Snart golfting: Dette er debatten om greenfeeoverenskomsten

Noen mener det i praksis ikke vil utgjøre noen forskjell å fjerne den. Andre frykter det kan få store konsekvenser. På Golftinget neste måned skal Golf-Norge bestemme hva som skal gjøres med den mye omtalte greenfeeoverenskomsten. ​

Publisert

Les også: Golf-Norge for «dummies» – slik fungerer Golftinget 

Helgen 11. og 12. november samles Norges golfklubber og NGF på Gardermoen for årets Golfting, NGFs høyeste organ. Her er greenfeeoverenskomsten utvilsomt en av de viktigste sakene på agendaen, det vil si bestemmelsen som går ut på at alle medlemsklubber i NGF plikter til å akseptere greenfeespill. 

Dette er en kompleks sak med motstridende meninger. Under prøver vi å forklare bakgrunnen for greenfeeoverenskomsten og argumenter for og imot fjerning.

(Ønsker din klubb å bidra med synspunkter i diskusjonen om greenfeeoverenskomsten? Send gjerne et leserinnlegg til redaksjon@norskgolf.no)

– – –

Bakgrunn

Golftinget 2015 vedtok enstemmig å pålegge styret i NGF å utrede en revidert greenfeeoverenskomst, etter forslag fra Mørk GK, Drøbak GK og Moss & Rygge GK. Bakgrunnen for tingforslaget var at klubbene mente at greenfeeoverenskomsten er utdatert, og tiden har endret behovene.

Da greenfeeoverenskomsten ble innført i 1992, ønsket man å sikre tilgang til banespill for alle nye spillere som kom og investerte betydelige summer i medlemskap og aksjer, men nå mente forslagsstillerne at en konsekvens av dette ble at noen klubber etter hvert definerte greenfeeoverenskomsten som en forretningsidé, og siden den gang har salg av billige greenfee-/fjernmedlemskap skutt i været. Flere klubber mener at dette uthuler deres økonomiske eksistens ved at de mister forutsigbare medlemskap.

«Vi tror ikke noen er tjent med at slik utvikling fortsetter. Vi snakker mye om å «bli medlem der du bor», og dette bør i langt større grad være fokus for arbeidet med en revidert overenskomst», het det i forslaget til de tre klubbene i 2015.

Utredningen har i sommer vært ute på høring blant golfklubbene i Norge, og en endelig innstilling skal legges frem av styret i Norges Golfforbund for endelig behandling på Golftinget i november.

Situasjonen i dag

Utdredningsgruppen som har gått greenfeeoverenskomsten nærmere i sømmene, har kartlagt hvor utbredt såkalte «fjernmedlemskap» er i Norge. I høringsskrivet NGF sendte ut til klubbene rett før sommeren, kom det frem at det er først og fremst ni golfklubber som stikker seg ut med stor andel fjernmedlemskap. De ni klubbene har til sammen 7500 fjernmedlemmer.

Av disse bor 39 prosent i Oslo; 26,1 prosent i Akershus; 7,3 prosent i Hordaland; 4,6 prosent i Østfold; 4,4 prosent i Vestfold og 4,2 prosent i Buskerud. I høringsnotatet konkluderes det med at fjernmedlemskap først og fremst er et Oslo- og akershusfenomen.

Halvparten av de 7500 fjernmedlemmene i de ni klubbene bestilte ikke en eneste golfrunde i 2016.

«Ideelt sett bør disse 7500 heller være medlem av en klubb nær der de utøver sin idrett slik at de kan hjelpes i sin golfmestring, finne et sosialt nettverk i golfen og støtte opp om positiv aktivitet som beriker deres nærmiljø.», heter det i høringsskrivet NGF sendte ut til klubbene i sommer.

Når et enkeltmedlem ikke velger en klubb nær der vedkommende utøver sin aktivitet, er det ofte på grunn av kostnader. Man kan få et billig fjernmedlemskap for noen få hundrelapper, og i kombinasjon med alle rabattordningene som finnes på greenfeer i Golf-Norge, kan den enkelte lett spille på greenfee mer enn én gang i uka gjennom hele sesongen og få banevariasjon, eller personen kan leie spillerett.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Argumenter og spekulasjoner FOR å fjerne greenfeeoverenskomsten

(Punktene under er basert på innspill Norsk Golfs redaksjon har fått fra klubber i løpet av 2017)

– Klubbene får full bestemmelsesrett over egen bane, uten at det skal skape diskusjoner i forbund og andre klubber. Baner som har høy aktivitet fra medlemmer, vil ønske å begrense greenfeespill, mens baner med lav aktivitet alltid vil være interessert i greenfeespillere.

– Klubbene kan stenge ute personer de ikke vil ha på sin bane, for eksempel medlemmer av «postkasseklubber». Det kan kanskje gjøre at noen fjernmedlemmer melder seg inn i en klubb nær der de spiller golf.

– En fjerning av greenfeeoverenskomsten kan skape en forståelse blant norske golfere om at det er medlemmene som er bærekraften i klubbenes økonomi, ikke greenfeespill. Hvis det blir mer lønnsomt å være ren greenfeespiller enn å være medlem, kan det bli undergangen for mange klubber.

