(Denne artikkelen stod på trykk i Norsk Golf #4 2015)

Det er en rolig mandag formiddag, og den kalde og tørre desemberluften biter skarpt i ansiktet. Den lille veien Nuns Walk rammes inn av en høy steinmur, leder gjennom et rolig middelklassenabolag på østsiden av Belfast og munner ut i parkeringsplassen til Holywood Golf Club. Det er glissent på parkeringsplassen, og nesten ikke en sjel å se ute på den litt bortgjemte banen som slynger seg oppover åssiden. Noen få av klubbens mest ivrige medlemmer har likevel polstret seg inn for å tyne det siste ut av en golfsesong på overtid.

I klubbhus-baren roer tre eldre herrer seg ned med hver sin pint etter morgenrunden. De prater om løst og fast; de mørke skyene som kryper stadig nærmere, sammenligner scorekort, spår utfallet av kveldens fotballkamp, og spekulerer i hvem den prangende sportsbilen ute på parkeringsplassen tilhører.

Et par hundre meter lenger opp i åsen rusler en av klubbens elitespillere, i ensom majestet på back nine med bagen på ryggen og lua godt trykket ned over de kullsvarte krøllene. Han er hjemme på en sjelden ferie etter et langt arbeidsår på andre siden av Atlanteren. Ingen rød løper. Ingen kameraer. Ikke noe stort følge av livvakter og agenter. Uanmeldt. Bare ham selv. Akkurat slik han vil ha det.

Rory McIlroy er tilbake der det hele startet.

Det er han ikke alene om.

Rory-effekten

Nord-Irland har opplevd en voldsom oppsving i turismen de siste årene, og som golf-destinasjon er de for alvor på vei ut av skyggen til storebrødrene Skottland og England. 17 år etter å ha skrevet under fredsavtalen Belfastavtalen – også kjent som «The Good Friday Agreement», er Nord-Irland i gang med å hente inn tapt terreng. Regionen kan skilte med en imponerende CV: De siste årene har de arrangert begivenheter som G8-landsmøtet, sykkelrittet Giro d´ Italia og MTV European Music Awards.

I 2013 returnerte europatour-turneringen Irish Open til Nord-Irland for første gang siden 1953, og om fire år er duket for kronen på verket når The Open Championship spilles i Nord-Irland for første gang på 60 år.

Mange kaller det bare for «Rory-effekten». 

– Det er en ny energi i Nord-Irland om dagen. Jeg har jobbet med turisme her i 20 år, og det har vært som å se et barn vokse. George Best er og blir vårt største ikon, men Rory McIlroy er ansiktet utad for det nye Nord-Irland. Han representerer alle verdier vi vil identifisere oss med, og betyr enormt mye for oss, forteller Lucia King i Tourism Northern Ireland til Norsk Golf.

Nord-Irland og Belfast har for alvor blitt en av Europas up and coming destinasjoner. Byen byr på både ny og gammel krigshistorie,  og Titanic Belfast-museet som åpnet i 2012 har allerede blitt besøkt av over to millioner mennesker. Fans av den populære HBO-serien Game of Thrones valfarter til landet for å oppleve de middelalderske lokasjonene serien blir spilt inn.

For bare noen år siden bosatte de fleste tilreisende golfere seg på et hotell i umiddelbar nærhet til golfbanen. Nå booker majoriteten seg inn i Belfast, leier bil og reiser rundt for å oppleve så mye som mulig av hva landet har å tilby på bare noen dager. Tre dager, seks golfbaner, krydret med noe av verdens mest spektakulære natur på veien? Ikke noe problem! Det er noen fordeler med å feriere i et land det tar under tre timer å kjøre fra nord til syd.

Da Rory McIlroy nylig ble bedt om å liste opp sine ti favorittbaner i verden, var tre av dem hjemme i Nord-Irland: Links-gigantene Royal Portrush og Royal County Down, samt hjemmeklubben Hollywood av mer sentimentale årsaker.

Norsk Golf fulgte Rorys fotspor.

Tilbake der historien startet

På Holywood Golf Club møter vi daglig leder Paul Gray. Paul har vært i klubben siden tenårene, og er bedre skikket enn de fleste til å fortelle om utviklingen til Rory McIlroy. Rory vokste opp en snau kilometer unna golfbanen.

