San Roque og det gylne triangelet

San Roque Old Course, sammen med nabobanene Valderrama og Real Club de Sotogrande, ble for 20 år siden kalt for golfens gylne triangel. Nå har triangelet blitt til et polygon.

Publisert

Tekst: Kaia Means

San Roque Club i Sotogrande på den spanske Solkysten oser historie. Klubbhuset var tidligere herskapshus for lokale sherryprodusenter, en familie ved navn Domecq. Regionen var bra for sherry men enda bedre for golf, med et variert landskap med bølgende daler og utallige bekker og elver. Begge 18-hullsbanene på San Roque er relativt nye kreasjoner.

På 1990-tallet var San Roque mest kjent som stedet der Q-School ble holdt i mange år på rad. Noen av dagens mest kjente europatourspillere kvalifiserte seg på San Roque Old Course, inkludert Padraig Harrington, Lee Westwood, Ian Poulter og Justin Rose.

Skandinaver har gjort det bra her. Høsten 2004 satt Lars Petter Brovold banerekord på San Roque New Course med 61 slag. Og da Spanish Open gikk på San Roque i 2005 og 2006 vant først Peter Hanson i omspill mot landsmann Peter Gustafsson på Old Course før Niclas Fasth vant året etter på New Course.

Old Course (par 72, 6494 m) er tegnet av Dave Thomas i 1990 og preges av forvokste bunkere etter at Seve Ballesteros redesignet dem. Fairwayene er smale med trær på begge sider, og ikke sjeldent heller de, så det er viktig å slå rett fra tee. På første ni ser man mot fjellene, og på siste ni er utsikten mot havet og Gibraltar.

New Course (par 72, 6497 m) er tegnet av Perry Dye og Seve Ballesteros. Det er ukjent hvor mye Seve Ballesteros tilførte i designen. Vicente Ballesteros, broren til Seve, var headpro på San Roque, dermed var det en liten forbindelse. I utgangspunktet oppleves New Course som en typisk Dye-bane, med noen av de velkjente oppbygde greenene med bruk av jernbanesviller.

Mange store og dype bunkere med knust, hvit marmorsand ligger og venter på å fange opp drivene dine. Gamle korkeiktrær med krokete grener gjør naturopplevelsen spesiell.

Bunkrene ligger i klynger rundt store, ondulerte greener. Faktisk var greenene opprinnelig mer ondolerte enn nå, men ble gjort om og moderert et par år etter åpningen. Greenene er i god stand – jevne men ikke alt for raske for den vanlige golfer.

I bakgrunnen på noen av hullene ser man Sierra Bermeja-fjellene, som for tiden er snødekte. 

Det mest spesielle hullet er nummer 4, et par 3 hull der et skilt peker mot ’Seve’s Tee.’ Stien går inn i skogen, langt bak det vanlige teestedet. Fra utslaget til Seve slår man over en ravine mot en green med trøbbel til venstre, og må lande ballen 198 m lenger frem.

Er man ute etter en vakker og morsom bane og en fin naturopplevelse, kan man ikke gå galt med å slå ut på nybanen.

Er San Roque fortsatt et hjørne på den gylne triangel? Det har kommet så mange baner som konkurrerer om å være på øverste nivå. Kanskje vi heller skulle snakke om ‘den gylne polygon’ i Andalusia?

Mer info: www.sanroqueclub.com

Powered by Labrador CMS