Q: Gratulerer med ny jobb! Hvordan føles det å ta over som head coach for Team Norway-satsingen?

A: Det er «skitkul»! Jeg ser virkelig frem til å sette tennene i norsk golf. Jeg har alltid brent for å bygge opp virksomheter og kulturer. Nå har jeg vært i det svenske golfforbundet siden 2005, først som talentcoach, deretter ansvarlig for guttelandslaget, og siden 2011 har jeg vært ansvarlig for hele herresatsingen. Nå er jeg veldig klar for neste steg. Jeg har alltid elsket utfordringer, og da Tor-Anders Hanssen i NGF tilbød meg denne jobben, var jeg ikke i tvil. Jeg brenner i «äslet» etter å komme i gang!

Q: Hva er den viktigste lærdommen du tar med deg fra tiden som landslagssjef i Sverige?

A: For å bygge opp en god satsing, må man ta utgangspunkt i behovene. Når vi skal bygge opp satsingen i Norge, er det viktig at vi analyserer alle deler av utviklingstrinnene som spillerne er gjennom i løpet av sin karriere, og ser nøye på hvor vi skal legge innsatsen. Det er viktig med en ekstrem struktur og tydelighet overfor både spillerne og trenere. 

Q: Har du identifisert hva som er det viktigste behovet i den norske toppidrettssatsingen?

A: Det er større behov for å tenke på helhet. Jeg opplever satsingen som litt fragmentert og med utydelige rammer for hvordan man får frem spillere i verdenstoppen. Min ambisjon er at alle nivåene i Golf-Norge skal trekke i samme retning – både klubbene og NGF. Det er behov for å jobbe systematisk innenfor de fem viktigste prosessene i golf: det tekniske, strategiske, fysiske, mentale og sosiale. Måten det jobbes på for å produsere toppspillere, skal gjennomsyre alle nivåene i treningen, og filosofien skal være gjenkjennelig enten du er junior ute i klubb eller proff på touren.

Q: Kommer du til å gjøre noen endringer i trenerapparatet som er involvert i Team Norway?

A: I Sverige har jeg jobbet tett med Torsten Hansson, som jobber som mentaltrener for Henrik Stenson. Han kommer til å være dypt involvert i teamet mitt i Norge og bidra med å fronte den filosofien som jeg ønsker å frem. Han sitter med mye uvurderlig kunnskap etter å ha jobbet med verdens beste spillere. Han blir også sentral i internutdanningen vi skal ha av det norske trenerapparatet for å sørge for at alle drar i samme retning. Noe av det viktigste vi må gjøre, er å bruke ekspertene på det de er gode på. Er du ekspert på putting, skal du jobbe med putting, ikke svingteknikk. Er du ekspert på svingteknikk, skal du trene spillerne dine i svingteknikk, ikke putting. Vi har et ansvar overfor Golf-Norge som betaler lønnen vår i Team Norway, og da må vi få ut maks av hver eneste krone.

Q: Hvordan ble du involvert i norsk golfsport første gang?

A: Det hele startet da jeg tok PGA-utdanningen mens jeg jobbet på Västerås GK i 2003. Den gang brøt jeg helt med PGAs syn på hvordan trenerutdanningen skulle være. Etter å ha holdt på med flere andre idretter lurte jeg på hvorfor golfen ikke bruker frivillige trenere slik alle andre idretter gjør. Jeg kunne – og kan fortsatt ikke – fatte hvordan proer kunne ta betalt for å trene barn. I mitt eksamensarbeid foreslo jeg å endre hele systemet og starte en omfattende opplæring av frivillige trenere. Det var helt mot PGA sine ønsker, som fryktet for proenes levebrød, men da jeg spurte om mine ideer var ulovlige eller kunne få meg i fengsel, svarte de nei. Da så jeg på det som grønt lys til å kjøre på! Jeg bygget opp en egen frivillig trenerutdanning på Västerås GK, og i løpet av en vinter lærte vi opp alle de frivillige ildsjelene i klubben, enten det var foreldre eller pensjonister, til hvordan de kunne lede golftreninger. Det førte til en enorm aktivitetsøkning, og det var barn overalt. Med så mange trenere frigjorde det også min tid som pro til å jobbe mer med strategiutvikling og utdanning av enda flere trenere, og noen år senere mottok jeg en stor utmerkelse i Sverige for arbeidet jeg hadde gjort.  Anders Thelberg i NGF ble veldig interessert i jobben vi gjorde, og det har vært til inspirasjon for den frivillige trenerutdanningen som Norge nå er i full gang med.

Q: Norsk toppgolf seiler i medvind om dagen både på dame- og herresiden. Er det ikke risikabelt å sette i gang store endringer nå som det faktisk går så bra?

A: Den første veien til nedgang, er å lene seg tilbake og si seg fornøyd når det går bra. Man må fortsette å utvikle seg hele tiden. Målet vårt må være å få frem spillere høyt oppe på verdensrankingen, og der er Norge fortsatt langt unna. Sverige har sloss mot Norge i alle år i alle idretter, men i golf har Sverige vært overlegne. Spillerne som jeg trente da jeg var trener for guttelandslaget, er fortsatt aktive, men gutta som var på det norske laget på den samme tiden, har sluttet. Jeg tror noe av forklaringen på det er at norske juniorspillere ikke har blitt lært hva som kreves. Allerede på klubbnivå skal man begynne å prate om hva som kreves for å klare seg på touren. Vi må forberede dem på hva de har i vente, både mentalt, men også hvilke ferdigheter de må inneha. Hvis man lærer dette for første gang når man kommer ut på touren, så er det for sent.

Q: Du har trent flere av Sveriges beste spillere. Hva er forskjellen på spillerne som lykkes i verdenstoppen, sammenlignet med spillerne som aldri klarer å ta det steget opp?

A: En ekstrem tydelighet i hva de ønsker å oppnå, og hvordan de skal ta seg dit. De legger all sin energi, tid og penger i satsingen sin. De må ønske det så mye at det nesten gjør vondt. Annika Sörenstam sa en gang at hun ikke kunne vente til hun våknet om morgenen, for hun gledet seg til å stå opp for å trene. Den tankegangen må du ha. Når jeg har møtt spillere som Tiger, Dustin Johnson og Justin Thomas, kan man nesten se gløden brenne i øynene deres. Hvis du virkelig vil nå dine mål, er det ingen dans på roser. Det krever beinhard jobb over lang tid, og selv da er det ikke sikkert at du lykkes. Men hvis du er villig til å forsøke, så skal vi backe deg.