Den verste ”vinterrusten” er nå borte, og spillet begynner sakte men sikkert å komme tilbake. Både balltreff og rytme blir bedre for hver dag som går, så nå gjelder det bare å holde ting gående frem til sesongen starter. Jeg synes selv at jeg slår stabilt ganske bra, men at det fortsatt er litt å hente på og rundt greenene. Dette er imidlertid helt naturlig etter en periode borte fra gress, så jeg er på ingen måte bekymret.

Den første uken på skolen føltes lang og slitsom, men det er deilig å finne igjen de daglige rutinene. Å sitte i forelesningssalen mens golfbanen lokker har aldri vært noen stor favoritt hos meg, men dette semesteret har jeg i det minste et par interessante klasser.

Morsomt er kanskje ”Sociology of Sports”, hvor vi diskuterer ulike aspekter ved både college- og profesjonell idrett, og lærer hva slags innvirkning dette har på samfunnet. Det har allerede vært noen opphetede diskusjoner mellom idrettsutøverne og de ”vanlige” studentene, da det er en del ulike syn på hva det innebærer å drive med idrett.
Professoren gjør sitt beste for å være kontroversiell og belyse forskjellige temaer, og lykkes til stor grad med å provosere folk på begge sider av diskusjonen. Moro!

På lørdag satte jeg meg i bilen med noen baseballspillere for å overvære bryllupet til noen venner av oss i Dallas. Dette var en meget trivelig affære, selv om det skal nevnes at jeg kjenner bruden litt bedre enn brudgommen kanskje skulle ønske.

Mitt følge hadde rollen som brudepike, og vi var begge forbløffet over størrelsen og omfanget av dette arrangementet. Med nærmere 600 gjester i et mildt sagt snobbete miljø, var dette en overveldende utflukt for en liten pjokk fra Gulskogen. Til tider hadde jeg følelsen av et jeg var på en Oscar-galla eller noe av lignende karakter, og jeg konkluderte tidlig med at jeg hadde gjort i buksa om det var jeg som var hovedpersonen.

Litt sommerfugler i magen fikk jeg imidlertid uansett, da nevnte følge kom til skade for å fange den berømte buketten som bruden kastet fra scenen. At de fleste baseballgutta hadde andre ting å bekymre seg for var nok veldig greit, for hvis ikke hadde jeg nok fått høre det i flere omganger. . .

Uten at jeg visste det selv har jeg på et eller annet vis klart å snike meg med i en collegeartikkel hos Golf Digest.

Selv om det bare var en liten notis, syns jeg fortsatt det var gøy å bli nevnt på et såpass anerkjent golfnettsted. Jeg var faktisk ikke klar over det selv, før min tidligere skolevenninne Solveig Helgesen slang opp linken på min Facebook-profil.

Denne uken skal vi spille en vennlig ”Ryder Cup” innad i laget, hvor vi spiller såkalt mixed foursome og bestball sammen med jentelaget. Dette er selvfølgelig bare for moro skyld, men man må regne med at det blir litt temperatur når vi tross alt forsvarer Europas ære her på Baylor!

Jeg har ingen planer om å tape, så forhåpentligvis kommer jeg tilbake med oppløftende resultater her på bloggen neste uke.