Tekst: Redaksjonen Foto: Benjamin A. Ward

Med mindre du er rogalending, er det stor sannsynlighet for at det nå er mange måneder til du kan boltre deg på grønt gress igjen. Heldigvis finnes det måter å døyve golfabstinensene på.

I dag går det an å spille golf innendørs over 80 ulike plasser i Norge. For å sette det i perspektiv er det 20 flere steder enn 18-hullsbaner. Utvalget av simulatorer blir også stadig større, og i denne testen har vi anmeldt både de mest og minst utbredte simulatorene. Til sammen dekker simulatorene vi har testet, nesten hele det norske markedet.

Simlatorene vi har testet, er:

– Trugolf

– HD Golf

– Full Swing Pro Series (ny og gammel versjon)

– AboutGolf PGA Tour

– GC Quad

– Trackman Simulator

– SportsCoach

– The Golf Club

(Scroll nedover artikkelen for å lese anmeldelsene av simulatorene)

Simulatorteknologien begynner å bli svært avansert, og det er store forskjeller på eldre modeller og de mest moderne. De eldre er stort sett snillere på lengder, missene blir mindre, og det finnes flere måter å «lure» systemet på. Mange golfspillere vi har pratet med, synes imidlertid det er morsommere å spille på nettopp disse simulatorene, så det er ingen automatikk i at realisme er det viktigste kriteriet for alle – selv om det er det vi har vektet tyngst i vurderingen i denne testen. De andre kriteriene vi har lagt til grunn, er brukervennlighet, grafikk, utvalg av baner og helhetsinntrykk.

Uavhengig av hva slags simulatormodell du spiller på, har de alle sine særegenheter. Før vi går i gang med testen, avslutter vi dermed med noen generelle råd til deg som ønsker å få mest mulig ut av simulatoropplevelsen.

Slik får du mer ut av simulatorrunden

1. Be om hjelp fra en ansatt med å få innføring i systemet. Det sparer deg for tid, du finner ut av de vanligste brukerfeilene, du lærer deg hvordan feilavlesningene ser ut, og scoren din kommer garantert til å bli bedre.

2. Alle simulatorene har en egen driving-range-funksjon. Bruk litt tid her før du starter runden. Slik kan du lære deg hvordan ballbanen din ser ut, og hvor langt du slår de ulike køllene. Vi opplevde 25 meter forskjell med syverjernet på den lengste og korteste simulatoren. 

3. Prøv å beholde din vanlige sving og tempo. Det er fort gjort å ville kline til så hardt du kan inn i skjermen. Det resulterer ofte i dårlig balltreff, skjeve slag og en mye vanskeligere overgang når du skal spille utendørs igjen til våren.

4. Følg med på informasjonen skjermen gir deg før hvert slag. Vind, helling og lie påvirker mye.

5. Vær snill med lengden på «gimmies». Det er ikke til å komme vekk fra at putting er den delen av simulatorgolf som er mest uvant. Spesielt korte putter er frustrerende.

6. Hvis du vil endre siktet, er det bedre å endre siktet på skjermen enn å flytte deg fysisk mot siden. Jo rettere inn mot skjermen du slår, desto mer presise avlesinger får du nesten uansett hvilket system du bruker.

7. Følg med på åpenbare feilavlesninger. Slår du plutselig en kraftig skru med nierjernet ditt helt motsatt vei av det du vanligvis slår, har slaget sannsynligvis blitt registrert feil. Vær raus med «mulligans».

Lurer du på hvor du kan spille de ulike simulatortypene vi har testet? Sjekk ut vår store simulatoroversikt her.

– – – 

Test av TruGolf:

Supersonisk

Trugolf er mest kjent for sin E6-programvare som brukes på brorparten av simulatorer i Norge i dag. Men visste du at Trugolf også lager sine egne simulatorer?

Dette er en test av deres Vista-simulator, der den velkjente E6-programvaren er kombinert med Trugolfs TruTrack2-system for å lese av data på kølle og ball.

