Statistikken er hentet fra Hunts tredje utgave av Pro Golf Synopsis, som du kan laste ned i E-utgave her (Koster 62 kroner).

– Statistikken i denne boken handler om sannsynlighet, ikke sikkerhet. Det finnes ingen garantier i golfsporten, selv i en studie basert på beregninger. Målet er å analysere tallene, og fastslå sannsynligheten slik at du kan tolke og bruke resultatene til å bedre golfspillet, skriver Hunt i introduksjonen for sin analyse av golfens «statistiske sannheter».

Her er noen av funnene hans fra undersøkelsen:

Wedgene er en ekstremt overvurdert del av spillet

«Viktigheten av wedgeslagene er overvurdert av golfere på alle nivåer. Mesteparten av PGA Tour-spillerne jeg har jobbet med de siste par årene har sagt de ønsker å fokusere på wedgene. De fleste av mine klienter har i utgangspunktet motsatt seg mitt råd om å fokusere på andre deler av spillet. Etterhvert har de innsett at de ikke slår i nærheten av så mange wedgeslag i løpet av en runde som de slår jernslag fra 135 til 180 meter.

Noe som ofte er oversett av golfere er at variasjonen i prestasjonene fra spiller til spiller med wedgene er mye mindre enn med jernkøllene. Det er mye mindre forskjell mellom den beste, den dårligste og den gjennomsnittlige wedge-spilleren på touren, som forskjellen mellom den beste, dårligste og gjennomsnittlige jernspilleren.

Jeg føler sterkt at TV har ledet til misforståelsen rundt denne delen av spillet. Snittavstanden til hullet på slag slått fra 70 til 90 meter er 17 fot.  Spillerne på touren senker i snitt bare 18% av puttene fra 15-20 fot. Derfor er det en vanlig misforståelse at proffene kommer seg «up and down» hver gang de har en wedge i hånden. Faktisk er det helt omvendt».

Å unngå bogeys er viktigere enn å gjøre birdies

«Golfere på touren har sine beste sesonger når de øker sin evne til å unngå bogeys. Dette er viktigere enn å øke antall birdies. En del av forklaringen er enkel – i nesten alle tilfeller er det beste en spiller kan gjøre på et hull birdie. På den andre siden er det ingen teoretisk begrensning for hvor høy score en golfer kan gjøre på et hull.

Hvis en spiller gjør dobbelbogey, trenger vedkommende to birdies for å komme tilbake på par. Og i det de har gjort opp for den dobbelbogeyen har en sjettedel av runden allerede blitt spilt.

Å unngå bogeys handler mer om spillerens ferdigheter enn strategi. Dette er spillere som treffer fairways, greener, og gir seg selv enkle putter».

Amatører er bedre fra rough enn fairway

Amatører har ikke like bra teknikk som proffene, og får hjelp når roughen «pegger opp» ballen. De ender i snitt 10 prosent nærmere hullet fra roughen enn fairway. For proffene gjelder det motsatte. De ender i snitt hele 30 prosent nærmere hullet når de slår fra fairway sammenlignet med roughen.

Nærspillslagene fra 10-20 meter er de viktigste nærspillsslagene

Slag rundt green fra 1-10 meter ender vanligvis som enkle par. Chipper og pitcher fra 10 til 20 meter er de slagene som gir best indikasjon på en spillers nærspillegenskaper, og er forskjellen på om et reddet par eller bogey.

Å legge seg opp på par-5 og par-4 hull bør være siste utvei

«Data viser at snittscoren synker dramatisk når spillere «går for green», enten det gjelder to slag på et par 5-hull, eller par 4-hull der det er mulig å drive green.»

Lengde gir deg slingringsmonn

Slår du kort fra tee, bør du være en racer med putteren

Hunt kaller området fra 160 til 205 meter for «The Danger Zone», der det er relativt stor sannsynlighet for å gjøre bogey. Long-hittere holder seg oftere unna disse avstandene. Bubba Watson er den spilleren på touren som befinner seg minst i «The Danger Zone» (14-16 ganger i løpet av en turnering) .

En kortslående spiller som Brian Gay er blant de som er der mest (20-22 ganger i løpet av en turnering). Dette betyr at de som slår kort må hvile mer på sin ferdighet med putteren, ettersom de i snitt vil befinne seg lengre unna hullet når de lander på green.

Ferdighet med driveren blir stadig mindre viktig for å lykkes på touren

«Fra 1980 til slutten av 90-tallet var det de som drivet best som hevdet seg best på touren. De siste ti årene har vi sett spillere som er ustabile fra tee likevel oppleve stor sukess. Lengdene på par 5-hullene har ikke økt i takt med at spillerne har økt sine slaglengder. Det har gjort at de som er ineffektive med driveren likevel kan spille en par 72-bane som par-68».

Det lange spillet er viktigere enn puttingen for å score lavt

«Veldig lave runder (64 slag eller færre) er oftest en kombinasjon av ganske bra putting, men fantastisk «ball striking». Det er veldig langt mellom de lave rundene der spillerne bare hviler på fantastisk putting».

Køllehastighet gir en god indikasjon på en tourspillers potensiale

«De unge spillerne som virkelig ender opp med suksessfulle karrierer på touren, er ofte de som genererer høye køllehastigheter, spesielt de med svinghastighet på over 115 mph. Presisjon og avstandskontroll er de viktigste aspektene for bra jernspill, men kraft er også viktig. Spillere med høy køllehastighet er bedre fra roughen.

En tourspiller har mer fordel av å slå høyt enn lavt

«Oftest er det de med høy ballbane som gjør det best på touren. For det første er det sammenheng mellom ballbanehøyde og svingkraft. En PGA Tour-spiller kan vanligvis spille de fleste baner, mens en spiller som slår lavt vil ha en stor ulempe på baner som Augusta National. Moderne baner handler om å tvinge spilleren til å fly ballen en viss avstand.»

Når tourspillere sliter med svingen begynner de ofte å slå lavere med driveren. Dette er fordi de treffer ballen for mye i oppsvingen. For amatører gjelder det motsatte, ettersom de slår for bratt ned på ballen.

Uavhengig av hvilket nivå: De fleste golfere putter bedre på raske greener 

De fleste golfere, både amatører og proffer, vil senke flere putter på raske greener. Raske greener krever et kortere stroke. PGA Tour-spillernes putting-statistikk blir ofte betraktelig dårligere når de spiller tregere greener.

Greener som heller mye er fordel for de beste putterne

Også dette gjelder spillere på alle handicapnivåer.

Det er mer sannsynlig å senke en putt i oppoverbakke

Dersom det er en putt som heller er det fordel at det er oppoverbakke. Er putten helt rett er det derimot en liten fordel med nedoverbakke.

Birdieputter oppleves som vanskeligere

I 2013 senket tour-spilleren i snitt 33,2 prosent av birdieputtene fra 5-20 fot, men hele 49,1 prosent av par-puttene eller verre fra 5-20 fot.