Det var en nervepirrende start på våren for mange greenkeepere på Østlandet idet snøen begynte å smelte og man endelig kunne se hvordan banene hadde taklet overvintringen. I år var den verste isvinteren siden 2018, og flere baner måtte dessverre konstatere at de hadde betydelige vinterskader.

Noen klubber har derimot kunnet juble over en bedre start på sesongen enn på mange år. Flere av dem har til felles at de har dekket til greenene med plastduker. En av dem er Holtsmark GK i Sylling.

– Vi har hatt en fantastisk start på golfsesongen. Greenene er bedre enn de har vært på mange år, forteller Mads Thers fornøyd. 

Han er headgreenkeeper på Holtsmark, hvor de har fått en «flying start» på den nye sesongen. Sammen med Asker GK, Bærum GK og Haga GK er klubben med i forskningsprosjektet «ICE-BREAKER», og hos alle fire klubber har forholdene vært upåklagelige etter vinteren.

– Greenene er bedre enn på mange år. Vi begynner virkelig å se hvor effektivt det er å dekke dem til. Det som er ekstra positivt med at man slipper å bruke hele våren på å redde ødelagte greener, er at man kan fokusere på å vedlikeholde andre deler av banen. Dukene har derfor ikke bare bidratt til at greenene har blitt mye bedre, men også at fairwayene og teestedene våre er veldig bra, fastslår Thers.

(Artikkelen fortsetter under)

Verste isvinter siden kriseåret 2018

De omfattende vinterskadene i 2017/2018, der klubbene på Østlandet led et gjennomsnittlig tap på 440 000 kroner på grunn av isskader, førte til at mange greenkeepere så seg nødt til å tenke utenfor boksen for å forsøke å forhindre at kriseåret skulle gjenta seg.

Noen klubber tok initiativet til å teste ut en løsning der de dekket til greenene med en tynn plastduk før vinteren satte inn, og i løpet av to år formaliserte initiativet seg til å bli en del av det brukerstyrte forskningsprosjektet ICE-BREAKER, med NGF som prosjekteier, mens Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) leder og utfører forskningsarbeidet. 

(Les også: Så mye koster vinterskader Golf-Norge)

Formålet med prosjektet, som delvis finansieres av de nordiske golfforbundenes forskingsstiftelse Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF) og delvis av Norges forskningsråd, er å jobbe for å redusere vinterskader og sette fart på rehabiliteringen om våren.

Selv om prosjektet nå har vart siden 2020, har denne vinteren på mange måter vært «generalprøven».

– Vi var ekstra spente denne vinteren ettersom det har vært den verste isvinteren siden 2018. Resultatene ser veldig lovende ut. Det er tydelig at dukene forebygger vinterskader, og det bekrefter inntrykket fra de foregående årene, forteller Trygve S. Aamlid, seniorforsker i NIBIO til Norsk Golf.

I området fra rundt Oslo og nordover har forholdene vært utfordrende. Her har det vært et belte med is som har strukket seg østover og på tvers av hele Sverige, og mange baner i dette området har slitt. Hos klubbene med plastdekke på greenene ser derimot overvintringen ut til å ha vært langt mer smertefri.

– Vi ser at flere baner på Østlandet har betydelige skader, men klubbene som har disse plastdekkene på greenene, har minimalt med skader, fastslår Aamlid, som beskriver plastdukene som en «forsikringspremie»:  

– Det vil ikke være behov for dem hver vinter, men med jevne mellomrom kommer det vintre med veldig vanskelige forhold hvor man får betalt for investeringen og kan åpne banen vesentlig tidligere, og med mye bedre forhold, sier Aamlid

Plastdukene koster drøye fem kroner per kvadratmeter, og de fleste klubbene har valgt å kjøpe nye duker hvert år, ettersom det er kritisk at det ikke er hull i plasten. Aamlid anslår at investeringen for en typisk 18-hullsbane ligger på 100 000 til 150 000 kroner hvert år – med mindre man går for den dyrere «Rolls Royce»-versjonen som Haga GK har valgt. Her har et kanadisk firma skreddersydd og tilpasset mer varige duker til formen på hver enkelt green. Til gjengjeld får man da en garanti for at dukene skal ha ti års varighet. 