Avlesingssystemet består av tre rader med optiske sensorer på matten for å lese av svingspor og køllehodet på vei inn mot ballen. Det som skiller seg mest ut med TruFlight, er imidlertid at de bruker sonisk teknologi for å lese av ballbanen. Den bruker altså høyfrekvente lydbølger for å registrere hvordan ballen beveger seg gjennom luften.

Man legger ballen på samme sted på matten hver gang. Det gjør at alle slag registreres enkelt, og du trenger ikke å stå og vente på at noen sensorer skal fange opp ballen før du får grønt lys til å slå. Også på putter fungerte dette bra. Det gjorde det enkelt å legge ballen på samme sted hver gang, og puttingen føltes ikke så tilfeldig som på andre simulatorer, hvor du har større valgfrihet i hvor på matten du vil legge ballen.

Når du står over ballen og er klar til å slå, er det uvant å se ned på sensorene som rammer inn ballen. En av testerne våre bekymret seg for om det var mulig å knuse dem hvis man slo en «duff» i bakken, men vi ble forsikret om at dette ikke var mulig. Selve matten som sensorene er gjemt under, er også litt tykkere enn industristandarden, slik at du blir litt mer straffet på feilslag enn ellers.

Etter en tilvenningsperiode med de nye mattene kom vi etter hvert inn i det, og det er tydelig at teknologien har mye for seg. Det var mulig å slå alle typer slag og skruer, og det hadde ikke noe å si hvor på skjermen man traff. Skruene føltes imidlertid litt «snille» sammenlignet med hva de ville vært utendørs, og man måtte jobbe ganske hardt for å få store drawer og fader.

Lengdene ble stort sett veldig bra gjengitt, inkludert lavere jernslag hvor man slår hardt ned på ballen. Simulatoren registrerer generelt sett alt for høy køllehodehastighet, men de faktiske lengdene på slaget er likevel meget bra. Det gjør det mulig å drive ordentlig kvalitetstrening og lengdekontroll.

Det som skilte seg mest ut i negativ retning, er at ballen kommer ut mye lavere sammenlignet med de andre simulatorene. Spesielt du som liker å slå litt lave wedger på innspillene, vil oppleve TruGolf sin gjengivelse som uvant. Vi var usikre på om dette hadde med animasjonen på skjermen eller selve avlesingen å gjøre, for selv de lave ballene landet likevel overraskende mykt. Rett etter å ha testet slagene på TruGolf flyttet vi oss over på en GC Quad-monitor for å sammenligne, og rett som det var: ballbanen ble ti meter høyere med en gang.

– – –

Test av HD Golf:

Fotorealistisk opplevelse

HD Golf skiller seg fra andre simulatorer ved at de ikke har lagd animert grafikk av banene. I stedet bruker de fotografier. Det gir en spilleopplevelse som ligger tett opptil «ekte» golf. Men det har også sine ulemper.

Da vi pegget opp på High Definition Golf-simulatoren for første gang, skvatt vi litt. Det vi først trodde var et ventebilde mens systemet gjorde seg klart, viste seg nemlig å være utslaget på hull 1. HD Golf benytter seg av fotografier i stedet for animasjoner av banene, og en av testerne våre oppsummerte hvordan det fungerer, slik: «Jeg har aldri følt meg mer «utendørs» enn jeg gjør på denne simulatoren».

Fotografiene gir utvilsomt en unik følelse sammenlignet med andre simulatorer, og bildene er meget gode og detaljerte. Utfordringen er at det ikke er lett å vise frem større deler av banen ved hjelp av fotografier. Waste-områder, busker og andre steder utenfor allfarvei som vanligvis ville vært spillbare, registreres derfor som out-of-bounds fordi det ikke er kapasitet nok til å fotografere hele golfanlegget. Man kan heller ikke ha «follow-cam» etter ballen mens den flyr mot hullet. Det er kun mulig på animerte baner.

