Det er tidlig morgen tirsdag 2 juni 2020. Jan Roger Nordnes setter seg på gressklippertraktoren og kjører nedover fairwayen på Stavanger golfklubbs hull nummer 10. Dette har han gjort mange ganger før, men følelsen er litt annerledes i dag. For nå er Jan Roger fast ansatt. Fast ansatt som greenkeeper. Fast ansatt noe som helst sted for aller første gang i hele sitt liv.

Inne i ham brer det seg en følelse av sinnsro og lykke han knapt kan huske å ha kjent tidligere. Fast ansatt. 

Første juni klippet kuttet han båndene til NAV, han har mottatt sin siste betaling derfra. Men veien hit, til denne dagen, til denne jobben, har vært lang og brokete. Det er ikke mange år siden livet til Jan Roger så helt annerledes ut. 

(Artikkelen fortsetter under)

På sjøen sitt første leveår

Jan Roger Nordnes er født 5. september 1981. Begge foreldrene jobbet til sjøs, noe de fortsatte med en stund etter at den lille gutten ble født. Da moren igjen blir gravid, går hun og Jan Roger i land for godt. Noen år senere kommer familiens tredje sønn.

Han husker ikke så mye fra de første årene, men husker godt de gangene faren kom hjem. Hjem fra sjøen.  Da vanket det gaver og masse godteri.

Det var egentlig ikke så trist når pappa reiste, det var friere når han var borte. 

Han husker en streng far som drakk mye når han var hjemme. 

– Jeg ser store likheter med hans og mitt rusmønster – ut å skaffe penger, for så å ruse seg. Han lånte penger, mens jeg stjal ting som finansierer min rus.

Jan Rogers første møte med politiet kommer allerede som tiåring i forbindelse med et innbrudd. I årene som følger, kommer ting gradvis ut av kontroll. Tre år etter det første innbruddet kommer det første møte med rusen. Han tester amfetamin som 13-åring, Rogaland flommer over av narkotika og tilgangen er nærmest ubegrenset. 

Han starter ungdomsklubb med noen venner, stjeler av kassa og bruker pengene på dop. Men rusen foregår kun i helgene, og Jan Roger føler han har full kontroll. 

Det har han ikke. 

For det går ikke så bra på skolen, og etter hvert havner han i en spesialklasse. 

Det fungerer egentlig ganske bra, problemene oppstår når jeg begynner på videregående, forteller han. 
Der får han ikke samme oppfølging, og etter et lite år takker han for seg.

Samtidig eskalerer rusmisbruket. Foreldrene får vite om sønnens problemer når han havner på sykehuset og skilleveggen i nesa er ødelagt av amfetamin-sniffing. 

Jeg sendes etter hvert til ulike spesialister, der målet er å finne ut om jeg er dum eller skolelei, smiler Jan Roger. 

Drar til Syden på sjefens regning

Det viser seg at han ikke er dum, og etter hvert begynner 16-åringen som tømmerlærling. Der trives han godt, men etter et år gjør han noe som ikke er så gjennomtenkt.

– Jeg rapper lommeboka til sjefen og drar til Syden, forteller han uten å dra på smilebåndet. –I stedet for å bli sinna sender sjefen meg til en onkel av ham som hadde en gård. Snakk om stort hjerte. Der blir jeg tilbudt jobb.

(Artikkelen fortsetter under)

Den tidligere rusmisbrukeren forstår ikke hvorfor sjefen hans reagerer på denne måten. De møtes igjen ved senere anledninger, men de snakker aldri om tyveriet.

Et par år senere kommer det første fengselsoppholdet. Han er 19 år. Det er en såkalt oppsamlingsdom for mange forhold. Han blir dømt til seks måneder ubetinget fengsel, og slipper ut etter fire.

Tre uker senere etter løslatelse raner han en butikk. Hette, pistol og full pakke. Han er helt ute etter flere dager på syre, og raner butikken fordi han mangler 300 kroner.

