Golf Club St. Leon-Rot syd for Heidelberg er mer enn en golfbane. Faktisk er det mer enn to golfbaner også: Med de økonomiske musklene til SAP-grunnlegger Dietmar Hopp og forsikringsselskapet Allianz i ryggen, kan klubben skilte med to 18-hulls mesterskapsbaner, en nihullsbane, en sekshullsbane for barn, og et titalls treningsgreener for nærspillstrening.

Til enhver tid er det over 30 personer ute og vedlikeholder anlegget – når det ikke er turneringsuke!

Det er imidlertid klubbens state of the art treningsanlegg som har vekket Team Norway-coach Jonas Lilja sin interesse. Han besøkte St. Leon Rot for første gang for fire år siden. Det ble en øyeåpner.

Leon-Rot har i dag status som nasjonalt treningssenter for det tyske golfforbundet. Her møtes nasjonens fremste elitespillere, både amatører og profesjonelle, til treningssamlinger på en av Europas største og mest moderne driving-ranger.

Lilja drømmer om en lignende storsatsing i Norge – naturligvis i en litt mindre målestokk.

– Det er mye vi kan se og lære av St. Leon-Rot hjemme i Norge. Jeg har full forståelse for at det koster mye penger og det er mange utfordringer på veien. Men det er også mange muligheter. Det er kult å se hva folk får til med nok penger. De er etter min mening i forkant av alle treningsanlegg i Europa. Hvis vi kan få til bare en tiendel av hva de har fått til på St. Leon-Rots treningsfelt hjemme i Norge er vi på god vei, konstaterer Lilja til Norsk Golf.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sandra Nordaas var full av lovord om anlegget da Norsk Golf pratet med henne på rangen før avslutningsmatchen i Junior Solheim Cup tirsdag.

– Dette anlegget er helt sykt. Det må være fantastisk for de tyske landslagsspillerne å kunne trene slik hver dag, sier hun.

Mer effektiv trening

Den gigantiske drivingrangen på St. Leon-Rot er kvadratisk formet. Den er like bred som den er lang, og rangen er så stor at utslagsområdene rammer inn rangen på 360 grader. Ute på den åpne sletten er det utallige siktemål, og greener som holder tilnærmet samme kvalitet som ute på banen.

Det er mulighet til å slå fra både gress og matte under tak. I nær tilhørighet til rangen er det både en topp moderne gym, et innovativt videotreningssenter og studio for kølletilpasning. I nærheten av rangen er også en 1700 kvadratmeter stor innendørs golfhall for nærspillstrening hele året.

Men hva skal man egentlig med en så gigantisk driving range?

– Det gir en helt annen allsidighet i treningen, og man kan ha langt mer effektive ferdighetstreninger. Man kan tilpasse rangen ut fra hvilke slag du ønsker at spillerne skal trene på for å gjøre treningen så lik banespill som mulig.

–  En stor range gjør det også mulig å sperre av deler av rangen uten å forstyrre andre. På en stor range kan spillerne trene med egne baller, i stedet for dårlige rangeballer som flyr kortere enn vanlig for å forhindre at de flyr over gjerdet på rangen. Det har mye bedre effekt å trene måltrening og lengdekontroll med egne baller, forklarer Lilja.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tenker på alle

Lilja forteller at han snart ønsker å ta med seg Olympiatoppen til St. Leon-Rot.

– Det er viktig å vise de treningsanleggene i Norge, og hva våre tour-spillere fighter med i andre land. Europas beste spillere trener også på de beste anleggene. St. Leon-Rot er et godt eksempel på det. De har på kort tid fostret opp to Junior Solheim Cup-spillere, klubben har en tidligere verdensener for amatører og en spiller på Europa-touren.

Team Norway-treneren påpeker at treningsanlegget på St. Leon-Rot ikke er forbeholdt eliten. Han sier de har hatt alle ledd i en golfspillers utviklingsprosess i bakhodet når de har bygget anlegget.

– Det kule med St. Leon-Rot er at de tar vare på alle. De har satt opp anlegget slik at det også er morsomt for veldig små barn. Det er et treningsfelt hvor det er inspirerende å trene. De har husket på at man må bygge i bredden for å få frem eliten.

– St. Leon-Rot er et eksempel til etterfølgelse.