HD Golf registrerer ballbanen og svingen ved hjelp av fire høyhastighetskameraer plassert rundt i rommet. Du har to valgmuligheter for å lese slagene: Hvis du ønsker så nøyaktige tall som mulig, bør du markere ballen med en spinnteip. De bedre spillerne foretrekker dette, og det er helt essensielt for kølletilpassing. Men teipen må ikke brukes, og mange foretrekker å spille uten teip fordi det er litt tungvint å bøye seg ned hver gang. Ballen må nemlig legges på en helt spesiell måte på matten for at kameraene skal registrere slagene på best mulig måte.

HD Golf registrerer skru på slagene veldig bra, uavhengig av hvor på skjermen du treffer. Lengdene er gode med driver, wooder og lange wedger, men de er konsekvent litt for lange med jernkøllene – spesielt hvis du slår lavt og hardt. Erfaringen er at spillere som slår kort, får kortere estimerte lengder enn de normalt ville gjort, mens det motsatte er gjeldende for de som slår lenger.

Den største svakheten til HD Golf er nærspillet. Til tross for at det brukes fotografier, er det ikke så god dybdefølelse i bildene, og utfallet av korte pitcher og chipper føles litt tilfeldig. Det fungerer mye bedre å bruke et «standardslag» på alle wedger i stedet for å eksperimentere med ulike slagtyper.

Til gjengjeld presterer puttingen stabilt, spesielt på korte putter. Fra litt lengre avstander føltes det lettere å putte enn i virkeligheten. Det har vi aldri opplevd på en simulator før. En av testerne våre klarte å «knekke» koden og senket langputt etter langputt som om det skulle vært på Playstation. 

Simulatoren har et flott utvalg av verdens mest kjente golfbaner, blant annet ti ulike major-baner. Det er også stilig at man kan spille Oklahoma State Universitys private bane Karsten Creek, banen hvor deres tidligere student Viktor Hovland trener til daglig.

– – –

Test av Full Swing Pro Series:

Markedslederen

Spillere som Tiger Woods, Jordan Spieth og Jason Day har Full Swings nyeste simulator hjemme hos seg. Det er lett å forstå hvorfor.

Hvis du har spilt simulatorgolf i Norge, er det stor sannsynlighet for at det har vært på en Full Swing. Her har vi testet Full Swings nyeste toppmodell Pro Series med infrarøde sensorer i gulvet, ION-kamera i taket og TruGolf sin velkjente E6-programvare. Mange innendørssentre i Norge sverger imidlertid fortsatt til den billigere og eldre modellen uten ION-kameraet, som vi også har anmeldt under.

Full Swing er et kjent produkt for mange, og den nyeste versjonen registrerer både ballbane og kølledata på en veldig bra måte. Tiden der det var umulig å slå en push-draw eller en pull-fade er over. Du kan også slå korte flopp-slag uten å frykte at de ikke skal bli registrert. Måten ballen lander på greenene på, føles også realistisk. Den registrerer imidlertid gjennomgående litt for lange slag med jernkøllene, men simulatoren er såpass stabil fra gang til gang at det ikke er noe vanskelig å kompensere for dette med å velge mindre kølle. Lengdene på driver, wooder og wedger er meget gode, og Full Swing gir også bra tall på køllehodedataene – selv om den har en tendens til å måle litt for høy køllehastighet med jernkøllene.

Vi opplevde ikke noen åpenbare feilavlesinger, men et gjennomgående problem var at det var for mange putter som ikke ble registrert ved første forsøk. Før hvert slag er det også viktig å være oppmerksom på hvor på matten du legger ballen, slik at ION-kameraet får med seg hva som skjer. Når ballen er registrert, får du beskjed i form av en grønn hake øverst på skjermen. Den kan være litt vanskelig å legge merke til med en gang.

