Golf-Norge får nest minst i pengetilskudd

Kun bedriftsidretten får mindre pengetilskudd per hode enn golf av de ulike særforbundene i Norge. -Vi må våge å utfordre systemet, sier generalsekretær Tor-Anders Hanssen.

Publisert

En gjennomgang NRK har gjort av tilskuddene til særforbundene i årene 2008-2010 viser at det er betydelige forskjeller i hvor stor del av spillemidlene de ulike idrettene bevilges. 

I 2010 ble det til sammen delt ut 402 millioner i spillemidler i særforbundene i norsk idrett. Øverst på listen finner vi Ake- Bob- og Skeletonforbundet med et snitt på over 2 200 kroner per aktive medlem i tilskudd de tre siste årene. Nest sist på listen finner vi golfforbundet med stuslige 75,38 kroner per hode, kun «slått» av bedriftsidrettsforbundet med 51,01 kroner per hode. Alle særidretter i Norge får et grunntilskudd for å opprettholde aktiviteten og skape et mangfold i norsk idett. Det gjør at små forbund, slik som Ake- Bob- og Skeletonforbundet med 5-600 medlemmer får høy hodestøtte. De større idrettene får på sin side mindre per hode. 

Foreslår sammenslåinger

Han peker på at Norges Idrettsforbund i større grad bør stimulere til sammenslåinger av særforbund, slik Norsk Amerikanske Idretters Forbund har gjort med å slå sammen amerikansk fotball, cheerleading, disksport og lacrosse.

– Dette er kanskje noe NIF må se på. NIF gjør lite for at man skal få mer ut av hver krone.  Som den paraplyen staten er overfor kommunene så mener jeg man må se litt på det, det er ikke sikkert at ordningen som er i dag er den mest optimale. 

Den totale pengestøtten av tippemidler er nesten seks ganger så stor til barn- og ungdomsaktiviter som til voksenaktivitet. Hanssen sier dette er penger man får fordi man har klart å rekruttere barn og ungdom inn i idretten. Han mener man i større grad bør se på i hvor stor grad man klarer å beholde de i idretten, fremfor hvor mange man rekrutterer. 

– Vi burde styrke pengestrømmene til de som klarer å ivareta og utvikle sine medlemmer.  Det hjelper ikke om vi har 80-90 prosent av alle ungene i norsk idrett når de er 7 år gamle og 80 prosent faller fra når de er 16. Da har vi ikke bidratt til folkehelse eller et sunnere samfunn. Den samme problemstillingen har vi i golfen. Vi har vært kjempegode på å rekruttere, men forholdsvis dårlige på å ivareta og utvikle. Vi må titte på oss selv, men vi kan også be norsk idrett titte på de ordningene som er der.

– Vi må være opptatte av overføringen fra aktive barn til aktive ungdom til aktive voksne. Det er da man bidrar til folkehelse. Da er det viktig å stimulere til at de som driver best på ungdomssiden er de som får den største delen av kaka, understreker Hanssen.

– Hvordan skal golfforbundet få til dette?

– Vi må våge å utfordre systemet, men da er vi nødt til å se på oss selv også. Hvis golfen kan bevise at vi ikke bare er bra på rekruttering, men at vi også  greier å beholde mennesker i golfen og gjøre de til aktive golfspillere, gjerne livet  ut, da har vi gode kort på hånden når vi prater med idrettspolitikere eller NIF. Hvis vi ikke er bra på det selv og peker på at andre bør gjøre det, da funker det ikke. Vi må være voksne nok til å ta det ansvaret selv om vi mener at vi skal endre systemet. 

– Må fremme idrettskultur

Han peker på at det er en lovmessighet mellom glede og mestring, og sier golfen ikke er morsom om man ikke behersker til den. Hanssen sier det må jobbes for å fremme en annen idrettskultur, og at klubbene må være bevisste på sitt ansvar i forhold til å rekruttere, ivareta og utvikle medlemmer.

– Vi må se på hva som skal til for at hvermansen lykkes med sin golf. Da må vi se på hvilke ordninger vi har med trenerutdanninger. En profesjonell trener på klubben med 1200 medlemmer klarer selvfølgelig ikke å ivareta alle medlemmene. Da må vi sikre at vi har utdannede personer, slik at vi enkelt kan tilrettelegge idrettsaktivitet for massene.  Det er et av virkemidlene.

– Et annet er at vi må se på de anleggene vi har. Er det bra for en ung utøver å spille et par-5 på 500 meter, eller når dameutslaget er gjemt på en råtten plassering, mens herreutslaget ser helt fantastisk ut? Vi må lage disse systemene som gjør at det er tilrettelagt for alle oss, sier Hanssen til Norsk Golf.

Les også: Oppfordrer til direkte kontakt med politikere

Golf er en kostbar idrett, og å drifte et anlegg koster ekstremt mye. Man vet aldri hva driftskostnadene blir fra et år til et annet. Et flott år med god sommer vil koste mindre enn en regnsesong som sliter på banen og holder golferne inne. Slik er golfen sårbar på måter som mange andre idretter ikke er. Hanssen sier NGF har stort fokus på å drifte anlegg, men at man ikke må glemme at det til syvende og sist er idrett man driver med.

– Når vi har et baneselskap, en klubb, en pro som driver egen virksomhet og en restaurant som driver egen virksomhet – fire juridiske enheter på en og samme plass, hva er det svakeste leddet av disse? Hvis det er klubben, da er det vanskelig å skape idrettslig aktivitet. Selv om man har et veldig oppegående baneselskap, så må vi sammen sikre oss at det finnes nok kompetanse og kraft til å kunne skape god idrett av det. Det er det idretttslag er til for. Baneselskapet skal drifte anlegget, men hvis ikke idrettslaget har kraft eller kompetanse eller ressurser til å drive idrett, da blir det bare et anlegg vi har. Da får vi de situasjonene hvor vi bli mer kommersielle enn ideelle. Vi blir mer opptatte av å drifte et anlegg enn å  skape aktivitet. Og det er aktiviteten vi er ute etter. Det må alle skjønne – restauranten, baneselskapet, proen og klubben. Her har vi en jobb å gjøre.

– Vi får trøbbel med å predike folkehelse hvis våre medlemmer spiller en eller to runder i løpet av et år. Men hvis vi kan si at våre medlemmer er aktive, enten ved at de går en golfrunde, eller trener et par ganger i uka så kan vi bevise det. Da begynner det å bli verdifult for samfunnet, men der er vi ikke riktig ennå. Denne saken har to sider: mangfoldsiden – vi ønsker at alle skal finne sin idrett. Men samtidig er vi opptatt av at vi får de midlene som vi gjør oss fortjent til.  Da må golfen skjønne at veien til offentlige midler per tid går gjennom barn og unge. Da må vi våge å bli en sterkere barn- og ungdomsorganisasjon. 

For NRKs oversikt over hva de ulike særforbundene mottar i støtte, klikk her

Er du enig med generalsekretæren? Si din mening om saken i kommentarfeltet under!


Powered by Labrador CMS