Som et etterlengtet avbrekk fra hverdagen var det en kjempetrivelig opplevelse å besøke «fruens» familie i Longview, Texas.
Min eneste betingelse for å bli med hjem på helgetur var at jeg fikk frie tøyler til trening, og jammen fikk jeg mine ønsker innfridd også denne gangen.
Svigerfar slapp meg av på hjemmebanen til PGA-Tour spiller John Rollins, og der fikk jeg boltre meg uforstyrret i timevis. Treningsfeltet var helt strålende, og jeg benyttet muligheten til å jobbe på wedger, putting og øvrig nærspill.
I tillegg til dette fikk jeg tid til en solid styrkeøkt og god middag på en lokal vingård, så alt i alt var det en helt strålende helg.

Søndag kveld bar det til storbyen for å se på Dallas Mavericks basketball, som etter mye om og men slo San Antonio Spurs på overtid. Min italienske romkamerat hadde skaffet billetter og inviterte alle i huset, og vi var naturligvis ikke tunge å be.

Nå har jeg sett profesjonell baseball, basketball, amerikansk fotball, hockey og golf her borte, og lar meg fortsatt imponere av amerikanske idrettsarrangementer. Idretten er dypt integrert i kulturen, og det å gå på kamp er intet annet enn en stor fest!

Overgangen fra golf og moro i helgen til forelesning fra 8 til 14 på mandag er sjelden særlig fornøyelig, men etter syv semestre på Baylor skal jeg nok overleve ett til.

Etter 42 turneringer uten å bli vraket, har jeg nå blitt fritatt fra å kvalifisere meg til lagoppstillingen. Dette gir meg betraktelig mer tid til å trene på egenhånd, og denne muligheten akter jeg å utnytte til det fulle. Mye av denne tiden går nok med til å spille på banen likevel, men det er deilig å ha litt mer ro i hverdagen.

Med mange skumle tanker om livet som «voksen» og proff er det iblant vanskelig å fokusere på det som skjer her og nå, og til tider føler jeg meg midt sagt overveldet. Dette er imidlertid en del av det å være golfspiller, og jeg gjør mitt beste for å være positiv og fokusere på de rette tingene hver dag.

Nå gjelder det bare å stille forberedt til min siste termin som Baylorbjørn, og forhåpentligvis avslutte collegekarrieren med et brak. Jeg er gira, motivert og gleder meg til å ta fatt på utfordringene som ligger for mine og lagets føtter.
At jeg har vært Texasmann i snart fire år virker totalt uvirkelig, og det blir nok med blandede følelser jeg avslutter min jobb i Baylor-drakta i juni.

Før den tid skal jeg overvære utallige forelesninger, eksamineres grundig i ulike emner, og ikke minst gjøre både birdies og bogeys av og på golfbanen.

Uansett hva som måtte skje, er jeg enormt takknemlig for å slippe den norske vinteren. I tide og utide er det mange ting jeg savner ved Norge, men snø og kulde faller definitivt ikke inn under den kategorien. . .

Nå har jeg i grunn ikke mer å melde. Forhåpentligvis er jeg en bedre golfspiller når dere hører fra meg neste mandag!