Én person

«Worstball» eller «Bestball»

Spill med to baller (dette forutsetter lite trafikk på banen. Her er det greit å høre med starteren før du går ut om det er greit). Høy- og mellomhandicapere anbefales å spille bestball. Det vil si at du alltid slår to slag fra der ditt forrige beste slag endte. Lavhandicapere som ønsker seg en ekstra test, kan gjøre det motsatte og alltid spille på sin dårligste ball.

«Herman & Sherman»

Dette er først og fremst for den gode spilleren: Spill slik at du bytter på å slå bare drawer og bare fader på annet hvert hull.

(Artikkelen fortsetter under)

Det går an å ha det gøy med ulike spilleformer selv når man spiller alene. (Foto: Benjamin A. Ward)

To personer

«Bag Raid»

Spill match. Hver gang du vinner et hull, kan du fjerne en kølle fra motstanderens bag. Når du taper ett hull, kan motstanderen din velge mellom å fjerne en kølle fra din bag eller ta tilbake en av køllene du har stjålet fra ham/henne.

«Snorball»

I stedet for handicap blir hver spiller tildelt én meter med hyssing for hvert handicap slag vedkommende har på banen. Har du Spillehandicap 15, får du dermed 15 meter med hyssing du kan benytte deg av på golfrunden.

Har du slått et slag i vannhinderet, kan du bruke hyssingen til å flytte deg inn på banen igjen. Men husk: bruker du tre meter med hyssing, har du tolv meter igjen. Snoren klippes alltid av med samme lengde som ballen flyttes. Du kan flytte ballen inn fra out of bounds, ut av bunkere, til en bedre lie i fairway og så videre. På greenen blir det enda mer taktisk. Her har du nemlig lov til å flytte ballen i hullet, forutsatt at du har nok hyssing.

«Chairman»

Kan spilles med tre og fire spillere også, men vår erfaring er at det er morsomst når man er to: Spilleren med laveste scoren på et hull blir «chairman». Hvis vedkommende vinner neste hull igjen, er hun fortsatt «chairman». Hvis to spillere deler hullet, forblir den nåværende «chairman» den samme. Personen som har vært «chairman» flest hull på slutten av runden, vinner. Dette er altså et spill hvor det dreier seg om å ha hatt honnøren flest ganger. Det fine med dette formatet er at den lett kan kombineres med vanlig slag- eller stablefordspill.

(Artikkelen fortsetter under)

En én-mot-én er konkurranse i sin reneste form. (Foto: Benjamin A. Ward/Norsk Golf)

Tre personer

«Ghost»

Dette er et spill med tre ekte og én imaginær spiller: «spøkelset». Én person spiller på lag med spøkelset, mens de to andre danner et lag. Spøkelset får par på alle hull, så det er lurt at den dårligste spilleren er på lag med spøkelset. Laget med den beste scoren på slutten vinner.

«Københavner»

Alle mot alle. Det er seks poeng som skal fordeles på hvert hull. Hvis en vinner hullet alene, får vedkommende fire poeng. Den nest beste scoren (eventuelt poengsum ut fra mottatte slag) får to poeng, og den dårligste får null poeng. Hvis en person vinner hullet og de to andre deler, blir poengsummen 4-1-1. Dersom to personer deler og en taper, blir fordelingen 3-3-0. Bruker alle mange like mange slag/får like mange poeng, blir poengfordelingen 2-2-2. Flest poeng på slutten av runden vinner.

(Artikkelen fortsetter under)

Mange synes det er vanskelig å komme på gode spilleformer når man er tre personer. Over er to forslag, og flere følger nederst i artikkelen. (Foto: Benjamin A. Ward)

Fire personer

«High-low-high»

Del dere inn i lag på to. Spilleren med den beste scoren/poengsummen på et hullet spiller match mot motstanderen med den beste scoren på det samme hullet. Spilleren med den dårligste scoren på hullet spiller match mot den dårligste hullscoren på motstanderlaget. Slik fungerer det i praksis:

Lag 1 består av spiller A og B. Lag 2 består av spiller C og D. På hull 1 får spiller A tre poeng, og spiller B stryker. Både spiller C og D får to poeng. Matchen er da 1-1 etter hull 1, fordi spilleren som er «high» på lag 1 (A) får tre poeng. Det slår den beste scoren på lag 2. Spilleren som er «low» på lag 2 slår «low» på lag 1, som strøyk hullet.

På neste hull får spiller A ett poeng og spiller B to poeng. Spiller C får tre poeng og spiller D får ett poeng. Spiller B er da «high» i lag 1 med to poeng, men taper hullet mot spiller C, som fikk 3 poeng. Mellom de to som var «low» på hvert lag, A og D, deles hullet på ett poeng. Dermed står matchen 2-1 til lag 2 før hull 3.

«Lagging»

Med en gang alle har landet på green, får spilleren nærmest flagget tre poeng, personen nest nærmest to poeng, den tredje nærmeste ett poeng, og den lengst unna null poeng. Fortsett å telle på denne måten gjennom hele runden, og den med flest poeng på slutten har vunnet.

