Med et stjernespekket leaderboard etter tre runder lå alt til rette for en thrilleravslutning av U.S. Open på Torrey Pines. Rory McIlroy, Louis Oosthuizen, Brooks Koepka, Collin Morikawa, Matt Wolff, Justin Thomas, Bryson Dechambeau og Dustin Johnson var bare noen av navnene som hadde mulighet til å utfordre om seier.

Men kanskje stod det skrevet i stjernene at dette var Jon Rahms uke.

For to uker siden ble Rahm tvunget til å trekke seg fra The Memorial Tournament, da han fikk beskjed om at han var smittet av koronaviruset idet han gikk av green på det 18. hullet på tredjerunden med en seks slags ledelse.

Heldigvis rakk han å komme tilbake til U.S. Open på favorittbanen Torrey Pines, hvor han tok sin første PGA Tour-seier i 2017 og forlovet seg året etter.

Søndag leverte han en avslutning for historiebøkene, der to fantastiske birdieputter på hull 17 og 18 sikret ham karrierens første majorseier, en plass tilbake på verdensenertronen og tidenes første spanske seier i U.S. Open.

Det skjedde attpåtil på hans første farsdag.

– Jeg har alltid trodd at det er etter de største skuffelsene at man kan få sine største gjennombrudd, og det er grunnen til at jeg klarte å holde meg så positiv, fortalte Jon Rahm da han møtte pressen etter seieren.

– Hvis du følger golf, har du sikkert hørt en million ganger hvor mye jeg elsker dette stedet. Det har vært favorittbyen min i lang tid, og det var konas favorittby før i møttes. Det er helt utrolig at historien fullføres på denne måten. Det føles nesten som en film som er i ferd med å slutte, og at jeg kommer til å våkne opp snart. Jeg elsker Torrey Pines, og Torrey Pines elsker meg.

Rahm spiller vanligvis med hjertet utenpå piquet-trøya, og flere ganger opp gjennom karrieren har følelsene tatt overhånd og stukket kjepper i hjulene for ham. Men denne uken fremsto han med en helt annen ro.

– Jeg følte at det å komme hit uten å rekke å trene så mye roet meg ned litt. Jeg tenkte at hvis jeg spilte dårlig, så hadde jeg noe å skylde på: «Hey, jeg har hatt Covid», fleipet Rahm.

Dette trofeet har ingen spanjol løftet før ham. (Foto: Getty Images)

– Men jeg følte det avslappet meg litt, og helt siden søndagen i PGA-mesterskapet har jeg følt en mental endring på golfbanen. Jeg er fortsatt like innbitt, men det er akkurat som om missene mine har plaget meg mindre.

– Jeg klarer ikke forklare hvorfor. Jeg tror kanskje det er fordi jeg prøver å være et forbilde for sønnen min, og jeg har gjort ting på golfbanen tidligere som jeg ikke har vært stolt av.

Og er det én turnering hvor det er viktig å ikke la de negative følelsene ta overhånd, er det nettopp i U.S. Open, som vanligvis er en kamp fra start til slutt.

Det var imidlertid uvanlig mange lave scorer til å være U.S. Open de tre første dagene, men søndag viste Torrey Pines omsider tenner. Av de 71 spillerne i feltet gikk bare 14 av dem sisterunden under par.

Ingen av dem var bedre enn Rahms avsluttende 67-runde (-4), som bestod av tre birdier og en bogey på front-nine, og syv birdier på starten av back-nine, før de to avgjørende birdiene kom på hull 17 og 18.

Da var det ikke lenger noe vits i å holde følelsene tilbake.

– Jeg visste at jeg kunne avslutte sterkt her og gjenta historien. Sist gang jeg vant her, avsluttet jeg birdie-eagle, sier Rahm.

Med -6 sammenlagt klatret Rahm fra 6.-plass, og seier med ett slags margin over Louis Oosthuizen, som endte på andreplass i sin andre major på rad.

Deretter fulgte Harris English ytterligere to slag bak, mens Brooks Koepka, Collin Morikawa og Guide Migliozzi delte fjerdeplassen.

Koepka, som alltid ser ut til å finne formen når det er major-uke, lå bare ett slag bak toppen etter 15 hull, men falt tilbake med to bogeyer på sine tre siste hull, inkludert en duffet chip på hull 18.

Spillere som Rory McIlroy og Bryson DeChambeau utfordret også om seier tidligere på dagen og var på et tidspunkt i ledelse, men svant etter hvert hen og falt til slutt til henholdsvis 7.- og 26.-plass (!).

– Det var i grunn to dårlige hull som ødela min seiersjakt, sukket Rory McIlroy, som nå har gått syv år uten en majorseier.

For fjorårets U.S. Open-mester DeChambeau var kollapsen langt mer dramatisk. Han fulgte opp to bogeyer på starten av back-nine, før en «streaker» kom løpende ut på fairway på hull 13 for å få sitt lille øyeblikk med berømmelse. Da DeChambeau endelig kunne slå, misset han grovt og gikk av green med dobbelbogey. Fire hull senere ble det også en kvadruppelbogey på scorekortet.

For Jon Rahm var det nettopp evnen til å unngå slike katastrofehull som han mener var nøkkelen til seier. 

– Jeg har blitt så frustrert under tidligere U.S. Opener. Jeg har gjort mange bogeyer, men tonnevis av bogeyer og dobbelbogeyer. Det ble det endelig en endring på denne uken, sier Rahm.

Etter å ha vunnet åtte ganger på Torrey Pines, inkludert U.S. Open på brukket bein i 2008, er det fortsatt Tiger Woods som er kongen av Torrey Pines.

Men Jon Rahm Rodriguez er utvilsomt prinsen.

Resultater

Nyheter