Hentet av bevæpnet politi

– Jeg blir tatt to dager senere, forteller Jan Roger og rister på hodet. Hun som sitter i kassen kjenner han igjen på stemmen. Politiet kommer hjem til familiens hus midt på natten. Bevæpnet med maskinpistoler omringer de huset. Det er en rimelig dramatisk scene som utspiller seg den natten, og moren som er hjemme får med seg alt sammen

Rettsapparatet gir han den lite flatterende karakteristikken notorisk kriminell og gir Jan Roger en dom på 18 måneder. Grovt ran. Han er fortsatt tenåring.

I fengselet ruser han seg ikke like mye og tar utdannelse som plate- og sveisearbeider. Jan Roger ser for seg en mulighet i offshore-bransjen etter soning. Han søker om å få sitte i fengsel ut tiden for å fullføre studiene. Det er første gangen fengselsledelsen har fått en slik søknad, men den innvilges.

Jan Roger fullfører studiet, får gode karakterer og får en jobb. Det ser lyst ut. Dessverre går det ikke slik han ønsker. Han sliter med mageproblemer. Legene finner ikke ut av det, men de lander på at det er en slags stressreaksjon.

– Paradokset er at så lenge jeg velger å sitte soningstiden ut, så mister jeg retten til ettervern/KIF (kriminalomsorg i frihet. –Ingen forteller meg dette, det ville nok ha påvirket mitt valg, sier han ettertenksomt.

– Jeg husker en gang – lenge får jeg begynte å ruse meg, at jeg visste jeg kom til å havne i fengsel. Jeg husker det veldig klart, jeg kan kjenne på følelsen ennå og husker hvor jeg var.

Blir nesten slått i hjel

Året er nå 2003, og Jan Roger får sitt første møte med golf. Han blir oppringt en kveld av to bekjente fra rusmiljøet i Stavanger. De er ute etter amfetamin og har også fått tak i noen golfkøller. Planen er å reise til en islagt skøytebane i nærheten og slå golfballer. Jan Roger blir med. Etter å han holdt på en stund ser Jan Roger en skygge som kommer brått, etterfulgt av en intens smerte i ryggen. Slagene fortsetter å komme, og han husker ikke hvor lenge det holder på. 

Moren våkner av lyder i huset samme natt. Hun ser blodspor i gangen og finner sønnen på rommet sitt. Ingen vet hvordan han har kommet seg hjem. Dagen etter våkner Jan Roger på sykehuset. Legen forteller at han ville ha dødd om han ikke kom til sykehus.

Status er fire brukte ribben, brudd på hodeskallen og knust kjeve, Alvorlige skader.

Det tar ikke så lang tid før politiet kommer på sykehuset og lurer på hva som har skjedd. Han forteller de en oppdiktet historie og anmelder ikke saken. Det er ikke vanlig i rusmiljøet i Stavanger. 

– Jeg har kjeve av titan nå, jeg ser ut som Terminator når jeg tar røntgen. –Jeg er ikke en tøffing. Men det blir ofte snakk om å gi eller få bank. Jeg er ikke ute etter det, men jeg forsvarer meg. 

De sterkeste overlevere på gata – så enkelt er det.

I etterkant viser det seg at alt er en misforståelse. De som angrep trodde Jan Roger skyldte penger, men de tok feil mann.

Bedre i fengsel enn på gata

Det er omtrent på denne tiden den unge stavangermannen for første gang begynner å tenke på å komme seg ut av rusen. Men å tenke på det og få det til er ikke det samme.

Det blir en ny tur i fengsel igjen et par år senere. Det føles helt ok. Livet på utsiden av murene føles ikke noe godt lenger. 

Etter å ha sonet i fem måneder kastes han ut av fengselet. «Ikke soningsdyktig» er begrunnelsen. Belønningen fra NAV er et rom på hospits. Jan Roger mister ikke livsgnisten, men anstrenger seg for å havne i fengsel igjen. 

Men han er for flink i jobben sin. Ja, dette er jobben hans nå; Gjøre innbrudd om natten, selge det og kjøpe narkotika om dagen. Alltid alene. Som oftest i elektronikkbutikker. Han blir aldri tatt på fersk gjerning, men blir etter hvert tatt på fremgangsmåte og spor. Jan Roger blir siktet for 175 tilfeller av innbrudd.

