På golfbanen er det en del som har skjedd siden forrige innlegg, og denne uken hadde jeg gleden av å kunne spille turnering hjemme i Norge, noe som ikke er tilfellet mesteparten av året.

Til tross for at min 23. plass på Hauger ikke var noe å hoppe i taket for, var det imidlertid en annen nordmann som leverte varene på Nordea Challenge denne uken.

Etter et nervepirrende omspill klarte nemlig trønderen Elias Bertheussen å dra i land seieren, noe som sikret han en god slant med lommepenger, samt mye velfortjent omtale på sosiale medier. Noe jeg vet at han mer enn noen andre setter STOR pris på! ☺

Å se at en jeg har tilbrakt så mye tid sammen med de siste årene virkelig fikk det til å stemme var en herlig opplevelse. Og når man vet hvor mange timers trening og hvor mye hardt arbeid som ligger bak en sånn seier, er det kult å kunne stå på sidelinjen og se han sette den avgjørende seiersputten.

Ideelt sett skulle jeg vel aller helst ha vært i omspillet selv, men samtidig tror jeg det er veldig viktig å kunne bygge på hverandres oppturer. Øyeblikk som dette gir oss en bekreftelse om at vi norske er på riktig vei, og dette gir enda mer motivasjon til å gi full gass videre!

Etter ha tilbrakt de tre foregånde ukene i henholdsvis Østerrike, Tsjekkia, og La Gomera, har det vært helt herlig å få være hjemme i Oslo en liten stund. I mellom treningsøktene har jeg til og med hatt muligheten til å teste ut noen gamle kunster på vannski, noe som førte med seg mye glede og noen relativt støle ryggmuskler.

Nå som jeg har sett min tidligere nevnte venn Rune briljere på wakeboard, vet jeg i alle fall hvordan man IKKE skal ta en klassisk tre-seksti. Og etter flere harde møter med den i utgangspunktet myke vannflaten, har både han og jeg funnet ut at vannsport er en idrett som bør overlates til de profesjonelle, i alle fall få dager før en golfturnering!

Videre fremover blir det en del trening sammen med coachen min Magnus Ohlsson før turen går videre til Danmark i starten av neste uke. Førstkommende torsdag starter nemlig en ny ECCO Tour-turnering, så da er det bare i klinke til fra start.

Tidligere i dag hadde jeg forresten gleden av å spille en spennende match mot broren min, Henrik, på Miklagard. Og til tross for at det ikke stod om mer enn en vaffel i premiepotten, er det utrolig hvor intensiv en match mellom to brødre med litt over gjennomsnittet konkurranseinstinkt faktisk kan bli.

Etter å ha kommet litt skeivt ut klarte jeg til slutt å redde en deling av matchen på det 18. hullet, noe som etter omstendighetene føltes som en nokså stor seier!

Forholdene på Miklagard er forresten skikkelig bra nå, så hvis noen av dere ønsker en god opplevelse på flotte forhold, anbefaler jeg å ta turen dit!

Vi snakkes neste uke!

Hilsen
Anders (og Rune)