(Denne artikkelen stod opprinnelig på trykk på eigca.org – hjemmesiden til European Institute of Golf Course Architects, hvor Svein Drange Olsnes er styremedlem.)

Tekst: Svein Drange Olsnes

Av de mange amerikanske golfbanene som ble bygget i «gullalderen» for golfbanearkitektur – tidsrommet 1915 til 1940 – er 24 av dem fortsatt rangert blant de 100 beste golfbanene i verden (Golf Digest 2016). Hvorfor? På grunn av de talentfulle, kreative og framtidsrettede golfbanearkitektene som på den tiden forstod golfbanedesign, og at golfbaner kun er interessante hvis golfhullene varierer i lengde og utfordringer – og samtidig har strategiske kvaliteter.

Som den berømte banedesigneren A.W. Tillinghast sa: Kvaliteten på et golfhull beror ikke på lengden, men hvor interessant det er å spille.

Påvirkningen fra moderne golfutstyr

For å bruke det som har skjedd i tennis som analogi, har teknologi ødelagt sporten. Moderne racketer har erstattet mye av ferdigheten i utførelsen av slagene, og som et resultat har flere gått lei av å se på sterke spillere kline til ballen i et endimensjonalt spill. Mange har både stoppet å se på profesjonelle turneringer og å spille selv.

(Les også: USGA og R&A bekymret over økning i slaglengder)

Vil golf bli det neste offeret for at utviklingen av utstyr går for langt? Har golf lært noe fra tennis? Jeg tror ikke det. Golfproffer i dag slår over 300 meter, 100 meter lenger enn i 1920, og mange bunkere er ikke lenger i spill. Er dette et problem eller bare en evolusjon vi er nødt til å akseptere?

Den enkleste svaret på fremskrittene i moderne utstyrsteknologi er å gjøre golfbanene lenger. Det er bare å se på banene brukt på PGA Tour og European Tour som bevis. Nye baner blir lenger og lenger, og mange klassiske golfbaner kan ikke lenger brukes fordi de ikke er utfordrende nok for dagens proffer.

Praksisen med å forlenge golfbaner er også et resultat av at enkelte klubber frykter at medlemmer vil flykte til andre klubber hvis banen deres blir for kort, men denne frykten virker ubegrunnet ettersom bare én prosent av alle golfspillere er komfortable med å spille en golfbane på over 6500 meter, og 75 prosent av alle mannlige golfspillere foretrekker å spille en bane mellom 4600 og 5800 meter.

Hvordan en golfbanearkitekt kan øke utfordringene og spillegleden

Når en golfbanearkitekt jobber med et nytt designprosjekt, må vedkommende finne balansegangen mellom hvordan banen skal være utfordrende for de beste spillerne samtidig som man ivaretar spillbarheten og gleden for amatører på alle nivåer.

Øy-greener, trange fairwayer med høy rough på begge sider, vannhindere på hvert eneste hull og 100 meter med uspillbar rough rett foran utslagsstedene er ikke svaret. Dette bare øker frustrasjonen for alle. En golfbanearkitekt må finne smartere løsninger.

Her er ni av mine beste tips til hvordan arkitekter kan gjøre en golfbane mer utfordrende, uten å forlenge banen:

1. Tving spilleren til å tenke

Når en spiller blir gitt ulike alternativer og fristende utfordringer fra tee, vil mange føle seg ukomfortable, noe som kan påvirke spillet deres. Tving spillerne til å tenke ved å lage hull som krever en strategi. Hvis ikke handler det bare om å slå en så lang drive som mulig nedover fairway.

2. Lag falske forhåpninger

Korte golfhull med velplasserte hindringer er alltid interessante. De beste spillerne forventer birdies. De føler presset og spiller såpass aggressivt at det plutselig kan resultere i en dobbelbogey. Spillere med ferdigheten til å lese hullets strategi og onduleringene på green vil alltid ha en fordel på korte golfhull.

3. Form slagene

Det slaget som flest spillere er ukomfortable med, er å spille en fade fra fairway når ballen ligger høyere enn føttene, eller en draw når man står høyere enn ballen. Å bruke de naturlige helningene i bakken og designe hullene i motsatt retning av hva som føles naturlig, er et designelement som er lite brukt av dagens arkitekter, men som arkitektene fra «gullalderen» brukte effektivt.

4. Strategisk klipping rundt gr

Golfproffer ønsker å slå høye slag fra fairway som lander rett ved flagget. Hvis flagget er plassert nær kanten av green og skråningene på utsiden er klippet i samme høyde som fairway, vil et feilslag resultere i at ballen ruller vekk fra green. Da kan det neste slaget kanskje være en putt, en høy lobb som er vanskelig å utføre fra kort gress, eller en chip opp til greenkanten som ruller mot hullet. Tre alternativer, og det blir opp til spilleren å finne den mest effektive løsningen.

5. Bevegelser på green

Hvis greenen har mange indre bevegelser og flere områder som kan brukes til flaggplassering, spesielt nær kantene og bunkerne, blir spillerens evne til å lese greenen på innspillet avgjørende for utfallet. I stedet for å lande innspillet rett ved flagget må spilleren bestemme seg for fra hvor på green man får den enkleste putten, og også hva som vil skje hvis man lander på feil side av flagget.

6. Onduleringer foran green

Hvis greenene er veldig harde, er det eneste alternativet å lande ballen foran green og rulle opp ballen. En kreativt formet fore-green betyr interessant golf, både for spillerne og for tilskuerne. En av de viktigste ferdighetene som The Open-vinnere innehar, er evnen til å se hvordan ballen vil oppføre seg fra den lander og frem til den stopper å rulle.

7. Dype bunkere

Golfproffer foretrekker grunne bunkere med samme mengde og type sand på hver eneste bane de spiller. Bunkere må være dype og uforutsigbare for at de skal være en sann hindring for de beste spillerne.

8. Provoser spillerne

En hindring som ikke straffer spillerne, har ingen psykologisk effekt. På en godt designet strategisk golfbane er bunkerne plassert rett ved siden av der hvor spillere ønsker å slå sitt neste slag fra. Hvis spillerne begynner å tenke på konsekvensene av et feiltreff i stedet for å gjøre de riktige tingene, har arkitekten lyktes i å provosere ham. De beste golfbanene kan overvelde spillere med velplasserte bunkere slik at de nesten glemmer de brede landingsområdene og store greenene.

9. Synlighet

Golfbanearkitekter ser etter løsninger på å øke de beste spillernes spenningsnivå gjennom store deler av runden. Et blindt slag har samme effekt som synlige out-of-bounds-pinner. Vannhindere eller lang carry over rough fører ofte til en dårligere sving enn man vanligvis ville ha tatt. Mange spillere forventer at alt skal være synlig og godt definert, og hvis ikke blir man ofte frustrert. En green som er delvis gjemt hvis du befinner deg på feil side av fairway, er et spennende strategisk element som ikke er brukt veldig mye.