Dermed får de nå navnene sine skrevet i sten ved siden av golfsportens største legender. Tidligere Europatour-sjef Ken Schofield, TV-personlighet Ken Venturi og British Open-mester og banearkitekt Willie Park Jr. utgjør resten av årets tilskudd til Hall of Fame.

Couples ble den første amerikanske spilleren som var offisielt ranket som nummer en i verden. Hans karrierehøydepunkt kom i 1992 da han vant The Masters.

Colin Montgomerie er på sin side en legende på Europatouren, hvor han har vunnet Order of Merit hele syv ganger, mer enn noen annen spiller. Han regnes av mange som den beste spilleren som aldri vant en major, og har heller måttet ta til takke med fem andreplasser i majorene.

– Som barn tenkte jeg aldri på Hall of Fame. Når jeg stod over en putt som liten gutt så jeg alltid for meg at det var for å vinne turneringen som var på TV den uken. Jeg tenkte aldri, «Wow, om jeg senker denne kommer jeg i Hall of Fame». Ingen gjør det. Det er når man først klarer det man setter pris på det. Jeg klarte det så vidt, men det er litt av en ære, sa Couples under en gallamiddag på mandag.

Valget av årets tilskudd var langt fra enstemmig blant velgerne. I PGA Tour-trekningen ble Couples stemt frem foran Mark O’Meara og Davis Love III med 51 prosent av stemmene, til tross for at både O’Meara og Love har vunnet flere turneringer eller flere majors.

Vanligvis kreves det rundt 65 prosent av stemmene for å bli valgt, men så lenge man har 50 prosent eller mer pleier det å holde.

Selv om Colin Montgomerie vant 31 ganger på Europatouren, mer enn noen annen brite, og også dominerte i Ryder Cup hvor han aldri tapte en singelmatch, har hans mangel på majortitler hindret ham i å bli ansett som en av tidenes aller største.

Han tapte i omspill i både U.S. Open og PGA Championship i 1995, og endte på andreplass bak Ernie Els i U.S. Open på Congressional i 1997. Mest smertefullt var likevel nederlaget i U.S. Open på Winged Foot i 2006, hvor han avsluttet med dobbelbogey etter å ha slått utslaget midt i fairway. Skotten endte til slutt ett slag bak Geoff Ogilvy.

– Det er den som svir, medgir Monty.

– De fire eller fem andre gangene var det noen som slo meg. På Winged Foot i 2006 slo jeg meg selv. Og det er da det gjør mest vondt. Det var nederlaget det tok lengst tid å komme seg etter. Men jeg er fornøyd med hvordan jeg har spilt i majorturneringer. Jeg har bare ikke hatt hellet på min side. Men jeg kommer aldri til å stå på vinnerpodiet og prate om hell og uhell. Noen ganger kommer hellet din vei, andre ganger tilfaller det motstanderen. Jeg har bare aldri vært den såkalt heldige. Døren har stått på gløtt mange ganger, jeg har bare aldri klart å gå gjennom den.

– Men jeg har absolutt ingenting jeg angrer på i min golfkarriere. Jeg har gitt 100 prosent hvert eneste slag, noen ganger har det fungert, andre ganger ikke.

I likhet med Couples mottok også Montgomerie 51 prosent av stemmene i den internasjonale trekningen.