Det er god flyt i animasjonene, grafikken er helt OK, og E6-grensesnittet er velkjent for de fleste golfere. Baneutvalget består av alt fra kjente og kjære PGA Tour-klassikere som Pebble Beach og Bay Hill til norske baner som Losby, Holtsmark og Oslo GK. Det er kult!

Det er intuitivt å forstå hvordan du sikter, hvordan du tolker av kølledataene, og programvaren har kanskje det mest tilfredsstillende «ball-kameraet» i testen, det vil si hvordan kameraet følger ballen mens den er i luften. Du starter med å følge ballbanen fra førstepersons perspektiv, før det zoomes inn mot ballen idet den nærmer seg green –  men ikke så nærme at du blir svimmel.

Putting er og blir en verkebyll på simulatorer, og til tross for at Full Swing leverer en nesten komplett golfopplevelse, forblir dette det store ankepunktet, især på korte putter. Det virker noe tilfeldig hvordan ballen animeres i skjermen etter å ha truffet lerretet. Heldigvis er dette noe som enkelt kan løses med en litt mer rundhåndet lengde på gimmiene. 

– – –

Test av Full Swing:

Utdatert folkefavoritt

Vi hadde som utgangspunkt i denne testen å bare teste de nyeste versjonene av de ulike simulatorene. Med Full Swing måtte vi gjøre et unntak.

Hvorfor? lurer du kanskje på nå? Jo, rett og slett fordi det er denne simulatoren det fortsatt finnes flest av i Norge. Hovedforskjellen på denne eldre Full Swing-versjonen og den nyeste Pro-modellen er at den mangler ION-kameraet i taket. Dermed registreres ballbanen kun gjennom to infrarøde felter mellom matten og lerretet. 688 uavhengige sensorer registrerer 50 000 ganger i sekunder, og leser av ballen to ganger på vei til lerretet og til slutt en tredje gang når ballen spretter tilbake.

Etter hvert som mer avansert teknologi har gjort sitt inntog, merker man at Full Swings eldre modeller nå begynner å bli utdatert. Den registrerer ballhastigheten ganske bra, men formingen av slagene er lite presis og veldig avhengig av hvor på skjermen du treffer ballen. En venstreskru som treffer på høyre side av skjermen, blir konsekvent lest som en fade. Våre langtslående testere slo gjennomgående alt for langt med jernkøllene, men med de andre køllene var lengdene gode.

Det er også enkelt å narre denne simulatoren: det er ikke uvanlig at lave puncher blir både 20, 30 meter lengre enn ute, og den sliter kraftig med å registrere høye lobbslag. Til tross for dette er simulatoren blant de mest populære i Norge. For dem som ikke er så opphengt i helt presise data, fungerer den helt utmerket. Dessuten er den mye mer nøyaktig for spillere med lavere svinghastigheter, og dermed passer den ypperlig for seniorer. Vi har fått tilbakemelding fra mange eldre som setter pris på den ekstra hjelpen de får.

Og til syvende og sist er det vel det golf handler om: å ha det gøy?

– – –

Test av aboutGolf PGA Tour:

Presis tour-kvalitet

AboutGolf er PGA Tours offisielle simulatormodell og brukes hyppig i studioet til The Golf Channel. Det er det gode grunner til.

Noe av det første du legger merke til når du spiller på aboutGolf-simulatoren, er ballene. Her skal du nemlig ikke bruke dine egne baller, men velge mellom to ulike baller med sorte eller grønne tusj-streker, avhengig av om du ønsker lite spinn og en hardere følelse, eller myk følelse og kontroll. Disse ballene fanges opp av sensor-skinnen i taket som fotograferer ballbanen 2300 ganger i sekunder. Det sørger for nøyaktig avlesing av alle typer slag.

Simulatoren leser ballbanen på slagene bra uansett hvor på skjermen du treffer, den er stabil på nærspillet med mulighet for å slå en rekke ulike typer slag, og puttingen er blant de beste i testen. Den er imidlertid litt for snill for langtslående spillere som får noen ekstra meter lengde (spesielt på jernslag), mens de med lavere hastigheter i motsatt ende av skalaen blir tilsvarende straffet.

