At jeg gjerne ville tatt del i årets gledeligste dag der hjemme er ikke til å legge skjul på, men jeg og fatter’n måtte altså ta til takke med å se seriefinalen på en PC-skjerm her i Texas. Jeg tar av meg hatten for det Ronny Deila og hans menn har fått til i Strømsgodset, og føler meg rimelig trygg på at festglade drammensere sørget for å feire gullet på behørig vis.

I skrivende stund er første innspillsrunde unnagjort her i McKinney, og spillet føles i grunn ganske solid. Det er ganske moro å se at mange av de jeg knivet med i sterke college-felt nå er blant de som må slås også i dette selskapet. På treningsrunden gikk jeg med to gamle «rivaler» fra Big 12-ligaen, så på en måte føltes det nesten som en liten college reunion.

Det er meldt kaldt vær og mye vind her de kommende dagene, så det skal bli interessant å se hva slags scorer som kreves for å avansere. Dette nytter det imidlertid ikke å spekulere altfor mye i, så jeg fokuserer på det jeg kan påvirke og prøver å gå så lavt som mulig uansett hvordan spilleforholdene måtte bli.

Er det en ting jeg har lært i løpet av mitt korte golfliv, så er det at tålmodighet er det eneste som nytter i turneringssammenheng. Om man prøver å stresse frem en god score blir det sjelden bra! Det eneste som fungerer er å krumme nakken og gjøre sitt beste, så får man heller regne på scorer og sjekke leaderboards når man er ferdig å spille.

Jeg starter min første runde klokka 11.00 lokal tid på mandag og skal spille med Lanto Griffin fra Virginia og Shawn Warren fra Florida. Dette er en av de siste starttidene denne dagen, noe som kanskje ikke er noen stor fordel med tanke på hverken greener eller vindforhold. Neste dag skal imidlertid lista snus, og da er det jeg som får nypreparerte greener og antakeligvis bedre forhold!

Hvor mange som avanserer til finalesteget fra vår bane får vi ikke vite før den første runden har startet, men alt dette vil det informeres om på turneringssiden:
https://pgatq.bluegolf.com/bluegolf/pgatq13/event/pgatq1327/index.htm

Nå har jeg egentlig ikke så mye mer å melde, så da gjenstår det bare å ønske alle festdeltakerne i Drammen hjertelig til lykke med det som antageligvis bli en tung mandag. Samtidig vil jeg gratulere Mix Diskerud og resten av RBK med sølvet, og det faktum at de ikke trenger å dele sine gullbonuser med Haugesund slik de annonserte på forhånd.

Utover det ønsker jeg alle en strålende uke, uavhengig av hvem de heier på.
Samme hvordan det skulle gå med meg i Q School, er jeg tilbake med noen skriverier her på norskgolf.no neste uke. . .