I denne sammenheng var jeg så heldig og fikk tilbud av min gode venn Dalan om å bli med han og familien ned til deres feriehus i Palm Springs de siste dagene av mitt opphold her i USA, et tilbud jeg ikke kunne si «nei takk» til.

For de av dere som er ikke kjenner til dette stedet, så kan jeg informere dere om at Palm Springs ligger i ørken-området om lag 20 mil øst for filmbyen Los Angeles. Her finnes det over 200 forskjellige golfbaner av ulik type og kvalitet, og utrolig nok så har det seg slik at min tidligere lagkamerat er medlem på den aller gjeveste de alle, nemlig «The Madison Club».

En av de ansatte her kunne fortelle oss at et av klubbens medlemmer, Phil Mickelson, stod og trente her forrige uke, noe som  ikke var noe annet enn imponerende å se på. «Lefty» hadde visstnok senket 3 slag fra 150 meter i løpet av et 20-minutters tidsrom, noe jeg trolig også hadde funnet nok så imponerende om jeg hadde fått muligheten til å se det med egne øyne!

All denne uvante luksusen er til å bli snøblind av, så midt oppe i alt dette er det viktig å huske på at jeg er her hovedsakelig for en eneste grunn, nemlig å trene. I dag startet jeg dagen med en solid økt på driving-rangen, etterfulgt av en drøy time på putting greenen, før vi gikk ut og spilte 18-hull. Dette skulle vise seg å bli en bra utfordring, ettersom det virkelig blåste opp utover ettermiddagen, men alt i alt må jeg si meg godt fornøyd med spillet. Dagen ble avsluttet med en bra styrkeøkt før en velsmakende middag, så alt i alt finnes det ingen grunn til å klage! 

Helt til slutt ønsker jeg å rette oppmerksomheten mot noe helt annet og mye viktigere, nemlig den tragiske hendelsen som tok sted på Sandy Hook barneskole i delstaten Connecticut tidligere i uken, hvor 20 barn og 6 voksne ble skutt og drept. I en verden hvor folk jobber så hardt de kan hver eneste dag for å lykkes karrieremessig, enten det er som en profesjonell golfspiller eller et annet yrke, er det fort gjort å spore av litt og glemme de aller viktigste og mest fundamentale verdiene i livet. 

Det jeg prøver å si er at denne forferdelige hendelsen, som umiddelbart får oss medmennesker til å føle sterk medlidenhet til de pårørende, også kan fungere som en påminnelse til oss alle om hva som virkelig betyr noe. Uansett hvor håpløse og utfordrende problemene på jobben måtte føles, så vil det alltid være noe som betyr så mye, mye mer!

Med dette friskt i minne kjenner jeg at det skal bli utrolig deilig å komme hjem til Oslo i julen, og få tilbringe litt ekte kvalitetstid sammen med familie og venner. 

Nyt ferien!

Anders