En viktig forutsetning for at du skal få riktige tall, er at du har gjort de nødvendige innstillingene før runden starter.

Vår erfaring er at aboutGolf er den simulatoren hvor du får størst utbytte av en grundig innføring i systemet før du starter. Da kan du luke vekk de vanligste brukerfeilene, du finner riktige innstillinger for dine lengder, du lærer hvordan du skal sikte når bakken heller til en av sidene, hvordan du manuelt må velge slagtype på skjermen om du vil chippe eller putte deg inn fra utsiden av green, og du lærer hvordan tallene ser ut ved feilavlesninger. De forekom relativt ofte under vår testing, men heldigvis er feilene såpass åpenbare at det er ikke er noen tvil om når man kan gi seg selv en mulligan.

Uansett en meget solid simulator.

– – – 

Test av GC Quad:

Millimeterpresisjon

Foresight Sports sin GC Quad utfordrer Trackman som den mest nøyaktige avlesingsteknologien, og den er minst like presis til innendørs spill. Men én viktig detalj hindrer den i å gi Trackman-simulatoren kamp om seieren.

Launch-monitoren GC Quad består av fire kameraer som knipser hele 30 000 høyoppløselige bilder av køllehodet og ballen umiddelbart etter balltreffet. Verktøyet gir ekstremt presise tall, og ettersom kameraet er plassert foran ballen og peker på tvers av slaglinjen, er den like nøyaktig uavhengig av om du spiller ute eller inne. Derfor er det ikke så rart at stadig flere proer, spillere og YouTube-stjerner som Rick Shields og Mark Crossfield sverger til GC Quad for å analysere slagene.

I tillegg til å være en frittstående «launch monitor» kan den også integreres med Foresight Sports sin egenutviklede golfsimulator. Det fungerer meget bra, og man opplever raskt at den er mindre tilgivende enn andre simulatormodeller. Her fanges nemlig hvert eneste feilslag presist opp.

Et annet stort pluss til GC Quad er muligheten til å lage en superkompakt simulator. Du trenger egentlig ikke et lerret å slå mot, og i teorien er monitoren og en laptop alt du trenger for å få en fullverdig golfsimulator. Hos Trondheim Golfsenter har de for eksempel integrert GC Quad i slagbåsene på rangen, slik at du kan spille simulatorrunder på treningsfeltet.

Det er dessverre en stor ulempe som følger «med på kjøpet» når GC Quad-boksen blir fast integrert i en simulator: Da fungerer den plutselig kun for høyrehendte spillere. Det betyr at man må ha egne «links»-simulatorer, eventuelt to GC Quad-monitorer på én og samme simulator. Det sitter nok langt inne med tanke på at det er den dyreste launch-monitoren på markedet sammen med Trackman.

Selve kvaliteten på simulatoren er det likevel lite å utsette på. Golfopplevelsen er realistisk, til tross for at grafikken oppleves litt utdatert og TV-spill-aktig. Det er også kult at du ikke bare får balldataene på lerretet, men også på Quad-boksen foran deg. Ønsker du nøyaktige kølledata i tillegg, må du feste noen små sølvklistremerker på slagflaten. Litt tungvint, men det er lett verdt bryet hvis du vil lære mer om ditt eget spill. 

– – –

Test av Trackman Simulator:

Nesten som å være ute

Danskene bak Trackman-radaren har revolusjonert golftrening verden over. Simulatoren deres er også en aldri så liten innendørs-revolusjon. Men den koster skjorta.

