Tegneserien med Pondus og hans fotballgale venner har vært en eventyrlig suksess for Frode Øverli i over 25 år.

Det var aldri planen at golf skulle ha en plass i dette universet. Og Pondus er fortsatt ikke bitt av basillen. Tvert imot; av og til våkner fremdeles vår seriehelt med fryktelige mareritt om et liv på golfbanen, ikledd nikkers og rutete pullover.

Derfor handler den nye boka – «Og nå… golf!» – først og fremst om kompisen Harold.

Tøffelhelten

– Harold har vært med nesten hele veien, forteller Frode Øverli.

– Opprinnelig var han den litt dølle kompisen til Pondus, eller rettere sagt; mannen til Selma, ei venninne av Beate, kona til Pondus. Han var en person som Pondus bare besøkte, og han mislikte disse besøkene sterkt.

Konene plapret, men Pondus og Harold hadde ingenting felles.

– Harold var en klassisk tøffelhelt, mer opptatt av den siste episoden i Hotell Cæsar enn å bli med for å se fotballkampen på puben. Og aller mest opptatt var han av å mate gullfiskene sine, forklarer serieskaperen.

Men så startet Harold med golf.

(Saken fortsetter under bildet)

Sterke krefter

– Vi startet med golf omtrent samtidig, Harold og jeg. Med en stigende desperasjon etter å komme ut på banen, og store nedturer når han først kom dit, startet plutselig Harold å gi mer innhold til serien. Og for meg ble tegningen en slags terapi for egen frustrasjon på banen. Det er mye ektefølt gruff i stripene, humrer Øverli.

– Alt jeg tegner her er hentet fra mine egne opplevelser, fra eget hode eller møter på banen. Det er alltid gøyest med de som feiler litt. Det blir ikke striper og god humor av de som får til alt. Det må være litt motstand der, noe folk kan kjenne seg igjen i.

– Hvem er egentlig Harold?

– Harold er en inkarnasjon av alle nybegynnergolferne som har en viss forventning til egne ferdigheter, forklarer serieskaperen.

Han har selv opplevd golfens sterke krefter. Det sa klikk da en kamerat dro ham med til Fana Golfklubb i 2005.

– Det ble en ganske besettende interesse allerede fra starten av, erkjenner han.

– Det tok ikke lang tid før jeg hadde kjøpt meg eget sett, et Callaway Big Bertha. Jeg husker godt at jeg pakket ut køllene og tenkte «nå er det ingen vei tilbake».

Aldri tom for idéer

Harolds stigende golffeber har naturlig utviklet seg med tegnerens egen interesse. Over tid har Frode selv spilt seg ned til 6,5 i handicap, mens Harold fortsatt sliter som høyhandicaper og sistemann i klubbmesterskapet.

– Jeg har vurdert å gjøre ham litt bedre og se hvordan det går, smiler Øverli, som etter hvert har sluppet til flere arketypiske golfkarakterer i stripene, som Harolds golfjunkie, Duncan.

– Det er mange personligheter der ute. Å spille golf er et studium i mennesker. Jeg finner ny inspirasjon på hver runde, og vil aldri gå tom for stoff.

– Hvilke forventninger har du til boksalget?

– Det er vanskelig å si hvor godt den slår an. Jeg håper at mange vil kjenne seg igjen i Harolds frustrasjoner og tanker om golf. Jeg tror iallfall at den vil falle i god jord hos menigheten, sier Frode Øverli.