– Jeg gjorde nok alle sammen, sier han med et skjevt smil.

Dommen blir betinget dom med krav om at han går inn i et behandlingsløp.

– Jeg var blitt 25 år. Rus hver dag, og jeg debuter som sprøytenarkoman. Da føler jeg at jeg tråkker over en grense, og da kommer skammen.

Jan Roger blir med i Nettverk Etter Soning. De besøker bl. annet en del bedrifter som kan være potensielle arbeidsgivere i fremtiden. 

– Flere av bedriftene vi besøker, har jeg vært hos før. Midt på natta. Men jeg sa ingenting. Det er noen jeg gjerne skulle si unnskyld til, men jeg er ikke helt der ennå.

(Artikkelen fortsetter under)

Mister leiligheten

I flere år holder Jan Roger seg ute av fengsel. Han jobber som kokk og trives med det. I 2009 kjøper han seg egen bolig. Det ser litt lysere ut, men han ruser seg litt fortsatt.

Uken etter at han kjøper seg bolig ramler han på jobben og skader ryggen sin. Det er ikke fritt frem med smertestillende når du er rusmisbruker. Det ender med at den unge mannen blir hektet på opiater igjen.

Dette skjer midt i en stor omstillingsprosess hos NAV. Det blir mye rot med papirer – det er vanskelig å navigere rundt i systemet. Sykepengene kommer sent. Det ender med at Jan Roger må selge leiligheten. Et steg frem og to tilbake.

I 2018 kommer det nok en dom. Retten foreslår at han skal gå i behandling i stedet for fengsel. Enkelte innsatte kan ha behov for behandling, bo- og/eller arbeidstrening eller annet som ikke kan gis i fengslene. Straffegjennomføringsloven §12 gir mulighet til at innsatte i noen tilfeller kan gjennomføre straffen i en institusjon.

Turen går til Veksthuset. Da Jan Roger sjekker inn er han helt på felgen og veier godt under 60 kilo. De har et behandlingsløp som varer i et år. Det kalles et terapeutisk samfunn som drives av brukerne. De ansatte observerer og korrigerer bare ved behov.

Jan Roger får tildelt en storebror fra dag en. En mentor. 

(Artikkelen fortsetter under)

Gjensyn med overfallsmannen

Det er ganske strikte linjer, en blanding av rekruttskole og folkehøgskole. Jobber du med systemet så kjenner du fort på mestring.

– Jeg går skikkelig opp i det, og blir en veksthuset-nazi, ler han. –Det er bare en av tre som fullfører. Mange kjenner på sinne. –Se for deg en muskelbunt full av anabole steroider få kjeft av ei lita jente som veier halvparten. 

Jan Roger stiger i gradene, og blir etter hvert selv mentor. Eleven hans er en av de som holdt på å slå han i hjel med golfkølle den vinterkvelden for mange år siden. 

Hva er oddsene for det?

– Jeg gjør Veksthuset oppmerksom på dette og de blir skeptiske. Jeg sier at det ikke er noe problem for meg, så da blir det sånn. Jeg har tilgitt han for lengst. Han er forresten rusfri nå, forteller Jan Roger.

Bitt av golfbasillen

Utover i oppholdet på Veksthuset får deltagerne dra ut på aktiviteter en dag i uken. Jan Roger henger seg på noe som kalles «golf som terapi». Han har ikke spesielt lyst til å spille golf, men motiveres av å være ute i frisk luft.

– Jeg ble fort hektet på golf, husker fortsatt den første gangen jeg traff ballen rent. Følelsen – lyden.

Golf er vanskelig i begynnelsen, men helt mot slutten av den første økten får han til et perfekt slag – et kjempetreff. 

– Det slaget ligger jeg og tenker på hver kveld i en uke frem til neste gang vi skal spille. Det blir min motivasjon. De rene balltreffene kommer oftere og oftere i ukene som følger.