I tillegg til investeringen i plast er det også arbeid forbundet med forberedelser og utlegging av duker til riktig tid, det vil si idet telen går i greenene, og før det første snøfallet kommer i november. Noen baner løser dette gjennom dugnadsinnsats, andre ved å beholde innleid sesonghjelp lenger utover høsten. 

– De fleste år er erfaringen at denne investeringen om høsten mer enn betaler seg i form av mindre reparasjonsarbeid og raskere baneåpning om våren, forklarer Aamlid.

(Artikkelen fortsetter under)

Standard praksis fremover?

På grunn av lokale værforskjeller mellom klubber i samme region er det naturlig å spørre seg hvor mye dukene egentlig skal ha av æren for at greenene til ICE-BREAKER-klubbene har holdt seg grønne. På NIBIOs forskingsssenter Apelsvoll på på Toten har man mer kontroll på dette: 

– På vår forsøksgreen etablert vi med vilje et ti centimeter tykt islag i månedsskiftet november-desember. Da våren kom, var rutene med plast mellom isen og snøen grønne og spillbare, mens rutene med is direkte oppå gresset var døde. Forskjellen i overlevelse på rutene med og uten duk mellom is og gress var med andre ord som natt og dag. På rutene med naturlig vinter, det vil si ingen spesielle tiltak, var det riktignok også god overlevelse, men på grunn av lave temperaturer i april og mai brukte gresset mye lenger tid på å bli grønt om våren. 

Aamlid spår at dukene kommer til å bli «standard praksis» på vinterutsatte baner på Østlandet i årene fremover. 

– Til syvende og sist er det likevel en avgjørelse som må tas av styret i den enkelte klubb om man vil betale denne «forsikringspremien», understreker Aamlid.

Deler erfaringer med hverandre

Selv om det bare er fire klubber med i ICE-BREAKER- prosjektet, har rundt 15 til 20 andre klubber i Norge hentet inspirasjon fra prosjektet og begynt å dekke til greenene sine om vinteren. Ifølge Mads Thers på Holtsmark har også tilbakemeldingene fra dem vært meget positive.

– Noe som er veldig positivt med dette prosjektet, er at alle klubbene jobber ut fra samme filosofi og grunntanke. I Sverige tester klubbene i større grad ut sine egne måter å gjøre ting på og trekker i forskjellige retninger. Her i Norge er det mer samarbeid og kompetansedeling mellom greenkeeperne på tvers av klubber, og vi ser på hverandre mer som kollegaer enn konkurrenter.

Thers sier en positiv konsekvens av prosjektet er hvordan det har påvirket klubbens dugnadsmiljø. 

– Holtsmark er historisk sett en klubb som ikke har særlig dugnadsånd. Nå ringer plutselig medlemmer oss for å tilby seg å bidra og har lyst til å være med på dette, og da vi skulle fjerne dukene etter vinteren, stilte 20 mann på to dagers varsel. Det er gøy å se hvordan medlemmene har tatt så eierskap til vinterdekkingen.  

Trygve Aamlid bemerker at plastdukene ikke er noen mirakelkur i seg selv, men må kombineres med god greenkeeping for øvrig for at resultatene skal bli gode:

– Dukene kommer på toppen av god greenkeeping, og det helt avgjørende at man gjør jobben med å legge på plasten skikkelig. Den må være helt tett, for kommer det smeltevann inn under duken, er løpet kjørt. For å unngå sopp under dukene, er det også viktig å sprøyte med soppmiddel før dekking. Dette er likevel noe de fleste baner i vinterutsatte områder gjør uansett, og det er et mål at dekking ikke skal føre til økt bruk av soppmidler på greenene, avslutter Aamlid.