Paul ble tidlig kjent med familien McIlroy. Som tenåring pleide han å gå caddie for Rorys far, Gerry under klubbmesterskapene på midten av 90-tallet. Noen år senere begynte han å instruere som pro i klubben. Der gikk han i lære hos headpro Michael Bannon – Rorys svingtrener fra han var åtte år, og som fortsatt reiser med verdenseneren ute på PGA-touren i dag.

Paul sier Rorys talent var åpenbart da han var seks år gammel.

– Han var et av ansiktene som var her hele tiden. Han gjorde ikke mye ut av seg. Pjokken bare trente og trente og trente, sier Paul og peker ut mot treningsgreenen foran klubbhuset.

– Allerede som seksåring hadde han svingen til en singelhandicaper. Da han ble åtte, ni og ti begynte navnet hans å bli kjent langt utenfor Holywood. Han måtte konkurrere med gutter som var eldre enn seg selv. De jevnaldrende var for enkel match. Det tok ikke lang tid før vi forstod at han var et eksepsjonelt talent. Men vi visste selvsagt ikke hva vi hadde i vente!, ler Paul.

Da Rory var ni år gammel skrev han et brev til sitt store forbilde, Tiger Woods. Der meldte han hva som var i vente: «I’m coming to get You. This is the beginning. Watch this space».

Som sagt, så gjort.

En som mistenkte hva som skulle komme var Pappa Gerry. Han var selv scratchspiller og gammel klubbmester på Holywood. I 2004 veddet han 200 pund på at hans 15 år gamle sønn skulle vinne The Open Championship før fylte 26 år. I fjor sommer kunne han innkassere sjekken på 100 000 pund.

Gerry var ikke den typen forelder som tvang barnet sitt til å trene. Han lot Rory utvikle seg i sitt eget tempo, og gjorde det han kunne for å åpne så mange dører som mulig for sitt eneste barn. For å få råd til både protimer, turneringer, utstyr, utenlandsturer og alt det som følger med å være idrettsforelder, måtte Gerry sjonglere mellom tre jobber samtidig. 13-timers arbeidsdager var heller regelen enn unntaket. I klubbhusbaren på Holywood jobbet han fra 12 til 18 hver dag. Når han omsider kom hjem fra jobb ved midnatt var kona Rosie allerede forsvunnet ut døren på vei til nattskiftet på fabrikken.

Da de første millionene begynte å rulle inn på Rorys bankkonto var noe av det første han gjorde å kjøpe nytt hus til foreldrene.

– Mange lurer på hvordan Rory klarer å holde beina så godt plantet på jorda. Det er bare å se tilbake hit og oppveksten hans. Han har aldri glemt hvor han kommer fra, konkluderer Paul Gray.

Da Rory slo gjennom for fullt på PGA-touren var det aldri noe alternativ å oppsøke mer profilerte trenernavn. Han holdt seg trofast til mannen som hadde hjulpet ham helt siden han var åtte år gammel. Det var tross alt ingen som kjente svingen hans bedre. Paul beskriver Rorys trener Michael Bannon som en bra svingcoach, men en enda bedre menneskecoach. 

– Han har hjulpet Rory med å håndtere alle forstyrrelsene utenfor banen. Trenere som Harmon og Leadbetter er store personligheter som er like kjente som spillerne de trener. De færreste vet hvordan Michael i det hele tatt ser ut!

Holywood Golf Club er en idyllisk perle på bare 5400 meter. Parkbanen har 1000 medlemmer og klubben ble grunnlagt så tidlig som i 1904. Banen ligger bare noen minutter unna flyplassen øst for sentrum, midt på en åskam, og preges av store høydeforskjeller, små greener og korridortrange fairways.

Den korte banelengden gjorde det mulig for Rory å spille golf på det Paul Gray kaller «den riktige måten».

– Han lærte seg å treffe greener allerede som liten gutt, og man kommer seg ikke rundt her uten bra nærspill. For Rory var det en fantastisk bane å vokse opp på.