– Greenfeeoverenskomsten er særnorsk. Norge bør tilpasse seg internasjonal praksis.

– Fjernes greenfeeoverenskomsten, fjernes også NGFs introduksjonskort. Introduksjonskortet er klubbenes kortordning, og de som mottar kortene, får dem som takk for et bidrag til Golf-Norge. Introduksjonskortene deles ut til klubbenes styreleder og en av klubbens tillitsvalgte, golfforbundets styre, administrasjon og dommere, ti av golfforbundets samarbeidspartnere og et lite knippe journalister som dekker golf (journ.anm: inkludert Norsk Golfs redaksjon). I 2017 er det cirka 470 kort ute i markedet, hvorav størsteparten deles ut til klubbene. Flere av de største golfklubbene på Østlandet har gitt uttrykk for at de ønsker å begrense bruken av introduksjonskort betraktelig.

Argumenter og spekulasjoner MOT å fjerne greenfeeoverenskomsten

(Punktene under er basert på innspill Norsk Golfs redaksjon har fått fra klubber i løpet av 2017)

– I Golf-Norges virksomhetsplan, som er blitt vedtatt på tinget, er visjonen «golf – en idrett for alle». En fjerning av greenfeeoverenskomsten stemmer kanskje ikke så godt overens med denne visjonen.

Golfspillere kan bli usikre på hvor de får lov til å spille på greenfee. Vissheten om at man har mulighet til å være gjestespiller på andre baner i Norge i bytte mot betaling – slik det er i dag – er en stor verdi i seg selv.

– Noen klubber sier til Norsk Golf at det kan være ødeleggende for renommeet til golfsporten hvis den fjernes. Mange har allerede en oppfatning av golf som en lite fleksibel og «lukket sport». 

Det kan hende flere slutter å spille golf og medlemstallene synker. Golf-Norge blir da svakere.

– Noen små klubber med mange fjernmedlemmer uttaler til Norsk Golf at deres klubb fungerer som en «inngangsbillett» for usikre nybegynnere. Etter et par år melder de som oftest seg inn i en større, lokal klubb.

– Dersom greenfeeovernskomsten fjernes, kan ikke golfklubber lenger tilby rimelige medlemskap uten spillerett. Medlemskap som disse fungerer som et springbrett for nye golfere ut i golfverden. 

– Hvis den fjernes, kan det hende at mange spillere melder seg inn i svenske klubber, slik som angivelig skal ha skjedd i Danmark.

– En klubb kan anmelde en annen til Konkurransetilsynet fordi de blir behandlet annerledes enn andre klubber dersom de blir nektet gjestespill.

– Medlemsfrafall i små klubber vil kunne føre til nedleggelse og større avstander for dem som spiller golf. Det kan igjen føre til ytterligere nedgang i antall norske golfspillere og mindre inntekter til Golf-Norge og dårligere grunnlag for utvikling.

– Beholdes greenfeeoverenskomsten, beholdes også introduksjonskortene, som er en viktig påskjønnelse og stimulanse for frivillig arbeid i Golf-Norge.

Hvem vil beholde og hvem vil fjerne greenfeeoverenskomsten?

Basert på tilbakemeldingene vi Norsk Golf fått fra norske golfklubber så langt på hva de ønsker å gjøre med greenfeeoverenskomsten, går det et skille mellom store klubber i Oslo- og Akershus og Golf-Norge for øvrig. Dette har nok en nær sammenheng med at det er klubbene nær hovedstaden som er mest berørt av utstrakt bruk av fjernmedlemskap.

Stemmeavgivningen på Golftinget om hvorvidt man skal fjerne eller bare revidere greenfeeoverenskomsten, kan fort vise seg å bli veldig åpen. De største klubbene, det vil si de med 1000 medlemmer eller flere, har nemlig to stemmer på Golftinget. I tillegg har interesseorganisasjoner som GAF (administrativt ansatte i klubbene), FNG (baneeierne) og NGA (greenkeeperne) engasjert seg. Alle tre organisasjonene, som for øvrig ikke har stemmerett under golftinget, har tatt til orde for fjerning av greenfeeoverenskomsten.

En joker opp i det hele kan bli valgdeltagelsen.Vanligvis pleier under 30 prosent av Norges stemmeberettigede klubber å delta på Golftinget. Små distriktsklubber er overrepresentert blant de som glimrer med sitt fravær, og dette er klubber som til nå har uttrykt et sterkt ønske om å beholde greenfeeoverenskomsten

– – –

 

Relaterte saker

Høringsskrivet fra NGF: Skal greenfeeoverenskomsten fjernes eller ikke? 

– Alt for mange klubber har gjort butikk av billige medlemskap 

– Er det riktig at noen medlemmer betaler 1000 kroner og andre 50 kroner per runde? 

GAF-lederen: – Vi ser ikke noe behov for greenfeeoverenskomsten 

FNG støtter GAF – vil fjerne greenfeeoverenskomsten 

Powered by Labrador CMS