Det som har inntruffet er ufattelig å begripe for oss alle, og jeg får vondt av tanken på både døde og etterlatte. Selv kjenner jeg ikke til noen som har blitt direkte berørt av tragedien, men må fortsatt innrømme at det hele er vanskelig å forholde seg til.

Siden jeg har mitt eget ukentlige talerør vil jeg benytte muligheten til å sende kondolanser og medfølelse til alle som er direkte eller indirekte rammet. At noe så fryktelig skulle skje her til lands var vel ingen forberedt på, og for meg er det helt ufattelig at enkeltmennesker kan besitte så mye ondskap og sinnssykhet.
Tror jeg skal tenke meg godt om neste gang jeg sutrer og gneldrer over en bogey…

Rent bortsett fra grusomheten i Oslo og på Utøya har det vært en rolig uke for min del. Har trent veldig bra fysisk, men værforholdene på Østlandet har gjort det vanskelig å få gjort noe fornuftig på golfbanen. Når det er for vått til å klippe gress sier det seg selv at treningsforholdene er begredelige, og det har ikke vært lett å finne på noe som gir verdifullt treningsutbytte.

Som alle andre ville jeg nok brukt mest tid på å følge nyheter uansett, så jeg dveler ikke for mye over verken vær eller banekondisjon. Når familier over hele landet er i sorg, ville det vært rimelig patetisk om jeg skulle klage over noe så ubetydelig som meg og min golf.

Golfturneringer har imidlertid blitt spilt både her og der, og i en mørk norsk uke på mange måter var det hyggelig å notere at unge Kofstad nok en gang leverte en solid innsats på Challengetouren. På tross av en kjedelig avslutning ble det topp 10 og viktige euro i kampen om rettigheter på neste års Europatour. Moro!

At collegegolf er en smart vei å gå ble unektelig bekreftet også andre steder denne helgen. Harris English, som jeg har spilt med og mot på college ved flere anledninger, vant denne ukens turnering på Nationwide Tour. Denne bragden klarte også hans lagkamerat Russell Henley fra University of Georgia tidligere i år, og jeg syns selvfølgelig det er kult å se at disse gutta slår fra seg.

Verdt å nevne er det kanskje at John Peterson, som nettopp ble ferdig på Louisiana State University, ledet samme turnering lenge og havnet på en delt andreplass. At stjernen fra Oklahoma State University, Peter Uihlein, havnet blant de 10 beste var heller ingen overraskelse for meg, ettersom han og andre collegespillere ofte gjør det godt når de får sjansen blant proffene.

Siden jeg først er i gang med å nevne ”kollegaer” fra college, bør vel Patrick Cantlay fra UCLA også nevnes. Etter fem starter på PGA Tour’en er en 24.plass hans dårligste plassering, så han er vel kanskje det endelige beviset på at amatørene kan spise kirsebær med de aller største.

Robert Karlsson, som jeg spilte med og slo med god margin i Texas i mars, var for øvrig i delt ledelse i Nordea Masters på Europatouren etter første runde. Han endte dog på en 24. plass til slutt, men dette bør vel anses som akseptabelt for en ”glad amatør” på verdens nest største profftour. Listen over amatører som slår fra seg er lang, og jeg syns selvfølgelig dette er gøy både fordi jeg kjenner mange av dem, og fordi det viser at alt er mulig.

Avslutningsvis vil jeg ønske alle som leser dette en god uke under de grufulle omstendighetene. Tror det er vanskelig å forestille seg hvordan de som har mistet noen har det nå, men jeg er i alle fall evig takknemlig for at alle jeg kjenner er i god behold.