Dette er grunnen til at banene stenger på så ulike tidspunkt

Noen golfbaner holder åpent, mens andre allerede er i ferd med å stenge. Hvorfor er det så store sprik i hvor lenge klubbene holder åpent?

Publisert

Vinteren nærmer seg med stormskritt, og stadig flere baner har stengt for sesongen. Det er store forskjeller i politikken til de ulike klubbene på når banen stenges – selv på anlegg som ligger bare noen få kilometer unna hverandre.

Men hvorfor er det slik?

Anleggsansvarlig i Norges Golfforbund, Pål Melbye, sier til Norsk Golf at det er flere faktorer som avgjør når baner stenger. I tillegg til klimaet i de ulike delene av landet er gresstypen på banen, arbeidskontraktene til banemannskapet og klubbens risikovilje med på å avgjøre når det er sesongslutt.

– Høsten er en travel tid for banearbeiderne, som skal rekke å gjøre en god del arbeid før frosten kommer. De skal tømme vanningsanlegget, forberede banen for vinteren og ta inn utstyr. Ofte har klubbene inngått arbeidsavtaler på starten av året med banearbeiderne om at de skal jobbe fra og til en bestemt dato.

– Andre stenger tidlig for å skåne banen så mye som mulig når det ikke er vekst, forklarer Melbye til Norsk Golf.

Fare for soppskader

Melbye sier det må være minst fem varmegrader i marktemperatur, pluss sol for at det skal være vekst i gresset.

Gresstypen på banen har mye å si for hvor robust en bane er når ruskeværet kommer.

– Prinsippet er at når gress ikke er i vekst, reparerer det ikke seg selv. Alle skader på gresset nå økter muligheten for å få soppskader. Den store jobben for banearbeiderne på høsten er å sikre at sjansen for overlevelsen til gresset er størst mulig. Men noen klubber kan tillate seg å være mindre forsiktige enn andre, sier Melbye og sikter til baner som har tunrapp som dominerende gressart.

De vanligste gresstypene på golfbaner er rødsvingel, engrapp, engkvein, krypkvein, hundekvein, raigras og tunrapp.

– Tunrapp er en gresstype som etablerer seg veldig raskt. Baner med «edlere» gresstyper har høyere risiko for langvarige sår på høsten og må være forsiktige. Med mindre «edelt» gress på en golfbane er også sannsynligheten for varige skader lavere.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Først tørt, så kaldt

Melbye sier tunrapp har visse likhetstrekk med ugress, ettersom den «utkonkurrerer» de andre gressartene. Med mindre klubben kjører et regime på å fjerne tunrapp, vil det med tiden etabere seg tunrapp på nesten alle baner.

Han understreker viktigheten av at alle spillere steller ekstra pent med banen nå på tampen av sesongen.

– Hvis golferne ikke er flinke til å reparere nedslagsmerker og torv, kan det få varige skader. Det er en viktig avveining hvor lenge man skal holde åpent. Når det er bløtt, må man være oppmerksom på at det kan bli varige deformasjoner og ujevnheter på banen. Fotspor og spor fra golfbil er vanskelig å bli kvitt når det ikke er vekst.

– Jo mer forsiktig man bruker banen, desto roligere får gresset lov til å gå inn i herdeprosessen hvor gresset gjør seg klar til å takle vinteren. Er man forsiktig med banen på høsten, er det også større sannsynlighet for at den er bra når spillet starter igjen på våren.

– Hvordan ser det perfekte høstværet ut, sett fra banemannskapets side?

– Ikke alt for mye regn, og at det blir gradvis kaldere med tæle i bakken. Det aller verste er plutselig sprengkulde mens det fortsatt er bløtt i bakken. Tælen skal helst komme når det er så tørre forhold som mulig.

Powered by Labrador CMS