(Rød prikk betyr sannsynlig landingssone på utslaget)

Hull 1

Krevende start på runden med et par-4-hull på nesten 390 meter. Spillerne har fått litt hjelp på innspilsrundene med medvind.  Rett frem fra tee.  Bred fairway, før den smalner inn i landingssonen mellom fairwaybunkerne på venstre og høyre side av fairway. Fairwayen er på sitt trangeste i landingssonen. Med skog og vann langs hele høyre side av hullet er det fristende å sikte litt venstre, men da er fairwaybunker venstre i spill. Viktig å unngå fairwaybunkerne på hull 1. De er mye dypere enn de ser ut på TV-skjermen. 

Roughen når opp til anklene på store deler av St. Leon-Rot, men hull 1 er ett av unntakene. Her er er det medgress og nedtråkket, så hvis man holder seg unna fairwaybunkerne bør man ha et greit innspill. Vanskeligste flaggplassering er på høyre side bak bunkeren.  

Man blir hardt straffet for upresise jernslag på denne banen. Misser man green med mer enn to meter ligger man i veldig seig rough.

Hull 2

Her er det bare å kline til. Et veldig kort par 5-hull. Uproblematisk utslag, med en generøs fairway og ingen fairwaybunkere i spill. Innspill til stor og flat green. Her er det bare birdie som gjelder!

Hull 3

Spillerne ser ikke greenflaten fra tee hvis flagget står på høyre side. Hullet blir enklere desto lengre venstre flagget står, men bør uansett ikke by på store utfordringer. Nok en stor og flat green – lik de fleste greenene på St. Leon-Rot.

Hull 4

Meget krevende hull. Par her føles nok som birdie. For å gjøre vondt verre spilles hullet ofte i motvind. Utslaget favoriserer en liten draw, men vann venstre truer for de som har for mye venstreskru i ballen. Her har arrangøren satt opp et ekstra sett teeklosser 60 meter lenger frem og til høyre. Det åpner opp hullet og gjør det betraktelig lettere. Hvis teeklossene er lengst bak er landingssonen mellom den andre og tredje fairwaybunkeren. Hvis hullet forkortes er landingssonen mellom de to siste fairwaybunkerne.

Tøft innspill, der man bare ser høyre side av green. Den mest krevende flaggplasseringen er kort på venstre side. Stor green, men man ser ikke mye av den. Greenen deles på midten av to platåer, det høyeste på venstre side. Veldig vanskelig putt hvis man er på feil platå når flagget står i bakkant.

Hull 5

Dette par 3-hullet bør være grei skuring. Bunkrene kort av green er dype, men likevel overkommelige. Stor og flat green.

Hull 6

Ny god birdiemulighet. Dette hullet favoriserer en fade (høyreskru) fra tee, men vinden har blåst fra høyre her hele uken. Uansett ikke det mest krevende utslaget. Bred fairway, og ingen fairwaybunkere i spill. Alt kort og venstre for green blir kanalisert ned i en dump i fairway. Venstre side av green er den «trygge» siden å misse på andreslaget. Roughen til høyre for green er langt tykkere enn på venstre side. Dersom flagget står i forkant er det fort gjort å spinne av green hvis man har wedge i hånden.

Hull 7

Vakkert par 4-hull. Ikke noe typisk driver-hull. Den konservative varianten er å slå ut der fairway er på sitt bredeste, kort venstre for fairwaybunkerne. Alternativt kan man slå mer aggressivt over fairwaybunker, noe som krever en carry på rundt 220 meter. Forholdsvis enkelt innspill uansett hvilke av de to alternativene man velger, dette hullet er en god birdiemuliget. Greenen er en av de mest ondulerte på banen. Dersom flagget står foran man utnytte helningene på green og få ballen til å spinne tilbake mot pinnen.

Hull 8

Fairwayen er på sitt smaleste der man ønsker å lande ballen med driveren. Spiller man konservativt og slår ut kort av fairwaybunker der fairway er på sitt bredeste, har man 180 meter inn til green. Dersom man slår ut med driver og treffer fairway, blir man belønnet med noen ekstra meter: Ballen lander i nedoverbakke og skyter fart. Greenen er bred og heller fra venstre mot høyre. Vanskeligste flaggplassering er bakkant høyre.

Hull 9

Langt par 4-hull. Dagens første blinde utslag med driveren. Hullet ser trangere ut enn det er. Her må man kutte hjørnet litt, og både formen på hullet og hellingen på fairway favoriserer en draw. Greenen heller svakt fra bak mot front. 