Paul tar oss med rundt på en omvisning. Han peker ut stedene der Rory opplevde sine første opp- og nedturer, stiftet vennskap og samarbeid som varer den dag i dag.

Fortsatt hender det Rory besøker hjemklubben. Gjerne uanmeldt. Som den kalde formiddagen i desember.

– Han liker å komme hit stille. Slik skal det fortsette å være. Han sender meg bare en tekstmelding før han kommer. Jeg sier aldri i fra til noen andre. Da er jeg redd for at han skal slutte å komme. Jeg vil at Holywood skal være en oase for ham. Et sted han kan slippe unna alt mas og bare være Rory.

– Det må være inspirerende for klubbens juniorer å vokse opp i samme klubb som verdenseneren?

– Helt ubeskrivelig. Da jeg vokste opp her var den beste golferen en som het John Dixon. Han ble aldri proff, men var likevel vårt store forbilde. Jeg lurer på hva de yngste her tenker nå!

(Artikkelen fortsetter under bildet)

(1. Rorys navn ble kjent over hele Nord-Irland da han var barn. Her besøker han et lokalt talk show. 2. Holywood GC er en klassisk parkbane. 3. Tre ulike McIlroyer har vært klubbmestere. Onkel Colm har banerekorden. 4. Rory har vært Nike-fan hele livet. Tiger var det store forbildet. 5. Michael Bannon har vært Rorys trener siden han var liten gutt. 6 og 7. Rory har gitt sine største trofeer og medaljer til klubbhuset. (Foto: Christian Døvle/Getty Images))

Vegg i vegg med baren er det dedikert et eget rom til ære for klubbens store sønn. I troférommet er både gamle og nye bragder dokumentert. Rory har donert replica-trofeene fra fjorårets majortriumfer til klubbhuset i stedet for å ha de på egen peishylle.

På den sydvendte veggen henger oversikten over klubbmestere på et plexiglass. Der står navnene til både Rory, pappa Gerry og onkel Colm.

– Faktisk er det Colm som har banerekorden her, ikke Rors. 63 slag gikk han, forteller Paul.

Da Rory vant sin første major i U.S. Open i 2011 med score på 16 under par, markerte klubben det med å justere ned greenfee til 16 pund i måneden etter.  Fra å være en anonym middelklasseklubb de færreste utenfor Nord-Irland (eller Belfast for den saks skyld) hadde hørt om, har det siden den gang vært en jevn tilstrømning av besøkende som vil oppleve Rorys hjemklubb.

– Det har definitivt gitt oss ekstra business og oppmerksomhet. Den viktigste effekten han har hatt er likevel på stolthetsfølelsen i klubben. Når han kjemper i toppen av turneringer ruller vi ned storskjermen i klubbhuset. Da er det stinn brakke!

Lille Nord-Irland har til tross for sine 1,8 millioner innbyggere produsert tre majorvinnere de fem siste årene: Graeme McDowell, Darren Clarke og Rory. Så hva har vært suksessoppskriften?

Paul sier Padraig Harringtons suksess på midten av 2000-tallet åpnet døren for at andre irske og nord-irske spillere kunne komme etter.

– Det gir kanskje et litt feil inntrykk av nivået her. Ja, vi har tre majorvinnere, men bak dem er det ikke mange på vei opp, sier Paul og lener seg inntil veggen tapetsert av diverse barndomsbilder av Rory.

– Jeg må klype meg i armen hver gang jeg står i dette rommet. Det er fortsatt surrealistisk.

Kongelig ansiktsløft før The Open

Det er ikke bare Holywood Golf Club som har merket «Rory-effekten» slå ut i full blomst. En drøy times kjøretur nordover ligger ærverdige Royal Portrush. I 2012 ble klubben den første nord-irske verten for Irish Open på 60 år. Det resulterte i den første europatour-turneringen noensinne som var utsolgt alle fire turneringsdager.

I 2019 får klubben et enda mer ærefullt oppdrag: The Open Championship returnerer til Nord-Irland for første gang siden 1951. Det blir kun andre gang The Open spilles utenfor England eller Skottland.

