– Et demokratisk problem

Det er langt flere seks- og nihullsbaner enn det er 18-hullsbaner i Norge. Men i valgkomiteens innstilling til nytt NGF-styre glimrer småklubbene med sitt fravær.

Publisert

20. november er det duket for golfting på Miklagard, og denne uken kunne NGFs valgkomité presentere sin innstilling til nytt NGF-styre.

Da Norsk Golf intervjuet Marit Wiig, lederen for valgkomiteen, i mars, uttalte hun at valgkomiteen ønsket et større mangfold i styret, og trakk blant annet frem viktigheten av å få med representanter fra de mindre klubbene i styret:

«Det er spesielt viktig at klubbene som ikke har 18-hullsbaner, også er representert. De mindre anleggene er ofte drevet på andre måter enn de større anleggene. Disse klubbene har andre problemstillinger og andre perspektiver som også blir viktige å få inn i styret», konstaterte Wiig.

I innstillingen som ble offentliggjort onsdag, er imidlertid fem av seks styremedlemmer fra 18-hullsbaner (se de innstilte kandidatene nederst i artikkelen).

I tillegg har alle klubbene de representerer, over 1100 medlemmer – og totalt er gjennomsnittsstørrelsen på hjemmeklubbene til kandidatene på 1653 medlemmer per klubb.

Til sammenligning er snittklubben i Norge på litt over 700 medlemmer, og av de 165 golfklubbene i Norge, er kun 61 av dem 18-hullsbaner.

Det betyr at den norske «gjennomsnittsklubben» ikke er representert i det innstilte styret.

Marit Wiig medgir at valgkomiteen gjerne skulle hatt et større mangfold blant sine kandidater, men at dette har vært enklere sagt enn gjort.

– Jeg er enig i det som blir påpekt, og vi skulle helst hatt med flere fra de mindre dugnadsdrevne seks- og nihullsklubbene i tillegg. Samtidig representerer styret vi har innstilt, et lite skritt i riktig retning: Vi har innstilt én kandidat fra en nihullsklubb, mens det kun er representanter fra 18-hullsklubber i det nåværende styret. 

– I tillegg har Øyvind Ingul (Byneset GK) også tidligere vært aktiv i en nihullsklubb og har erfaring fra forskjellen på en stor, profesjonelt drevet 18-hullsbane og en mindre dugnadsdrevet klubb. 

(Artikkelen fortsetter under)

Vanskelig å få til

Wiig sier det er flere grunner til at det har vært krevende å finne kandidater fra småklubbene. For det første har de større 18-hullsklubbene vært kraftig overrepresentert i forslagene til kandidater som har kommet inn til valgkomiteen fra klubbene.

For det andre er det mange krav som skal oppfylles for å sitte i NGF-styret. For klubber uten en egen administrasjon kan det bety at man påtar seg uforholdsmessig mye arbeid ved å gå inn i et verv i NGF i tillegg.

– Det er mange krav som skal tilfredsstilles, blant organisasjonsforståelse, økonomi, jus og digital kompetanse. I tillegg ønsker vi et spenn i alder, geografi og kjønnssammensetning, noe jeg mener det innstilte styret har.

– Men mange av dem som sitter i styret i de mindre dugnadsdrevne klubbene, har veldig mye å gjøre. Da jeg reiste rundt i Golf-Norge som golfpresident, så jeg hvor stor arbeidsbelastningen var på mange. Når klubben ikke har en ansatt administrasjon, har man færre å fordele oppgavene på, og mye henger da på styrets medlemmer. Det gjør nok at mange vegrer seg for å ta imot enda mer arbeid, sier Wiig.

Viktig for hele Golf-Norge

Golftinget er NGFs høyeste organ og Golf-Norges viktigste møteplass. Her har alle klubbene representasjonsrett, og er klubbenes viktigste mulighet til å påvirke hva Norges Golfforbund skal gjøre i den kommende tingperioden.

Til tross for dette pleier under halvparten av landets stemmeberettigede golfklubber å være representert på Golftinget, og på forrige golfting i 2019 var det kun 65 klubber til stede. Av disse var det kun 10 nihullsbaner med – bare seks prosent av antallet seks- og nihullsbaner i Norge.

Dermed gjenspeiler sammensetningen i det innstilte NGF-styret en generell skjevfordeling på Golf-Norges viktigste beslutningsarena. Wiig sier dette er et demokratisk problem.

– Det har vært en utfordring i en årrekke å involvere alle klubbene i Golf-Norge. For mange av de mindre klubbene er det et rent økonomisk spørsmål. Mange av småklubbene har trang økonomi og mener det er en for stor økonomisk belastning å delta på tinget.

I år er det imidlertid duket for deltagerrekord på Golftinget. Oppgangstidene i Golf-Norge gjenspeiles også i interessen for å være med på Golftinget, og NGF forventer en dobling av delegater med stemmerett sammenlignet med i forfjor.

Mye av veksten her skyldes imidlertid at klubbene har vokst, og mange av de største klubbene kommer nå med tre delegater for første gang.

Marit Wiig understreker at selv om årets innstilte NGF-styre er et skritt i riktig retning på vei mot større mangfold av klubber, er dette et område valgkomiteen må ha spesielt fokus på i den neste tingperioden.

– Hele Golf-Norge vil være tjent med å få inn flere stemmer fra de mindre klubbene, fastslår hun.

Dette er valgkomiteens innstilling til nytt NGF-styre

– Katrine Eide, Stavanger Golfklubb (gjenvalg)

– Hasse Iwarsson, Miklagard Golfklubb (gjenvalg)

– Gro Mjellem, Losby Golfklubb (gjenvalg, ønsker ny posisjon)

– Gabrielle Drageseth, Gjersjøen Golfklubb (ny)

– Magnus Boland Haugen, Haga Golfklubb (ny)

– Øyvind Krag Ingul, Byneset Golfklubb (ny)

Powered by Labrador CMS