Stavanger GK på banen

Etter hvert skulle TAFU Rogaland (tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og utdanning) hjelpe Jan Roger med en jobb. Han vil jobbe prøve seg som gartner – jobbe utendørs. Det er ingen gartnerjobber å oppdrive, men det er mulig å få prøve seg som banemann hos Stavanger GK.

Head greenkeeper, Frode Jørmeland, ville ham en sjanse – i første omgang som vikar. Han kan få jobbe så lite eller mye han vil. Jan Roger kjenner at han trives godt med oppgaven. I tillegg får han være i golfmiljøet som han liker så godt. 

– Etter hvert ble stillingsbrøken utvidet, og i april 2019 ble jeg via NAV-systemet ansatt som banemann i 100 prosent stilling. Jeg må jo ha gjort noe riktig, sier Jan-Roger.

Nå går det fort.

Etter hvert informerer Stavanger golfklubb han om at det var mulig å ta en formell utdannelse som greenkeeper. Kunne det være noe for ham? Jan Roger har flere mislykkede studieforsøk bak seg, men denne gangen er han rusfri. Han melder sin interesse.

Til golfens Mekka

Den kommende greenkeeperen er full av lovord om de menneskene han har blitt kjent med på Stavanger GK. I tillegg til head greenkeeper nevner han hovedtrener og pro Are Friestad. Daglig leder Frode Vassbø nevnes også. Det er flere. Klubben og folkene som jobber der er helt fantastiske, og i Stavanger GK venter fast jobb når jeg kommer hjem fra fullført utdannelse i Skottland.

Da sesongen startet drev jeg med singleklipping på greenen ved hull 18. Frode Vassbø, kom ut og tok meg med inn på kontoret. Jeg ante ikke hva som skulle skje. «Vi må jo få fikset et medlemskap til deg», sier han til en hoppende glad greenkeeper. 

– Noen uker senere fikk jeg et komplett golfsett i gave fra administrasjonen. Jeg har ikke ord, sier Jan Roger.

Søknad om inkluderingsstønad til skoleplass hos NAV ble sendt. Han kunne velge å søke skoleplass i Sverige, Danmark eller Skottland. 

– Det var ikke spesielt vanskelig å velge Skottland, sier han og smiler.

Skoleplassen bekreftes i juni. Jan Roger skal bli en ekte greenkeeper.

(Artikkelen fortsetter under)

Skottland

Elmwood Campus, Cupar-Skottland, 30. september 2019

Vi befinner oss på det lille, enkle rommet som skal være Jan Roger Nordnes (38) sitt hjem i åtte måneder. Han sitter på senga, og på ei tavle bak han henger en reklameplakat for Alfred Dunhill links Championship 2019. Det er Rory McIlroy som pryder plakaten. Vinduet står litt på gløtt. Utenfor er det vakkert høstvær, og fuglene i treet utenfor kvitrer fornøyd.

(Artikkelen fortsetter under)

– Dette minner egentlig om ei fengselscelle, sier Jan Roger og smiler. Bortsett fra at det mangler gitter foran vinduet og døra er ulåst.

Rogalendingen gleder seg. Han og de andre elevene på golflinjen ved SRUC Elmwood Campus skal jobbe som greenkeepere i forbindelse med Alfred Dunhill-turneringen. Jan Roger skal tilbringe dagene på Kingsbarns Golf Links, en av de tre banene som benyttes i denne turneringen. De to andre er Carnoustie og St Andrews. 

Da Norsk Golf besøker eleven i Skottland, har han lagt fem studentuker bak seg. 

SRUC Elmwood Campus er en landbrukshøgskole med i alt 1200 elever som går på mange ulike linjer. Den ligger 20 minutters biltur inn i landet fra golfens Mekka, St Andrews.

Jan Roger har valgt å ikke fortelle sine medelever at han har rusbakgrunn. Ikke lærerne heller. Han har med seg et sertifikat som forklarer hvorfor han har med seg Subutex, et legemiddel som brukes til rehabilitering av opiatavhengige (LAR).

– Den eneste som vet dette er den lokale fastlegen min. Loven i Skottland er sånn at du må ha en fastlege i landet når du kommer som student fra utlandet. –Når medelever har bedt meg ut på en øl har jeg sagt som sant er at jeg ikke drikker. Det aksepterer de greit, sier han.