(Stempel: Testvinner)

Nesten uavhengig av hvilken «launch-monitor» man snakker om, er følgende kommentar sjeldent langt unna: «Men hvordan er den i forhold til Trackman?». Den karakteristiske oransje radaren har nærmest blitt bransjestandarden innen golfinstruksjon og kølletilpasning de siste ti årene, og det er ikke så rart. Den forer deg med absolutt alt du trenger å vite av informasjon etter hvert slag – og også mye du ikke trenger å vite. Men hvordan fungerer den som golfsimulator? Vi har testet Trackmans egenutviklede simulatormodell, men gjør også oppmerksom på at radaren kan kombineres med TruGolf sin E6-programvare. 

Fra du står på første tee på Trackman-simulatoren, merker du at dette blir en annerledes simulatoropplevelse. Den nydelige grafikken gir en helt spesiell dybdefølelse i bildet. Her føler man virkelig forskjellen på de ulike avstandene. Kombinert med markedets mest nøyaktige avlesing av kølle- og balldata (sammen med GC Quad) føles dette mer som utendørs golf enn noen annen simulator vi har testet. Det gir seg også utslag i måten vi spilte på. Her blir du nemlig hardt straffet for dårlige slag og ukloke valg, og men også belønnet for klokere (les: konservativ!) banestrategi.

(Artikkelen fortsetter under)

På andre simulatorer kliner vi til med driveren stort sett hver gang vi får muligheten. Måten Trackman-simulatoren straffer deg i roughen på, føles også realistisk sammenlignet med de fleste konkurrentene. Den trekker fra lengde i slaget basert på hvor dårlig underlaget er, og fra tykt gress mister du mye spinn. Da nytter det ikke å forsøke å hakke deg løs med en treerwood. Det vil resultere i en markkryper som stopper raskt. Bunkerne fungerer også som reelle hindringer. I tillegg føles måten ballen responderer med underlaget på, veldig raffinert. Hvis du for eksempel slår i motvind og lander i motbakke på green, kan ballen spinne kraftig tilbake, mens ballen ruller ut når du slår i medvind eller lander i en liten nedoverbakke. 

Med Trackmans nyeste programvare har maskinens tidligere akilleshæl plutselig blitt til en av simulatorens styrker: puttingen. Det eneste som minuset som gjenstår, er putter inn fra greenkanten. De oppleves fortsatt som ganske tilfeldige.

Baneutvalget består av 32 kjente og ukjente baner. Flere av dem er utradisjonelle og ganske krevende designperler som mange sannsynligvis ikke kjenner så godt til. Trackmans egenutviklede simulator byr rett og slett på en fantastisk golfopplevelse. Spørsmålet man må stille seg, er hvor mye morsommere golfrunden blir med helt nøyaktige tall, og om det er verdt pengene. Bare radaren alene koster rundt 200 000 kroner, så det sier seg selv at dette aldri kommer til å bli den mest utbredte simulatoren i Norge.

– – –

Test av SportsCoach:

Lerretet som sluker deg

SportsCoach sin 180-gradersskjerm bretter seg rundt deg. Kvaliteten står dessverre ikke helt i stil med wow-følelsen som umiddelbart treffer deg.

SportsCoach-simulatoren leser av slagene dine med to infrarøde lys med 55 LED-lamper hver seg og to høyhastighetskameraer. I teorien høres det ut som om dette skal resultere i presis avlesing av slagene, men det viste seg bare delvis å være tilfellet. Simulatoren fanger riktignok opp skru på en ganske god måte, selv om den er litt for snill og ikke leser av like mye skru som den burde.

Noen ganger føles det litt tilfeldig hvordan ballen registreres, og vi opplevde mange jernslag som var helt ekstremt lange. SportsCoach hadde gjennomgående de lengste jernslagene i hele testen, men leverte riktigere tall med wooder, driver og wedger. Spesielt de langstlående spillerne i testen opplevde simulatoren som upresis. Ballen kommer ut lavt og lander med mye rull på greenene – selv da vi stilte dem inn så myke og trege som mulig. Vi flyttet oss til og med over på en annen simulator for å se om det vedvarte, men problemet var det samme der. Selv i roughen ruller ballen langt, og etter hvert måtte vi tilpasse oss og sikte innspillene foran green og rulle dem inn.

