Mens store deler av Golf-Norge har kunnet boltre seg på gress i mange uker allerede, gikk startskuddet for den nye sesongen på Røros Golfklubb først for to uker siden – på selveste nasjonaldagen.

Etter en lang vinter kunne ivrige og rastløse golfere endelig strømme til klubbens nihullsbane igjen, og det har vært full aktivitet på banen tidlig på sesongen.

Noen av medlemmene har imidlertid vært LITT mer spillesugne enn andre. Under den ukentlige tirsdagsturneringen i går var det noen spillere som bega seg ut på en golfrunde til tross for en gradestokk som balanserte mellom blått og rødt og noen små snøfnugg i luften.

Gleden ble dessverre kortvarig. Da de endelig hadde kommet seg ut på banen, begynte det plutselig å lave ned – mange timer før værmeldingen sa det skulle skje.

– Vanligvis er det mellom 20 og 30 deltagere med i disse turneringene, men nå var det bare åtte stykker som prøvde seg. Det varte dessverre bare tre hull, men greenkeeper Simen Tolgensbakk klarte faktisk birdie på hull 1 før de måtte gå av! forteller Hans Petter Hagen, leder i Røros GK, til Norsk Golf.

(Artikkelen fortsetter under)

På det tidspunktet var det umulig å finne golfballene på det hvite underlaget. Hjulene på trallene var totalt innpakket i snø, og én av deltagerne måtte hjem og få på seg noen langbukser.

– Han spiller i shorts og sixpenceuansett vær, han! Han er typen som ser på kalenderen, ikke gradestokken når han skal spille. Det er ekte vikinggolf, slår Hagen fast.

(Artikkelen fortsetter under)

Til tross for tirsdagens forhold har det vært en flott sesongstart for øvrig hos Røros GK.

– Med tanke på årstiden ser banen veldig bra ut. Vi har hatt en bra overvintring, og det har vi hatt de tre-fire siste årene. Det er egentlig ganske spesielt at vi klarer å ha en så fin bane her i høyden med tanke på hvor lite ressurser vi har, forteller Hagen.

I løpet av sesongen har klubben én greenkeeper som i snitt jobber fra mai til november, i tillegg til Hagen som beskriver seg selv som «altmuligmann» gjennom sommerhalvåret. Om vinteren er det derimot helt stille i klubben.

– Om vinteren går vi bare rundt og sparker småstein og venter, avslutter Hagen med et smil.

Da er det lett å forstå hvorfor noen forsøker å trosse værgudene.