I flere artikler denne vinteren har Norsk Golf satt fokus på frafallet av barn og unge i golfen. Statistikken viser at over halvparten av medlemmene under 19 år har forsvunnet fra norske klubber siden 2004.

I Jæren GK har et årsmøtevedtak i vinter fått golfstrømmen til å snu.

Investering i framtiden

– I likhet med andre klubber hadde også vi en ganske stor juniorgjeng tidligere, men gjengen er blitt stadig mindre. Derfor må vi tenke nytt, sier Mona Ueland, administrasjonsansvarlig i Jæren GK.

Ved inngangen til en ny sesong var frafallsproblematikken i idretten allerede på agendaen i nærmiljøet. Hvorfor mister vi så mange unge? Er idrett blitt for dyrt?

– Med tre barn var det en diskusjon jeg kjente meg igjen i, og da en forelder og sponsor kom med idéen om å redusere kontingenten, bestemte vi oss for å legge fram dette for medlemmene, forteller Ueland.

«Vi investerer i fremtiden, og kanskje kan vi få en fremtidig Viktor Hovland/Suzann Pettersen fra hjemmeklubben Jæren Golfklubb. Hvor stas hadde ikke det vært?» sto det i papirene som ble sendt ut før årsmøtet 14. februar.

Samme kveld vedtok medlemmene i Jæren å sette ned den årlige juniorkontingenten fra 1000 til 100 kroner.

Får tilbake

– Kanskje tapte vi noen tusenlapper akkurat i vinter, men vi er sikre på at vi får igjen med renter. Vi ser allerede effekten, forklarer Ueland.

I dag har klubben rundt 50 juniorer under 19 år, hvorav 15 nye har kommet til etter årsmøtevedtaket, senest to i går.

Og Ueland ser ringvirkningene også på andre områder.

Lokale sponsorer har hengt seg på. I Time kommune er golfklubben nå løftet fram som eksempel for andre idretter.

– Vi tror veksten vil fortsette når vi kommer ordentlig i gang med sesongen. Men det blir viktig å igangsette tiltak for å beholde dem, sier Ueland.

For også Jæren-lederen vet at rekrutteringen bare er halve jobben. Det avgjørende er at de nye golferne opplever mestring og trygghet for å bli i sporten.

– Golf er vanskelig, og derfor er det idrett som ikke alle blir hektet på med en gang. Skal vi klare å beholde dem, må vi klare å skape et trygt miljø som de trives i, poengterer Ueland.

I tillegg må de eldre medlemmene akseptere at alt ikke blir som før.

– Med barn og unge følger gjerne litt lyd og rot. Det må vi tåle om vi skal investere i framtiden, sier Mona Ueland.