Nærspillet føltes også tilfeldig, spesielt hvordan ballen ruller etter å ha landet på green. På plussiden er SportsCoach mer presis for spillere med lavere svinghastigheter. Spillere som vanligvis slår lavt og er vant til å rulle opp ballen på alle innspill, vil merke lite forskjell, og lengdene med jernkøllene blir også bedre gjengitt.

I tillegg er SportsCoach er blant de billigste simulatortypene. Det gjenspeiles naturligvis i timeprisen du betaler.

– – – 

Test av The Golf Club Simulator:

Følelsen av Augusta

The Golf Club er det mest populære golfspillet på Playstation. Nå kan det også spilles i simulatorversjon.

Hos The Golf Cave på Nøtterøy har de satset på en simulator som skiller seg kraftig ut fra resten av simulatormarkedet. Her er det nemlig mulig å spille et Playstation-spill uten å måtte ty til håndkontrollere. Etter at EA Sports sluttet å lage Tiger Woods-spillet, har HB Studios festet grepet om golfmarkedet på spillkonsoller med sitt The Golf Club.

I motsetning til EA Sports-spillene, som satset på offisielle lisenser, kjente spillere og berømte tour-baner, har The Golf Club imidlertid gått i motsatt retning og gjort det opp til forbrukerne selv å fylle opp spillet med innhold: Man konkurrerer primært online, og det er mulighet til å bygge baner selv helt fra bunnen av.

Resultatet er et tilsynelatende uendelig utvalg av golfbaner, og det øker hver eneste dag. Selv om spillet ikke har noen offisielle banelisenser (med unntak av de amerikanske TPC-banene), er det ikke noe i veien for at spillere kan lage kopier av ekte golfbaner. Det betyr at du i teorien kan designe en bane hjemme i stua, og deretter dra på simulatorsenteret kort tid etter og teste den.

Og ja, vi regner med at du nå lurer på om du kan spille Augusta National. Det kan du! I The Golf Club heter banen imidlertid Magnolia National, men det er så å si det eneste som IKKE ligner på originalversjonen. Banen, fargene og topografien er rett og slett slående likt.

Men hvordan fungerer selve golfspillingen? Teknologien som måler ball og kølle, kan minne litt om den som finnes i TruGolf-systemet.

(Artikkelen fortsetter under)

I tillegg til kameraer foran og i taket er det 101 lyssensorer nede i matten som registrerer hvordan svingsporet ser ut. Vårt testpanel var enige i at simulatoren var ganske presis på lengder med de fleste køllene i bagen, med unntak av wedge-slag som man slår litt lavt. Det oppstår også problemer hvis du treffer for langt på siden på skjermen. En push-draw blir lest som en slice, og treffer du enda lenger høyre på skjermen, kommer det noen enda merkeligere avlesinger.

Det største frustrasjonselementet er feilavlesingene som kommer når du står med wedge i hånda. Da er det fort gjort at hodet ditt skygger over ballen og kameraet i taket ikke fanger opp svingen. Resultatet er noen bisarre ballbaner, der selv 30 meter lange pitcher kan skru mange meter til siden. Etter hvert innfant vi oss med at vi måtte stå ubehagelig langt unna ballen for å få disse slagene registrert.

Det er også lite rom for å slå lobber og andre «spesialslag» rundt greenene. Du bør holde deg til enkle standard-pitcher. Til gjengjeld fungerer puttingen utmerket, og det føles forutsigbart hvordan ballen animeres på skjermen etter å ha truffet lerretet.

En veldig kul funksjon i The Golf Club er muligheten til å spille mot en «spøkelsesspiller». Etter at du har spilt, lagrer nemlig systemet ikke bare scoren din, men hvert eneste slag. Neste gang du pegger opp, kan du dermed konkurrere mot en av dine (eller vennene sine) tidligere runder og få tidligere slag animert som «skygger» på skjermen ved siden av dine egne.