Turneringen arrangeres i regi av den humanitære organisasjonen Right to Play, som jobber for å bedre barns hverdag i utviklingsland. 

– Jeg har ikke så mye overskudd om dagen, selv om jeg begynner å bli mye bedre. Jeg kan ikke spille golf riktig ennå selv, men jeg har lyst til å bruke det jeg har av overskudd til å engasjere meg i golf og det å hjelpe andre. Jeg ble ambassadør for Right to Play tidligere i år, og nå gleder vi oss veldig til å vise barn hvilken fantastisk idrett golf er, samtidig som vi skal samle inn penger til vanskeligstilte barn rundt om i verden, sier Martens til Norsk Golf.

2016 og 2017 har vært to tøffe år for 30-åringen. I fjor ble store deler av sesongen ødelagt på grunn av en komplisert skade i ankelen, og da hun tidligere i år hadde sitt etterlengtede comeback, ble hun rammet av et alvorlig tilfelle av kronisk hjernehinnebetennelse, som innebærer nok en runde med langvarig oppfølging og behandling. 

Hun vet fortsatt ikke når hun kan begynne å spille golf igjen, og foreløpig går dagene kun til hvile og gradvis opptrening.

– Dette er en type sykdom som det finnes for lite informasjon om, fordi årsaken til at folk får hjernehinnebetennelse, er svært forskjellige. Noen har blitt bedre etter bare seks måneder, mens andre ikke har blitt bedre på tre år. Det er vanvittige variasjoner i sykdomsforløpet. Det viktigste jeg gjør er å hvile og redusere eksponeringen for stimuli. Jeg tar små steg hver dag og ser stadig bedring, men det er også viktig at jeg gjør noe og at jeg ikke hviler meg i hjel heller, for da går jeg på veggen.

For fjerde gang holder Martens en veldedighetsturnering, og i år er første gang hun gjør det sammen med Right to Play og juniorer. Dette er et prosjekt hun har vært med på å utvikle fra bunn av sammen med Toppgolf/Nordhaug GK, og hun gleder seg stort til å invitere barn til lek og moro på golfbanen mandag 25 september.

– Jeg håper det kommer mange barn! Jeg brenner for at golfsporten skal vokse, og da må man starte med de minste. Vi skal vise hvor kult golf er, og at det ikke er så skummelt som noen kanskje tror, smiler Martens.

Selv om hun kommer til å være til stede på arrangementet, er hun nødt til å ta det med ro – slik hun har fått beskjed om av legene. Hun medgir at det kribler i fingrene etter å komme i gang med golf igjen, men sier det er dumt å forhaste seg.

– Når folk hilser på meg på gaten, kommenterer de ofte hvor frisk og rask jeg ser ut, men det de ikke vet, er jo at jeg har sovet store deler av dagen før de møtte meg. Jeg ser ikke syk ut, men innvendig står det ganske annerledes til, sier Martens, som sier hun har fått et nytt perspektiv på golfsporten de siste månedene.

– Jeg har blitt mye flinkere til å være takknemlig over de tingene som er bra her i livet. Det finnes viktigere ting enn birdier og bogeyer, og i det store bildet er prestasjoner på golfbanen irrelevant. Samtidig har dette bare gjort meg enda mer sulten på å komme tilbake igjen. Mine mål og drømmer er de samme, og motivasjonen min er enda sterkere enn før. Jeg elsker golf, og jeg SKAL tilbake igjen!