Timingen er ikke tilfeldig, men Rory skal ikke tilskrives all æren for at Portrush nå har landet The Open. I hvertfall ikke om vi skal tro rådsmedlem i Royal Portrush, Sean Millar. For noen år siden opprettet klubben et eget turneringsutvalg, som har jobbet for å få større turneringer til Portrush. Daværende nærings- og handelsminister i Storbritannia, Arlene Foster fra Nord-Irland var en av nøkkelpersonene som støttet arbeidet. I dag er hun finansminister.

– Politikerne har innsett hvilken enorm verdi store arrangementer har for lokalsamfunnet. Under Irish Open regnet de seg frem til at regionen tjente syv pund for hver pund som ble investert i turneringen, forklarer Millar.

Når du kjører mot Portrush fra Belfast kan du ta kjappeste rute rett nord på motorveien på en drøy time. Vi anbefaler likevel ruten langs Antrim-kysten via A2, Coast Road – kåret til en av verdens fem beste bilturer. Det tar nesten tre ganger så lang tid, men er til gjengjeld tre av de mest begivenhetsrike timene du vil oppleve bak rattet. Opplev bølgene slå inn fra havet mot de grandiose klippene, stopp ved de vulkanske basalt-søylene ved verdensarvstedet Giant’s Causeway, og sving innom Old Bushmills Distillery – verdens eldste whiskeydestilleri (1608).

Royal Portrush ligger bare et par kilometer unna ruinene fra storslagne Dunluce Castle, middelalderslottet hovedbanen er oppkalt etter. Som linksbaner flest utgjør rough i hoftehøyde, betongharde fairways og greener og en konstant vind fra sjøen banens viktigste forsvar.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Jeg var vettskremt for banen de første årene mine her. Det tok et par år før jeg våget meg utpå. I fjor måtte marshall kjøre ut med en pakke baller til en gruppe amerikanske turister som var gått tom for baller. De hadde kommet seg til hull 6!, ler Millar.

Han vil likevel dra frem en vesentlig forskjell som gjør at Royal Portrush skiller seg fra mengden:

– Mange føler de blir urettferdig straffet av linksbaner, selv etter gode slag. Denne banen belønner de gode slagene.

En som ikke lot seg skremme av Royal Portrush var 16 år gamle Rory McIlroy. Under det nord-irske amatørmesterskapet gikk han banen på vanvittige 11 under par (61) – forøvrig en av de få store amatørturneringene han aldri vant. Banerekorden var en forbedring på fem slag på den gamle rekorden, og står fortsatt i dag.

– Det er ikke bare den beste runden jeg har sett, men en av de beste golfrundene som er spilt, uansett bane. Punktum, fastlår Millar.

Når du skuer ut over banen er det ikke vanskelig å konkludere med at det ikke er noen overdrivelse.

Vi stilte Sean Millar det samme spørsmålet vi gjorde Patrick Gray i Holywood: Hvordan har lille Nord-Irland hatt så stor suksess i majorer de siste årene?  Heller ikke han kunne gi noe konkluderende svar.

– Det er vanskelig å si. Spesielt når man tenker på våre naboer som oppfant denne sporten. Hvor i all verden er alle de skotske spillerne?

Det irske golfforbundet, Golfing Union of Ireland er verdens eldste golfforbund. Millar mener de kan tilskrives noe av æren for at landet har fostret opp noen av verdens beste spillere.

– Det er en sunn og effektiv organisasjon med mange regionale juniorkonkurranser med veldig høyt nivå. Det var en perfekt arena for spillere som Rory og Graeme (McDowell) å utvikle seg på.

Vil du ha en starttid på den kommende Open-banen bør du være tidlig ute. Turoperatør Patrick Aiken i det lokale reisebyrået TheGolfPA er selv medlem på Royal Portrush. Han anbefaler å booke minst et halvt år i forveien. Du kan imidlertid korte ned ventetiden betraktelig ved å bestille starttid sent på ettermiddagen i en helg, eller utenfor høysesong når temperaturen faller. Sesongen varer året rundt.

– Vi får amerikanske gjester som blir skuffet hvis det er strålende solskinn. Når du spiller linksgolf er ruskevær en del av sjarmen, smiler Aiken.