«Robbins»

Passer for deg som vil spille foursome med variasjon og vil bytte lagkamerat underveis. Spill de første seks hullene som en foursome-match. Deretter bytter dere partner de neste seks hullene og spiller en ny foursome-match. De siste seks hullene spiller dere med den dere ikke har spilt med tidligere, slik at alle får spilt med og mot alle. Seier i en sekshullsmatchen gir to poeng, uavgjort gir ett poeng. Den spilleren med flest poeng etter de tre sekshullsmatchene vinner.

«Try all»

Del dere inn i lag på to før runden starter. Spill på hver deres ball fra tee, men på andreslaget skal du og medspilleren din bytte ball. A slår fra B sitt utslag og motsatt. Etter andreslaget velger dere hvilken ball som skal spilles, og spilleformen går over til foursome helt til ballen er i koppen. Et eksempel er på et par 4-hull: Dere slår begge utslaget, og spiller A må slå fra spiller B sin ball som havnet i den tykke roughen, mens spiller B kan spille fra A sin ball som ligger midt i fairway. Etter andreslagene plukker dere opp den ballen som ligger dårligst plassert, og slår annethvert slag på ballen som dere har valgt.

(Artikkelen fortsetter under)

Mye av moroa med en full firerflight er at det går an å konkurrere lagvis to mot to. (Foto: Fredrik Holst, Ruff Fairway)

Uavhengig av hvor mange dere er

«Bingo, Bango, Bongo»

Kan spilles i grupper på to, tre eller fire. Dette er et morsomt format for spillere med ulike ferdighetsnivå. Den første personen som kommer på greenen, får ett poeng. Deretter får personen som er nærmest pinnen etter at alle har kommet seg på greenen, ett poeng. Deretter får personen som senker putten først, ett poeng. Det er tre poeng som skal deles ut på hvert hull. Høyeste score på slutten av runden vinner. Denne spilleformen fungerer bra når man ønsker å nøytralisere fordelene til den beste spilleren i gruppen. Ettersom det er spilleren lengst unna hullet som slår først i golf, gir det spilleren med det korteste utslaget mulighet til å treffe green først. På samme måte er den spilleren som får mulighet til å få «bongo» den som befinner seg lengst unna hullet på green. Dette gjør spilleformen ekstra strategisk ettersom det ikke alltid lønner seg å ha det beste utslaget!

«Wolf»

Her velges én person ut som «wolf» på hull én, og denne rollen blir byttet på på hvert hull. Den som er «wolf», slår alltid ut til slutt. Etter at alle har slått sitt utslag, velger «wolf» hvilken person hun vil være på lag med, eller om hun vil være «wolf» alene. Hvis «wolf» velger et lag, blir det to mot to. Spilleren med laveste score vil få ett poeng for laget sitt, og det andre laget vil miste ett poeng. Hvis «wolf» velger å spille alene og vinner hullet, får «wolf» tre poeng, mens de andre mister ett poeng hver seg. Hvis «wolf» taper hullet, mister vedkommende tre poeng.

«Throw ball»

Her får du testet kastearmen din. Alle mot alle. Hver spiller har ett tildelt kast per hull. Kastet teller ikke som et slag, og kan også brukes ut av hindringer og out of bounds. Her blir det lave scorer!

«Stableford med joker»

Spill vanlig stableford, men med en vri. Du kan plukke deg ut ett «jokerhull» på front-nine og ett på back-nine. På de to jokerhullene får du dobbelt så mange poeng som vanlig, så hvis du gjør birdie etter ditt handicap, får du seks poeng. Men husk: du må melde fra til de andre spillerne på tee før du slår utslaget at det skal være jokerhullet ditt. Flere spillere kan ha samme jokerhull.

«2-2-2»

Krever to til fire spillere: 2-2-2 er en veldig populær spilleform i USA blant spillere som liker å kombinere golf med et veddemål. Spilleformen består av tre turneringer/veddemål i ett: en på front-nine, en på back-nine og en for hele runden. Disse tre delene teller som separate veddemål.

Spillerne blir enige om en samlet pott som skal fordeles likt på alle hullene, for eksempel 150 kroner. Da får vinneren av front-nine 50 kroner, 50 kroner totalt til vinneren på back-nine og 50-kroner for vinneren av hele 18-hullsrunden.

Hvis du gjør det best i gruppen din på front-nine, dårlig på back-nine og ikke vinner 18-hullsrunden sammenlagt, stikker du av gårde med 50 kroner. Gjør du det best både på front-nine, back-nine og dermed også runden totalt, stikker du av med hele potten med 150 kroner. Dere kan selv velge om dere vil spille slagspill, stableford eller match. Det morsomme med denne spilleformen er at den holder deg skjerpet hele runden – selv hvis du skulle fått en dårlig start.

«Snake»

Lar seg også enkelt kombinere med andre spilleformer. Det første dere gjør på starten av runden, er å inngå et veddemål og bli enige om hva dere spiller om. Hver gang noen treputter et hull, blir de «snake». Når noen andre treputter, blir de den nye «slangen». Personen som er «snake» på slutten av runden, må punge ut.