På et eget, avgrenset område, med god avstand seg i mellom, står Norges fremste kvinnelige golfspillere og terper på detaljer. Gradestokken sier det er varmt, men vinden er kald, og Tonje Daffinrud har trukket den store lua godt nedover ørene. Denne sesongen skulle handlet om OL. I stedet handler den om å holde avstand til lagvenninner og trenere. Og å terpe på detaljer hun ennå ikke vet når hun komme til å få bruk for. 

– Det er kanskje det som plager flest av oss. Det at vi rett og slett ikke vet når vi skal i gang igjen, sier europatour-proffen med skjevt smil.

Ti meter unna, i god avstand til alle, står landslagstrener Jonas Lilja-Tverdal og studerer Maiken Bing Paulsen. Hun kjørte feil da hun dro fra Konnerud på morgenkvisten og endte opp med å ta ferja fra Horten til Moss på veien til idylliske Soon Golfklubb. Men nå er hun omsider i gang med arbeidsdagen. LET-debutanten fikk aldri kommet ordentlig i gang med profftilværelsen før alt ble skrudd av og stengt ned. Er hun bitter?

– Alt skjedde så fort for min del, sier 23-åringen. Jeg kvalifiserte meg i januar, og da var det så kort tid til første turnering at jeg liksom ikke har rukket å få noen forventninger.  Jeg er veldig glad for de tre turneringene jeg fikk med meg, og jeg skulle selvfølgelig ønske vi kunne spille nå, men jeg er ikke så veldig skuffet. Det er jo likt for alle… 

– En sjelden mulighet

Jonas Lilja-Tverdal nekter også å la situasjonen vi er oppe i bli noe negativt. For dette avbrekket byr også på en sjelden mulighet. 

– Det skjer aldri at vi har så mange spillere på samme sted over så lang tid som vi har nå. Golfen har en veldig lang sesong, og sesongene går over i hverandre. Det betyr at det ofte er lite tid til å jobbe med utvikling. 

Når vi vet det er lenge til det skal spilles turneringer igjen, betyr det at vi har en veldig fin mulighet til å jobbe grundig med spillerne. Det handler om å se mulighetene.

Eksil-svensken er fremdeles permittert 60%. Det betyr at han kun har to dager i uka til rådighet der han kan jobbe med spillerne. I en tid der han har ubegrenset tilgang til dem.

– Jeg kan ikke tenke sånn, sier Lilja-Tverdal. Målene våre har ikke forandret seg. Jeg jobber med toppidrettsutøvere som er vant til å tilpasse seg nye situasjoner, for meg handler det om å være offensiv og se muligheter i treningstiden vi har sammen.

Ulike konsekvenser

Det er stor forskjell på livssituasjonene til de forskjellige spillerne på Team Norway. Mens Marianne Skarpnord har tatt en pause fra golfen for å jobbe og skaffe inntekter andre steder, og Tonje Daffinrud leter etter en jobb som kan hjelpe henne med å betale regningene, er de yngre spillerne, som Karoline Lund, Madelene Stavnar og Celine Borge i en litt annen situasjon.

– Jeg tror man mister litt av den man er som person når man plutselig ikke vet når man skal konkurrere, sier Mariell Bruun, som likevel griper muligheten til å jobbe med de tingene hun ikke er fornøyd med i spillet sitt. 

– For min del handler det om å trene mer teknikk og å ta den med ut i spill på banen. Dessuten har vi en fordel av at man kan bruke hele støtteapparatet sitt når man er hjemme over så lang tid. 

De økonomiske konsekvensene slår forskjellig ut for de som har boliglån og flere forpliktelser, versus de som fremdeles har mulighet til å bo hjemme hos foreldrene. 

Jonas Lilja-Tverdal ser også klare forskjeller på hva slags utgangspunkt de forskjellige spillerne har i tiden de er inne i. Og han har stor forståelse for at de må løses sett ut i fra den enkeltes perspektiv. 

– Dette slår jo ut likt for golfspillere som for alle andre i samfunnet, men hvis vi gjør dette på riktig måte og tenker at det er en mulighet til å utvikle oss, kan vi faktisk komme tilbake som bedre spillere enn før koronaen satte inn.