I store deler av landet venter vi fortsatt på vinteren som ennå ikke har kommet. Det har vært mildvær i lang tid, og desember og januar har så langt føltes mer som en høstmåned enn de vanligvis kaldeste vintermånedene. Vi får stadig rapporter om baner som holder åpent – noen til og med med sommergreener.

 

Men hvordan påvirker egentlig mildværet norske golfbaner?

 

– Dette har vært en veldig «britisk» vinter, og vi må si oss godt fornøyd med forholdene så langt. Det verste for en golfbane er isdannelse. Det er ikke så farlig om det er frost i bakken. Det verste er når det veksler mellom minus og pluss, og det legger seg en iskake oppå gresset, forklarer Pål Melbye, anleggsansvarlig i NGF til Norsk Golf.

 

Melbye sier noe av det som gjør is så skadelig for banene er fordi det dannes et anaerobt miljø, der gresset ikke får puste.

 

– Det dannes det gasser i vekstbedet, men isen gjør at gassene ikke forsvinner. Ikke bare dør gresset ut, men det blir så forurenset av giftige gasser at det er vanskelig å reetablere ny vekst, lufte det ut og bli kvitt stoffene og de ulike syrene som dannes nede i bakken.

 

 

Fare for sopp

 

Den milde vinteren øker også risikoen for soppdannelse. 

 

– For de banene som har personale ansatt på banen i det daglige er det veldig mye lettere å holde kontroll med hva som skjer. Hvis de ser at det skjer noe kan de gå ut og sprøyte. Det har vært en fin forvinter så langt, men det er et klima som gjør det lett å få soppangrep.

 

Melbye håper det kommer et snølag på banene raskt når kulda først kommer. Etter flere uker med varmegrader, er det meldt fem til syv kuldegrader på Østlandet fra neste uke.

 

– Vi får håpe at telen kommer nå, og at det legger seg et snølag oppå, så kan vinteren komme. Det absolutt verste er når snøen tiner, blir til sørpe og fryser, forklarer Melbye.

 

Han sier en optimal vinter for golfbaner er en stille og tørr avslutning på høsten, der gresset går inn i en herdefase under tørre forhold. Deretter tele, snø, og at snøen ikke smelter før våren kommer. Og når våren først kommer krysser golfklubbene fingrene for at isen først forsvinner, og at det ikke er for mye sol før telen går.

 

– Det er vanskelig å bruke vanningsanlegget når det er tele. Gresset har behov for vann, og så lenge det er en frossen «klump»  som ligger i rotsystemet har ikke planten evnen til å ta til seg vann. Det beste på våren er at isen blir borte, og at telen forsvinner fort.

 

For mange klubber var det nettopp det som ikke skjedde i 2013.

 

Risiko å holde åpent om vinteren

 

– Våren 2013 var helt pyton, spesielt rundt Oslofjorden. Kongsberg og andre baner lenger inn i landet hadde finere greener enn noen gang. Men rundt Oslofjorden var det kaldt så lenge. Det så ikke så galt ut da snøen og isen forsvant, men så ble alt bare verre. Det var kaldt så lenge, alt gresset døde og man fikk ikke noe liv i det.

 

Å ha banen oppe om vinteren har både positive og negative sider. Det er positivt at mange spiller, og de ekstra ubudsjetterte inntektene kommer godt med som kompensasjon for fjorårets sene sesongstart.

 

Men om spillerne ikke er flinke til å reparere nedslagsmerker og oppslåtte torver kan det føre til permanente skader på banen.

 

– Det er ekstra viktig å være påpasselig på denne tiden av året. Med tanke på fotosyntesen er det bare vekst ved minst fem varmegrader og nok sol. Så lenge det ikke er vekst er det heller ingen naturlig reparasjon. Ett hvert sår banen får blir veldig ømfintlig, og det er fort gjort at andre uønskede gressarter kommer inn og etablerer seg.

 

 

Viktig med beredskap om vinteren

 

Melbye beskriver vinterforholdene som avgjørende for kvaliteten på banen resten av sesongen.

 

– Det viktigste er at klubben har noen som kan gjøre tiltak dersom noe dukker opp. Og klubber flest har ikke det. Hos norske golfklubber generelt er jo nesten halvparten av dem drevet på frivillig basis, og det er også noen av de største banene våre som ikke har særlig bemanning på vinteren. De bruker det til avspasering og slik. Men å spare 100 000 banemannskapsbemanning på vinteren , kan fort koste de 300 000 når sesongen begynner igjen.

 

Og et rykte om dårlig gresskvalitet sprer seg som ild i tørt gress.

 

– Når folk har hørt at det er dårlig greener et sted, kommer de ikke. Da er det viktig å ha en beredskap.

 

– Er det greenkeeper eller klubbens ledelse som tar avgjørelsen om når banen skal åpne om våren?

 

– Det bør være greenkeeper. De som håndtere økonomien vil helt sikkert ha en finger med i spillet. Men det er viktig at greenkeeper kan fortelle hva han eller hun mener ut fra et faglig synspunkt. Så vil det selvfølgelig være ledelsen i klubben som tar det formelle vedtaket. Men de bør være oppmerksomme på de mulige konsekvensene det får ved å åpne for tidlig, eller stenge for sent.

 

– Det er også mye diskusjon om når man skal stenge banen, og der er det mye uenighet innad i miljøet. Når du og jeg slutter å spille golf på høsten er det mye jobb som gjenstår for greenkeeperen. Noen klubber praktiserer å stenge på dato, og det er ikke ufornuftig, Også har vi andre klubber som kan holde åpent lenge. Det er helt avhengig av topografi og vegetasjon på banen. Er det en bane med mye trær er det bare skygge om høsten. Er det en helt åpen, godt drenert bane med litt vind kan de stenge senere, forklarer Melbye.

 

 

Hakadal var skrekkeksemplet

 

Banene i Vestfold var blant de som fikk hardest medfart av den sene vinteren i fjor. Melbye sier det Vestfold Golklubb gjorde lurt i å drøye helt til 4. juni med å åpne. Det verste tilfellet av skader han selv har sett var på Hakadal for seks år siden.

 

– Der var det en meter med snø som plutselig tinet, og da de våknet dagen etterpå var det blåis over hele banen. Absolutt alt gress døde ut, inkludert roughen. De måtte så om hele banen.

 

Ofte er det en avvegning om man skal ta av snøen for å være sikker på at det ikke danner seg is, eller om man skal la snøen ligge.

 

– Jo mer snø som ligger og det er veldig kaldt, så isolerer snøen veldig godt mot kulda. Barfrost og fryktelig kaldt er skummelt for gresset, men det aller verste er om man lar snøen ligge, etterfulgt av en smelteperiode, før det fryser til is igjen helt ned til gresset.

 

– I fjor hadde vi eksempler på at noen fjernet snøen, og da det ble meldt at det skulle bli veldig kaldt igjen tok de snøen tilbake på greenene. Men krever mye manuelt arbeid.