Tradisjonsrike Royal Portrush skal gjennom et omfattende ansiktsløft i forkant av The Open i 2019. Hull 16 blir det nye hull 18 for å gjøre plass til de gigantiske tribunene, og det skal bygges to helt nye spektakulære hull som stjeler grunn fra søsterbanen «The Valley».  Det er allerede bygget nye «Rory-tees», backtees som forlenger banen betraktelig, og hele 98 nye bunkere skal spres rundt på banen.

Rorys banerekord kan med andre ord risses i sten.

Sine foreldre lik

Norsk Golf er i Nord-Irland samme uke det blir spilt Irish Open på Royal County Down i Newcastle, tre kvarter syd for Belfast. Dette er Rorys debut som vert for turneringen, og det har vært en elektrisk «buzz» i hele landet i dagene og ukene i forkant. Rorys ansikt er plastret over reklameplakater og aviser overalt, og er samtaleemne nummer en på radio og fjernsyn.

Når verdens største golfpublikasjoner rangerer verdens beste golfbaner, er Royal County Down en gjenganger blant topp-fem. Den er også en av Rorys favoritter, og er sammen med Holywood den banen han spiller oftest når han er hjemme på besøk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

(Royal County Down var arena for årets Irish Open. (Foto: Getty Images))

Årets Irish Open blir derimot hans første turnering på Royal County Down siden Walker Cup-tapet mot USA i 2007. Walker Cup er den prestisjetunge landskampen mellom Irland/Storbritannia og USA sine beste amatører, og var den siste turneringen Rory spilte før han ble proff. Her møtte han spillere som Billy Horschel og Rickie Fowler til duell for første gang. Sistnevnte er blant spillerne Rory har lokket til Royal County Down for å kaste glans over årets turnering.

Fowler er ikke alene om å ta turen over dammen: Den amerikanske golfpressen, representert ved både Golf Channel, Golf Digest, ESPN og Sports Illustrated stiller også mannsterke. Det er et høyst sjeldent syn i andre europatour-turneringer.

Alle vil ha en bit av verdenseneren. 

Med to seiere den siste måneden for Rory er forventningene til hjemmepublikummet skrudd opp i stratosfæren. Han har imidlertid misset cuten i Irish Open to ganger på rad, og linksgolf i harde forhold og mye vind er kanskje den eneste svakheten som gjenstår i hans spill.

Under pressekonferansen etter en treningsrunde før turneringen, forteller Rory McIlroy til Norsk Golf at han uansett ønsker at Irish Open skal forbli på linksbaner i årene fremover.

– Jeg var ikke klar over hvor mye forberedelser som kreves når man er vert for en turnering. Så fort jeg fikk vite at Royal County Down skulle arrangere fikk jeg et ekstra incentiv til å involvere meg mye. Banen er i absolutt verdensklasse, og dette er den beste arenaen for å vise frem Nord-Irland til verden. Jeg vil at Irish Open skal forbli på linksbaner i årene fremover. Linksgolf er et eget type spill. Man må være ekstremt tålmodig. Det er som et parti sjakk, sier Rory til Norsk Golf.

Denne gang var det Royal County Down som satte Rory i matt. Han misset cuten for tredje gang på rad, og kunne bare se fra sidelinjen at danske Søren Kjeldsen vant turneringen.

Kanskje var det presset fra det brennende ønsket om å vise seg frem foran sine landsmenn som ble for sterkt. Kanskje var det banen som avkledde hans eneste svakhet. Kanskje var han bare sliten.

Selv om det ble tap på banen for Rory, ble uken en seier utenfor: Inntektene fra den utsolgte turneringen gikk til stiftelsen «The Rory Foundation», som støtter veldedighetsorganisasjoner for barn verden over. Nå vil han gjøre for andre barn slik hans mor og far gjorde for ham.

– Da jeg var yngre ofret mine foreldre alt for at jeg kunne spille sporten jeg elsker. Deres støtte ga meg muligheten til å jage mine drømmer. Ikke alle barn er så heldige. Målet mitt er å gi barn over hele verden en hjelpende hånd, sier Rory.

Arbeiderklassegutten fra Holywood har aldri glemt hvor han kommer fra.

​