Denne uka er Kristoffer Ventura gjest i Norsk Golfs podkast «Mulligan». I et 48 minutters intervju snakker proffen åpent og ærlig om det han selv beskriver som en berg-og-dal-bane-tur.

Han var det norske stortalentet som ble signert av Oklahoma State to år før sin gode venn, Viktor Hovland. Han ble den første nordmannen som kvalifiserte seg til PGA-touren på over ti år. Men de to siste åra har karriereveiene til Ventura og Hovland gått hver sin vei.

I fjor mistet Ventura kortet på PGA-touren. Nå står han også uten kortet på Korn Ferry-touren, og må kvalifisere seg inn igjen for å ha et levebrød.

Den harde veien

– Utfordringene startet teknisk. Jeg gjorde mange birdier, men også dobbel-bogeyer og tripler. Og da kom tankene: Skal jeg bytte svingtrener? Må jeg skaffe meg mentaltrener?

– Det er en lang vei, og man lærer på den harde måten. Og det har jeg absolutt gjort med tanke på hvordan det har gått de siste to åra. Jeg har lært mye om meg selv i de vanskelige tidene, sier Ventura i podkasten.

Han understreker at det er mye man ikke får med seg på tv-skjermen. Livet på touren kan virke glamorøst og forlokkende. Men bak de grønne greenene er det et liv med lange reiser og mange hotelldøgn.

– Det er veldig ensomt. Du har mye tid for deg selv. Og går det dårlig, er det enda mer ensomt og trist. Man blir deprimert, og det snakker vi gjerne ikke så mye om. Vi skal alltid late som om alt er bra, sier Ventura.

Han forteller at det har vært mange tøffe perioder.

– Da starter man å stille vanskelige spørsmål til seg selv. Er dette virkelig noe jeg vil drive med? Og vil jeg være alene på et hotellrom 30 uker i året når det bare er et slit? Jeg forstår at mange velger å slutte og finne på noe annet.

– Man lider mye i golf og vinner veldig sjelden. Så for min del handler det om å komme ut av den berg-og-dal-banen som jeg har vært i lenge nå. Skal jeg få en lang karriere, må jeg bli mer stabil.

Vurdert å slutte

Det er på grunn av alle nedturene at mange gir seg, understreker den norske proffen.

– Har du selv vært inne på tanken om å gi deg? spør programleder for «Mulligan»-episoden, Tom Erik Andersen.

– Mange ganger, bekrefter Ventura.

– Når man har drevet med golf hele livet, er det vanskelig å se for seg noe annet. Men når man lider ni av ti ganger, så begynner man jo å tenke om man kaster bort tid. Vil jeg bruke de neste 5-10 åra på det her og angre for at jeg ga golfen alt?

– Men samtidig må man gjøre det for å kunne lykkes. Jeg tror ikke det finnes et balansert liv hvis du vil bli best. Da må du ofre alt. Så det er vanskelig. Det nytter ikke å bli sur. Man får det man fortjener i golf. Man kan ikke skylde på noen andre enn seg selv. Det er også det som er fint med golf.

I årets sesong spilte han inn 52.000 dollar, rett i overkant av 500.000 kroner. Med alt som kreves av team, trening, reiser og turneringsspill, er det så og si ingenting.

– Nei, det er ikke mye. Det er ikke mye i det hele tatt, medgir Ventura.

– Har du gitt deg selv en tidsramme for hvor lenge du kan fortsette å satse?

– Nei, jeg har egentlig ikke det. Så lenge det er penger i kassa, kan jeg holde på. Og det føles ikke riktig å slutte.

– Men det siste året har jeg lært at jeg må spille golf som jeg gjorde som barn igjen. Du blir ikke lykkelig av penger og klokker. Jo mer man kan spille som om man var ti år igjen, jo bedre er det.

– Hva driver deg videre?

– Jeg elsker utfordringer og er drevet av konkurranse. Så jeg sammenligner gjerne golf som et vanskelig dataspill. De enkle spillene blir man fort lei av. De vanskelige – hvor man sliter og dør mange ganger – er de man blir avhengig av, sier Kristoffer Ventura.

NB! I podkasten forteller Kristoffer Ventura også om oppveksten i Mexico, livet på college, vennskapet til Viktor, svingen til de beste og hva han må jobbe med for å komme tilbake i toppen.