Symetra Tour-spilleren fra Oslo begynte å slite med håndleddet allerede i starten av november i fjor. En MRI-undersøkelse av hånden og håndleddet i desember ga ikke videre grunn til optimisme: Bildene viste en kraftig senebetennelse, væskeansvamlig og hevelser i håndrotsbeina, og begynnelsen på et tretthetsbrudd.

Engzelius ignorerte smertene de første par ukene, og spilte LPGA Tour-kvalifiseringen med sammenbitte tenner. Det skulle hun ikke ha gjort. Engzelius hadde i utgangspunktet håpet på å rekke sesongstarten i februar, men har måttet smøre seg med tålmodighet. Nå ser hun imidlertid lys i enden av tunnellen.

I en e-post til Norsk Golf, skriver Engzelius at hun håper på å rekke årets femte Symetra Tour-turnering, Guardian Retirement Championship i Florida 24. apri. Etter kun å ha blitt begrenset til nærspilltrening i vinter, er hun nå i gang med å slå baller.

Engzelius skriver:

«Jeg fikk beskjed i midten av desember at jeg hadde en «begynnelse på et tretthetsbrudd i to av håndrotsbeina i høyre håndledd». Etter å ha hånden i skinne i tre uker uten noe belastning etterfulgt av tre uker med hvile, tok jeg en ny MR. Dessverre viste de nye MR-bildene en rift i et ligament og skade på den triangulære brusken. Dette var ikke identifisert på de første bildene, mulig fordi det var så mye væske og hevelse på det første bildet? Jeg oppsøkte en håndspesialist i Norge som satte opp time for operasjon første uken av mars. Operasjon sto ikke øverst på ønskelisten min for året 2015, og jeg valgte å dra til USA for å søke en «second opinion». Via Tutta fikk jeg kontakt med en håndkirurg i Atlanta med mye erfaring fra toppidrett. I tillegg fikk jeg via andre kontakter ordnet en rask time hos en håndkirurg til ved Hospital for Special Surgery i New York, USAs nr 1 ortopedisykehus (i 2014).   

Heldigvis hadde begge legene den samme tilbakemelding! 

De konkluderte med at selv om bildene ikke var så «pene», har jeg lite smerter og de ønsker derfor å utsette en operasjon så langt det kan være mulig. Bildene viste i hovedsak slitasjeskader, der de akutte forandringene vil kunne gro, mens den resterende slitasjen fort kan vise seg å hverken generere smerte eller plage meg på golfbanen. Begge mener at dersom jeg fortsetter å ta det rolig og trene gradvis mer og mer vil jeg kunne unngå en operasjon. Dette var som musikk i mine ører! Jeg har nå slått 10 slag fra pegg to dager på rad og i går slo jeg 8 slag fra pegg og to halve jernslag fra bakken. Det gikk kjempefint (med hånden i hvert fall, haha)!

Planen er nå å bli i USA i ti dager til før jeg kommer hjem for å være med på Team Norway sine to samlinger I Spania. Etter dette håper jeg at jeg snart kan spille turneringer igjen. Jeg satser på å stille opp i Symetra Tour sin femte turnering for sesongen som spilles i uke 17. Jeg må selvfølgelig ta fortløpende avveininger, men slik ting ser ut nå er dette i mine øyne veldig realistisk:-) Er det slik at jeg er klar en uke før antatt, spiller jeg selvsagt da, men dette må jeg føle på etterhvert. Først og fremst handler dette om å bli smertefri og funksjonsfrisk på lang sikt, men inntil da får jeg bare skynde meg langsomt og høre på hva kroppen sier. Det er nok lenge til jeg kan trene like store mengder på rangen og på wedger som jeg vanligvis har gjort, men det gir meg mer tid til andre ting som for eksempel putting. Viktig for meg å være positiv og se på endringer som kan bidra til at jeg kan unngå skader i fremtiden, slik at jeg kan spille golf i mange år fremover»