Google, er det landets soleklart mest omtalte klubb.

 

– Vi har alltid vært opptatt av å skille oss ut. Det er det reiseliv handler om, å være forskjellig fra mengden.

 

– Hvordan vil deres kommende 18-hullsbane måle seg opp mot Norges beste?

 

– Det er klart vi har høye ambisjoner. Dette er en veldig forskjellig bane fra Oslo og Miklagard. Vi slår dem på beliggenhet og spektakularitet, mens de slår oss på standard. Men målet på sikt er at vi skal konkurrere der også, så fort banen har ”satt” seg ordentlig.

 

Banen har de siste årene bæret preg av å være en byggeplass. I junier banebyggingen ferdig, og Frode håper på åpning allerede til høsten.

 

– Jeg gleder meg utrolig til det blir 18 hull. Det føles som det er først neste år vi starter på ordentlig her. Vi er veldig klar over at vi ikke bare kan leve av naturen. Produktet er det viktigste, og standarden på banen må være god.

 

Når banen er ferdigstilt, har Frode ambisjoner om at klubben skal tiltrekke seg større internasjonale turneringer. I første omgang nevner han Challenge Tour, men han har tidligere også nevnt Solheim Cup.

 

– Var det sagt i all seriøsitet, eller som et PR-stunt?

 

– He he, jeg har vært offensiv der. Men ja, jeg mener vi kan brukes i en eller annen sammenheng til Solheim Cup. Hvis vi ønsker mye oppmerksomhet i utlandet, både for Norge som reisemål og å få spektakulære TV-bilder er det få baner i Norge som slår oss. Vi har definitivt ambisjoner om store turneringer her i årene fremover.

 

Frode mener det er fullt mulig for golf-Norge å bli en attraktiv reisedestinasjon. Han synes golf-Norge undervurderer seg selv.

 

– Vi har baner som vil oppleves spennende for utlendinger, men vi jobber ikke noe for å vise de det. Vi kan ikke forvente at de oppdager oss uten at vi gjør noe med det. Vi må i så fall ha en mer offensiv holdning ut mot turoperatørene.

 

Når Frode og Wenche drar ut på reiselivsmesser, er de ofte den eneste norske golfklubben blant aktørene.

Han har forståelse for at turisme ikke ligger i kjernevirksomheten til norske klubber, men mener mange kunne hatt stort utbytte av satse mer på dette feltet.

 

– Man blir ofte blind på det produktet man selv har, og tenker på hva man selv synes er kult. Når vi bor i Norge synes vi det er fint å dra til Spania hvor det er varmt og godt, men vi må ikke glemme at for en spanjol vil Norge oppleves som noe eksotisk og veldig annerledes.

 

– Men det må pakkes inn i en større opplevelse. Norske baner behøver ikke å være av Augusta-kvalitet for å konkurrere der ute. Jeg mener det definitivt er marked for mer reise til golf-Norge. Jeg tror vi i Lofoten kan åpne dørene for andre klubber og være en spydspiss for dette, konkluderer Frode.

 

Solen har nå dukket ned bak fjellene. Like raskt som et trykk på en lysbryter har det rukket å bli mørkt. Frode gjør retrett til klubbhuset, hvor han skal ta i mot følget av engelske nordlysturister.

 

– Vi kan ikke sitte og vente på at turistene skal komme hit. Vi må jobbe for det. Det nytter ikke å vente!

 

 

Melankolsk avslutning

 

Klokken tikker mot 11 på kvelden. Klubbhuset som var så stille og rolig for noen timer siden, er fylt opp av spente og mette engelskmenn som nå håper på å oppleve nordlyset. Men det har skyet til, og Frode følger bekymret med på nattens værvarsel.

 

For kvelden har han leid inn en lokal hobbyfotograf som har nordlys-fotografering som sin store lidenskap. Vidar Lysvold heter mannen med det passende etternavnet.

 

Veggene inne i klubbhuset er prydet av Vidars beste blinkskudd. I kveld har han fortalt historier og svart på gjestenes spørsmål om nordlyset.

 

Da nordlyset var synlig hele 26 av 31 netter i januar, var Vidar ute og fotograferte hver eneste natt.  Han sier uforutsigbarheten er noe av det som gjør nordlyset så magisk.

 

Man vet aldri når på kvelden nordlyset kommer, og det kan vare alt fra noen minutter til mange timer.

 

Selv om han har vært oppe utallige netter for å fotografere, må også han legge fra seg kameraet noen ganger og bare nyte utsikten. Det samme oppfordrer han engelskmennene til å gjøre.

 

– Etter at alle fikk kameraer på mobiltelefonene har vi sluttet å nyte øyeblikket vi er i. Legg vekk mobilen!, oppfordrer han engelskmennene, som lystrer høflig.

 

Gjestene har pakket seg inn i luer, skjerf og boblejakker, og steget ut på klubbhusterassen. Frode slukker lyset i klubbhuset for å gjøre utsikten mot himmelen enda klarere.

 

Det er musestille og bekmørkt.

 

Synet av 30 mennesker som nærmest hypnotisk skuer opp mot himmelen minner om en scene fra en science fiction-film der mennesket har nærkontakt med UFOer.

 

Det kan bli en lang natt, for som Vidar har forberedt dem på vet man aldri når -eller om – nordlyset kommer.

 

I motsetning til Frode er de villige til å vente.

 

 

 

VAKKERT: De slående nordlys-bildene til Vidar Lysvold preger veggene i klubbhuset. (Foto: Benjamin A. Ward)

 

(Denne artikkelen stod på trykk i Norsk Golf #1 2014)