Golfindustrien er ikke immun mot klimaendringene, og den opplever allerede en rekke utfordringer. Alt fra vannmangel til kraftig nedbør og flom har allerede begynt å komme, skriver Michael Bekken, postdoktor på Instituttet for Geofag ved Universitetet i Oslo i en forskningsrapport for R&A. 

Han har forsket på krysningspunktet mellom bærekraft, klimaendringer og golfindustrien i flere år. Både i USA og nå i den norske hovedstaden. Hans konklusjon er at hele samfunnet, inkludert golfen, må være motivert for å begrense de verste konsekvensene av klimaendringene ved å redusere utslipp av klimagasser.

Heldigvis kan golfbaner bidra til å begrense klimaendringene både ved å redusere utslipp og maksimere karbonbinding (begrepsliste finner du i bunn av saken journ.anm.) på banen. Og Bekken har identifisert flere området hvor golf kan gjøre begge disse tingene. 

Noen nøkkelord er elektrifisering og kortere transportetapper:

Tee og green

Det som er starten og slutten på hvert hull, er det området som dekker minst areal på en golfbane. Samtidig er det dette området hvor det brukes mest tid og ressurser, hvorav mye av det er gjødsling. 

Forskning viser at nitrogenbasert gjødsel ofte er overbrukt på et globalt nivå, mens i Norge er det mindre. Dette skyldes på grunn av EU-lovgivning som forbyr en del produkter som inneholder mye nitrogen. Til tross for det mener forsker Michael Bekken at bruken av gjødsel og plantevernmidler bør reduseres.

– I noen tilfeller kan effektiv bruk av nitrogenbasert gjødsel faktisk bidra til å redusere klimagassutslipp. Men en av ulempene ved bruk av dette middelet er at gassen nitrogendioksid blir frigjort som en del av prosessen. Dette kan utgjøre en betydelig del av golfbaners klimagassutslipp hvis det brukes for mye, forklarer han.

Fairway

Fairway er det stedet man aller helst ønsker å finne fra tee. Det er en stor del av banen og derfor et område som krever mye stell. På en gjennomsnittlig golfbane dekker fairway omtrent 29 prosent av arealet, men ifølge en svensk forskningsrapport står vedlikehold av fairwayene for nesten 50 prosent av klimagassutslippene i forhold til resten av spilleområdet.

På den andre siden av skalaen kan fairwayen også bli bedre til å binde karbon. De aller fleste plantene på en golfbane binder og lagrer karbon gjennom fotosyntesen. Dette blir så omgjort til organisk materiale som bidrar til at karbondioksid ikke siver ut i atmosfæren. Dessverre forsvinner en stor del av denne effekten dersom baner velger å lufte eller vertikalskjære fairwayene sine. Lufting kan rett og slett redusere en golfbanes evne til å binde karbonet og dermed slå positivt ut i klimagassregnskapet.

Rough

Karbonbinding skjer overalt på en golfbane, spesielt der gresset får være i ro så lenge som mulig. Roughen er det området på banen som krever minst vedlikehold og får være mest i fred. Karbonbindingen kan bli enda mer effektiv dersom man legger igjen det nyklipte gresset etter å ha gått over med klipperen.

Gressklippere

Alle de tre områdene ovenfor krever jevnlig klipping. I dag bruker de aller fleste golfbaner store drivstoffdrevne maskiner for å holde gresset på ønsket nivå. Om det er ett sted hvor norske golfbaner kan kutte ned på utslippet sitt, er det ved å bytte til elektriske og autonome klippere.

I hvert fall på rough og fairway. 

– Den mest effektive måten for norske golfbaner å redusere klimagassutslipp på er å begynne å bruke elektriske gressklippere. Dette er det punktet jeg anbefaler for «alle», understreker Michael Bekken.

Det svenske selskapet Husqvarna leverer maskiner til golfbaner over hele verden, med stort fokus i Norden. Ifølge dem kan en golfbane redusere klimaavtrykket sitt med opptil 83 prosent ved å bytte fra fossildrevne klippere til elektriske og autonome klippere.

Sand

De originale golfbanene i verden var linksbaner langs kysten i Skottland. Her grodde gresset naturlig på det ondulerte området mellom strendene og jordene sauene beitet på. Dyrene holdt gressveksten kort nok for at en golfball kunne rulle på green, og sanddynene fungerte som naturlige hindringer i landskapet. Det er denne naturlige hindringen bunkere kommer fra, men sanddyner som finnes langs kysten i Storbritannia, kommer ikke naturlig overalt.

Spesielt ikke i Norge.

Bekkens forskning viser at utvinning og transport av store mengder sand til bruk i bunkere og toppdressing kan utgjøre en betydelig del av golfbaners klimagassutslipp. Dette gjelder spesielt for golfbaner som bruker toppdressing på fairwayer.

– For golfbaner som bruker toppdressing på fairwayer, er det mest effektive tiltaket for å minimere utslipp å redusere mengden toppdressing som brukes, forklarer Bekken.

– Imidlertid bruker få norske golfbaner denne prosedyren, og for disse banene er det mest effektive tiltaket for å minimere utslipp å gå over til elektrisk vedlikeholdsutstyr, legger han til. 

Vann

Vann er en essensiell del av en golfbane. Både som hinder på banen, men ikke minst som ressurs for å holde gresset i live. I utgangspunktet er ikke vannmangel et stort problem for norske baner i dag, men allerede har man opplevd perioder med tørke på norske golfbaner (noen som husker sommeren 2018?). 

Dette er utelukkende en konsekvens av klimaendringene, og hyppigheten av tørkeperioder i Norge vil stige i fremtiden. I perioder med tørke vil det være viktig å være effektiv med vannbruken.

Energi

Som med alle idrettsanlegg kreves det strøm for å drifte golfbaner. I Norge er kraftproduksjonen hovedsakelig bygd opp av vannkraft og er dermed relativt miljøvennlig. På global basis står kull og gass for 58 prosent av kraftproduksjonen.

I et forsøk på å bli mer selvforsynte av fornybar energi er det flere golfklubber verden over som begynner å etablere solcellepaneler på sine egne bygg. Imidlertid, i Norge, siden nesten all elektrisitet produseres med vannkraft, har elektrisiteten her et veldig lavt karbonavtrykk.

– I Norge ville jeg ikke bekymret meg for om jeg bør installere solcellepaneler. Det vil ikke bidra til å redusere karbonutslippene dine fordi strømmen du får fra nettet, allerede er lavkarbonstrøm, sier Bekken. 

Golfen kan få det til

– For at en golfbane skal være karbonnegativ gjennom hele levetiden (200 år), må de redusere utslippene sine med fire ganger dagens nivå, sier Bekken.

– Så det er håp?

– Absolutt, men du må redusere klimagassutslippene! Det er potensial for karbonbinding på en golfbane, så ved å maksimere den effekten og drive banen på en ressursvennlig måte kan golf være klimapositiv gjennom hele sin levetid, understreker han.