Hull 10

Greit par 4-hull. Krever cirka 210 meter carry for å klarere fairwaybunker på høyre side. En av få greener på St. Leon-Rot med rough mellom fairway og green. Viktig med fairwaytreff på dette hullet. Vannet ser ut som det ligger tett inntil hullet i baneguiden, men er i praksis ikke i spill. En veldig bred green, hele 42 meter.

Hull 11

Enda et par 5-hull der man bør gå av green med birdie. Nok et blindt utslag hvor man må kutte hjørnet med en draw. Bred fairway. Andreslaget favoriserer også en venstreskru. Kommer til å se mange andreslag som ender opp kort høyre på dette hullet. Da gjenstår en enkel pitch. Nesten umulig å gå rett på pinnen når flagget står på venstre side. Greenen er enkel og grei.

Hull 12

Et vakkert lite par 3-hull. Her er det satt opp to teesteder, ett bakerst til høyre på 145 meter og ett kort venstre på 125 meter. Kommer til å være mange birdies her når tee flyttes frem. Vannhinderet er i spill dersom flagget står lengst venstre på green. Enkel green som heller svakt mot høyre.

Hull 13

Kult matchspill-hull! Her er det mulighet til å drive green hvis vinden tillater det. Dersom det blåser motvind kommer vi til å se mange fairwaywooder og hybrider kort og høyre for green. Fairwaybunkeren foran green vil nok fange mange baller i fourballs. I foursomes er det nærliggende å anta at det spilles mer konservativt.

Greenen heller fra bak til front, og er mottakelig for å ta i mot driver-utslag. En «trakt» på venstre side av green, som kanaliserer ballene ned i en dump. 

Hull 14

Hullet ser mye trangere ut fra tee enn hva som faktisk er tilfelle. Meget bred fairway frem til bunkeren på venstre side, som ligger 230 meter fra tee. Treerwood kommer til å bli et populært valg på dette hullet. Ligger man kort av bunker har man 140 meter inn. Lite å tjene på å passere bunkeren her, et typisk «par-hull». Stor green, der innspillet blir mye enklere hvis flagget står på venstre halvdel av green, som er fordelt på to platåer. En dump kort av green.

Hull 15

Et kult publikumshull med en stor tribune som rammer inn green. Her kommer adrenalinet til å pumpe! Arrangøren har satt opp to teesteder, ett på 145 meter og ett lenger frem på venstresiden på 125 meter. Vanskelig hull når flagget står på høyre side. Her er det tabu å misse til høyre for green. En bratt bakke på høyre side gir en veldig vanskelig pitch inn til den ondulerte greenen. «Safer» man for mye til venstre for flagget, venter imidlertid en lynrask putt i nedoverbakke.

Hull 16

Monsterhull med stor M! Vi vil nok se flere variasjoner av dette hullet i løpet av uken, noe de tre markerte teestedene i innspillsrundene vitner om. Hullet spilles enten 551 meter, 520 meter eller 490 meter. Vinden kommer til å styre hvor langt hullet spilles. Til tross for lengden er dette en av de smalere fairwayene på banen. Viktig å treffe fairway her for å kunne komme langt nok frem på andreslaget. De to første slagene er mest krevende på dette hullet. Innspillet er greit, men falsk front i forkant av green gjør det vanskelig dersom flagget står langt fremme.  Den tøffeste flaggplasseringen på dette hullet er bak høyre. Greenen er på to platåer. Det høyeste platået er på bakerste halvdel av green.

Hull 17

Et stykke å gå mellom hull 16 og 17. En liten korridor av trær ved tee får utslaget til å fremstå trangere enn det er for spillerne. Veldig vanskelig hull, spesielt når det blåser motvind slik det har gjort i innspillsrundene. Mange spillere kommer til å ha enten et langt jern, hybrid eller til og med wood inn til green. Dermed er vannet kort høyre i spill. 210 meter til den første fairwaybunkeren på venstre side. Derfra er det 180 meter til senter av green. 

Hull 18

Ny lang spasertur til tee, og nok et langt par 4-hull. Her er det lagt opp til to teesteder; ett på 380 meter og ett på 360 meter. Det eneste man kan se fra tee er trøbbel, men fairway er bred. Slår man seg ut kort av fairwaybunkeren på høyre side, gjenstår et høyst overkommelig innspill på 150 meter. Viktig å holde seg unna fairwaybunkerne her, høye kanter! Smal green første halvdel, før den åpner seg opp.

Går man de tre siste hullene på St. Leon-Rot på par kan man være strålende fornøyd!