Vi plukker med en bag med lånekøller. Vi deler på utstyret som definitivt har sett bedre dager, men vi klager ikke. Ikke ennå. Etter et par hull forteller Jan Roger at han skal ta med seg sitt eget golfsett nedover da han er hjemme i julen. Jeg forstår han godt.

(Artikkelen fortsetter under)

Etter runden spiser vi i klubbhuset. Jan Roger forteller at han har en halvbror i Durban, Sør-Afrika. Han ser for seg å besøke han om noen år, kanskje jobbe 

Noen dager senere treffes vi på sagnomsuste Kingsbarns Golf Links. Storturneringen Alfred Dunhill Links Championship er godt i gang. Klokken er seks lørdag morgen, og det er bekmørkt når jeg som førstemann setter fra meg bilen på den store parkeringsplassen.

I et stort telt finner jeg Jan Roger og de andre som skal sørge for best mulige forhold ute på den vakre linksbanen. De teller ca. 40 personer. Frokosten skyller de ned med noen kopper kaffe i et forsøk på å våkne til liv. Inn marsjerer plutselig head greenkeeper på Kingsbarns, og banemannskapet retter seg litt i ryggen. Han begynner med å dele ut skryt for jobben de gjorde i går. Spillerne har gitt uttrykk for at banen er i god stand. Så ønsker banesjefen lykke til og forsvinner like fort som han kom.

Blant verdensstjerner på Kingsbarns

Banemannskapet spretter opp og går ut av teltet. Alle vet hva de skal gjøre. Jan Roger tar med seg en gressklipper som er merket han navn og beveger seg i retning av treningsfeltet. Sola har fortsatt ikke stått opp da han begynner å klippe greenen som er tilknyttet treningsbunkeren. 

Etter at greenen er klippet bærer det av gårde til hull 1. Jan Roger har med seg en lang pisk som han sveiper over fairwayen for å fjerne smårusk. Sola har stått opp og lufta varmes sakte opp. Dagen kommer til å bli helt fantastisk. Det er bare 15 minutter til de første proffene skal slå ut. Jan Roger fortsetter videre utover den vakre banen, hull for hull. Snart forsvinner han i det bølgete linkslandskapet.

(Artikkelen fortsetter under)

Toppkarakterer – og jobbtilbud på St Andrews

Uker og måneder går, men den 13 mars i år kommer Jan Roger endelig hjem fra Skottland. På samme dag som Norge ble stengt ned på grunn av korona-pandemien. Dette var noen uker tidligere enn planlagt, og karantenetiden bruker han til å gjøre ferdig hovedoppgaven i greenkeeper-studiene.

Av de 26 elevene som tar studiet dette året blir den tidligere rusmisbrukeren som har feilet i det meste han har forsøkt seg på «top of the class» – altså beste elev! Dette blir belønnet med et tilbud om å få prøve seg som greenkeeper på ærverdige Old Course St Andrews. Korona-pandemien setter en stopper for dette, men det forteller mye om Stavangermannens tilnærming til dette. Han er eneste elev som får dette tilbudet i dette kullet.

Etter karantene bærer det rett i en seks ukers lærlingperiode som er obligatorisk etter studiet. Denne blir selvfølgelig gjennomført på Stavanger GK.

Da læringeperioden er over går han inn i en greenkeeper-rolle på banen. Han er altså ikke lenger banemannskap, han er greenkeeper. Han får dessuten et dedikert ansvar for vanningsanlegget på banen. I tillegg har allerede gjennomført to helgevakter der han har hovedansvaret for det som skjer på banen. I helgene er det oppsett av bane og klipping av greener.

Jan Roger uttrykker stor takknemlighet til Stavanger GK som ga han denne sjansen, og har sier at han ikke kunne hatt bedre kolleger rundt seg noe annet sted.

– Jeg håper andre golfklubber i Norge blir inspirert av de mulighetene golfklubben min har gitt meg og tar opp hansken, avslutter greenkeeper Nordnes.

Utfordringen er herved videresendt til samtlige norske golfklubber.