Våren 2019 var det knyttet enorme forventninger til tre nye navn på PGA-touren: Collin Morikawa, Viktor Hovland og Matthew Wolff hadde gjort rent bord på college, og nå var de alle klare til å ta steget ut blant de store gutta.

Trioen brukte ikke lang tid på å innfri, og i løpet av den første sommeren vant både Morikawa og Wolff hver sin turnering, og noen måneder senere fulgte Hovland opp med å ta sin første seier. Siden da har Morikawa og Hovlands karrierer fortsatt å skyte fart, og de er i dag rangert som henholdsvis nummer tre og seks i verden – med totalt tolv seirer på samvittigheten.

For Wolff har det imidlertid stoppet opp helt. Han står fortsatt «bare» med én seier, og så langt i 2022 har han bokført fire missede cuter og en 60.-plass som beste resultat på syv turneringer.

I fjor sommer åpnet Wolff for første gang opp om hvordan hans ekstroverte personlighet slet med å omstille seg til det ensomme livet på touren under koronapandemien, og hvordan han hadde slitt psykisk – noe som førte til at han måtte ta en selvpålagt pause fra tour-livet.

 På college var Wolff av mange regnet som det største talentet av Hovland-Morikawa-Wolff-trioen, men vekten av forventningene ble til slutt for tung å bære. Etter torsdagens åpningsrunde av Wells Fargo Championship fortalte Wolff om hvordan mentaliteten hans har endret seg under den tunge perioden.

– Jeg er ikke her for å vinne turneringen. Jeg er her bare for å kose meg, sa Wolff etter en etterlengtet opptur med 65 slag og delt tredjeplass etter første runde.

– Viktor og Collin er veldig gode venner av meg, og all suksessen de har hatt, er fantastisk. Jeg er veldig glad på deres vegne. Men det å bli plassert i samme bås som dem og at alle snakket så mye om ferdighetene mine, førte til at det ble for mye press og forventninger på meg som det ble virkelig vanskelig å leve opp til, forklarer 23-åringen til Golf Digest.

(Artikkelen fortsetter under)

Ikke bare har scorene til Wolff de siste månedene vært langt unna det han presterte i debutsesongen, men heller ikke kroppsspråket har vært til å kjenne igjen.

Det ble nylig en øyeåpner for Wolff, som innså at all sutringen ikke bare påvirket hans eget spill, men også smittet over på spillepartnerne hans.

– Det har skjedd noen ganger, og nå som jeg ser tilbake på det, skulle jeg ønske jeg kunne gått tilbake og reversert det. Jeg føler meg forferdelig. Jeg ønsker ikke at hvordan jeg har følt meg, skal gå ut over noen andre. Det er vanskelig å spille bra når man spiller med noen som oppfører seg på den måten. Det eneste jeg kan gjøre herfra og fremover er å forsøke å gjøre mitt beste på å ikke ha den holdningen. 

– Hvis jeg lar humøret mitt påvirke mitt eget spill, er det én ting, men hvis jeg lar det gå ut over noen andre, er det uakseptabelt.

(Artikkelen fortsetter under)

Etter en periode med selvransakelse forsøker Wolff nå å sette ting i perspektiv for å minne seg selv på at selv om han (foreløpig) ikke har klart å leve opp til de skyhøye forventningene, lever han fortsatt et mer spennende liv enn folk flest:

– Jeg spiller på PGA-touren, og jeg er 23 år gammel. Jeg vet jeg har slitt, men jeg vet at nesten alle i verden sannsynligvis hadde ønsket å bytte plass med meg. Jeg må begynne å lære meg å ha det mer gøy og innse hvor bra jeg egentlig har det.