- Jeg er så stolt!

En overlykkelig Espen Kofstad var i kjempehumør etter bragden på Q-School.

Publisert

Med en herlig avslutning på sisterunden sikret Espen Kofstad tidligere i dag kortet på European Tour for 2015. Det var en tydelig stolt, selvsikker og offensiv tourspiller som tok en prat med oss fra et ellers forlatt og stille hotell i Spania.

Var dette ren bonus i forhold til planen for 2015?

– Ja, det kan du si. Jeg visste ikke før en uke før det andre kvalet at jeg skulle spille i det hele tatt. Hele sesongen var skrinlagt. Jeg hadde tenkt å begynne på vinterserie etter jul på en satelitttour. Kanskje spille Challenge Tour i Kenya.

Hvordan føler du deg etter seks lange runder?

– Nå er jeg mentalt helt kake. Jeg telte her i sted hvor mange hull jeg har gått og det er jo helt sykt. 108 hull nå, to dager med innspill og 72 hull uken før med en dag fri mellom. Det er helt sprøtt.

Hvordan rangerer du dagens back nine opp mot andre prestasjoner i karrieren?

– I dag er noe av det sterkeste jeg har gjort. Fra hull 7 og utover mister jeg egentlig ikke et slag. Helt vilt. Spilte bare mønstergolf. Ingen sånne fantasislag som jeg drømmer om på natten. Det var midt på green, jeg la den riktig sted. Det var nesten perfekt.

Mange gode spillere måtte innse det bitre nederlaget på PGA Catalunya. Fra utsiden virker alle like gode. Å stå igjen blant de 25 beste etter tre runder med kvalifisering og hundrevis av håpefulle golfere krever sin mann.

Hva skiller en som plasserer seg i topp 25 på Q-School fra alle de andre?

– Veldig lite? Det er så vanskelig å forklare. Disse seks rundene er så slitsomme. Halve feltet kommer til å ha en dårlig uke og andre halvdelen har en bra. Det at jeg klarte å komme på 10.plass nå er bare mentalt. Jeg har vært så gira, så forberedt og så klar på at dette skulle være mitt eventyr etter at jeg fikk lov til å spille. Jeg trodde jo ikke jeg skulle få spille, men når sesongen var over var det fritt fram til å spille steg to. Siden det har jeg forestilt meg at dette skulle jeg bare få til.

Det var godt arbeid å finne ut at du kunne være med uten å risikere noe?

– Bakgrunnen for det er at de jo ikke vil ha meg på Challenge Tour med medisinsk grunnlag. Hadde jeg ikke hatt manageren min hadde jeg ikke spilt kvalet. De gjorde meg oppmerksom på det. Spurte om jeg var klar og om de skulle melde meg på. Hvorfor ikke?

Kan det tenkes at du har fått en ny start og kommer bedre ut ved å ta pause framfor å spille med skade?

– Dette pratet vi veldig mye om da jeg ble skadet. Vi hadde møte på Olympiatoppen og ble enig om at dette skulle være en blessing in disguise. At nå får jeg et år hvor jeg kan hvile. Jeg trengte virkelig hvile etter 40 uker på tour i fjor. Så skulle vi jobbe for å komme tilbake på sporet jeg skal være på. Og det klarte vi jo. Jeg vet jo hvor god jeg er når jeg er skadefri.

Treningen med Mark Davies har vært helt nede på det grunnleggende. I en slik periode er det viktig å ha de riktige folkene rundt seg.

– Det er vel 12-14 uker siden jeg begynte å slå baller med Mark. Vi begynte med chipping og jeg hadde chippeyips. Hadde omtrent ikke kontakt med ballen. Det har gått så utrolig fort.

Hva sier det om støttespillernes ferdigheter og ditt grunnlag fysisk og som golfer?

– Jeg har jo gjort en helt sinnsyk jobb på Olympiatoppen med Eirik og Bjørn som har fikset meg. Med Mark begynte jeg med det grunnleggende igjen. Startet med en halv time tre ganger i uken. Så ble det en time og etter det nesten hver dag. Mark Davies, mamma og pappa er kjernepersonene. Mark har vært så tålmodig hele tiden.

Etter en kort pause for å hente seg inn fysisk kommer første mulighet for Kofstad. Sunshine Tour og Sør-Afrika står på programmet.

Nå er det 11.desember og Sør-Afrika som gjelder?

– Nå må jeg bare gønne på. Fra start til slutt må jeg bare være skjerpet. Jeg må fortsette på det sporet jeg er på for jeg gjør tydeligvis veldig mye riktig. Må ha den selvtilliten jeg har nå, da vet man aldri hva som kan skje nede i Sør-Afrika.

Hva gleder du deg mest til nå som du er tilbake på Europatouren?

– Det å spille der. Er det bra nok svar? Dette året har vært så utrolig langt. I påsken når jeg lå og skrek på gulvet, ikke klarte å komme meg opp og måtte ringe muttern for å kjøpe smertestillende. Jeg klarte ikke å komme meg opp i sofaen. Til det å nå være her i Spania og ha klart kvalet åtte måneder etter – det er helt sykt. Jeg skjønner det nesten ikke selv.

Powered by Labrador CMS