Dette er en kommentar. Innholdet gir uttrykk for skribentens mening.

Etter 69 og et halvt hull med drømmegolf, lå Viktor Hovland i den høyre fairwaybunkeren på hull 16 på Oak Hill. I nær fire dager hadde han holdt trykket oppe, presset Brooks Koepka til det ytterste, og var bare ett slag bak amerikaneren i jakten på sin første majorseier.

Selvsagt gikk han for det.

Selvsagt rettet han laseren mot flagget der oppe på greenen, fant fram det rette jernet – og rappet til. Selv om Viaplay-kommentator Joakim Mikkelsen, en av de mest kunnskapsrike i gamet, hadde advart oss om hva som kunne skje da ballen lå lavere enn Hovlands nye Puma-sko.

Noen millimeter på et kølleblad var alt som manglet. Og noen tideler senere var drømmen knust. For da ballen gravde seg inn i bunkerkanten, visste vi nøyaktig hva dette var.

Det var et øyeblikk som avgjør store idrettskonkurranser. Et øyeblikk som vil gå inn i norsk idrettshistorie som ett av de mest smertefulle.

Hvor var du da Brå brakk staven? Langrennsduellen mellom Oddvar Brå og Sovjetunionens Aleksandr Zavjalov på ankeretappen av VM-stafetten den 25. februar i 1982 huskes av alle som satt foran tv eller var tilstede i Holmenkollen. Og jeg tror ingen norske tv-seere vil glemme øyeblikket på Oak Hill søndag heller.

Det var brutalt, det var vondt – men det var også helt fantastisk.

For det Viktor Hovland viste oss i Rochester denne søndagen var idrett på aller høyeste nivå. Og da han ristet av seg sjokket etter det uheldige feilslaget og den påfølgende droppen på hull 16, fulgte opp med par og avsluttet med birdie for å sikre seg 2. plassen bak Koepka, var det ikke bare rettferdig og fortjent.

Det var et nytt bevis på at Hovland har tatt nye steg mot golftoppen.

For dette var noe annet enn søndagen på St. Andrews i fjor sommer da nordmannen falt fra toppen av den gule ledertavlen, eller Masters i år hvor historien gjentok seg da alt skulle avgjøres.

I PGA-mesterskapet på Oak Hill så vi en ny utgave av Viktor Hovland. En smartere, sterkere og bedre golfspiller som nå har alle våpen han trenger for å sikre seg de gjeveste troféene.

I de tre siste major-turneringene har Viktor Hovland blitt nummer sju i Open Championship, nummer fire i The Masters og nummer to i PGA Championship.

Det er ikke lenger et spørsmål om han vil vinne en major. Det handler om når – og hvor mange.

Det er bare å glede seg til U.S. Open i juni og The Open på Royal Liverpool måneden etter.