Et studie i juleutgaven av den anerkjente BMJ, British Medical Journal – som baserer seg på dødelighetsregistreringer av 9 889 utøvere som konkurrerte i OL mellom 1896 og 1936 – konkluderer med at «de som engasjerer seg i sykling og roing, idretter med høy kardiovaskulær intensitet, ikke hadde noen ekstra fordel på levelengde sammenlignet med å spille golf eller cricket, idretter med lav kardiovaskulær intensitet.

 

Les også: Golf i Norge = 190 milliarder

 

Studien legger til at årelang trening med ekstrem intensitet kan være uproduktivt, og at den langvarige helseeffekten av trening kan stoppe, og til og med minskes om man løper mer enn 32 kilometer i uken.

 

– Under høyintensiv trening må kroppen håndtere alle typer «mikrotraumer» eller småskader. Over tid vil dette føre til en opphopning av skader, noe som kan forklares som en form for aldring, sier en av forfatterne bak studien, Frouke Engaeler som jobber med vitalitet-og aldringsavdelingen ved leiden University Medical Centre i Nederland.

 

John Gamba, mannen bak bloggen «Golfer Turned Triathlete»   sier det ikke bør være en hvilepute for «sofagrisene».

 

– Undersøkelsen er for fersk og kontroversiell til å sette ut advarsler før maraton- og triathlon-konkurranser. Og det burde ikke brukes som en unnskyldning for å sitte stille, noe som utgjør en risiko for hjerte- og karsykdommer. Bortsett fra helse, kan «ekstrem-fitness» indusere eufori. Da jeg var i topp Ironman triatlon-form, var det beste jeg noen gang har følt meg, sier Gamba.

 

Han kjøper ikke ideen om at en runde på golfbanen er like bra for ham som å løpe et halvmaraton. Men det gjør hans far.

 

– Min far kom bort til meg og sa at en lege hadde fortalt ham at triatlon og andre intensive idretter ikke er bra for deg, avslutter Gamba.

 

Les også: Presidenten: Om å forstå golfens betydning

 

(Kilde: Wall Street Journal)