Golfens presidenter

Å være president er på mange måter en ensom jobb. Du kan ikke gå noe sted uten en masse vakter, soverommet er i etasjen over kontoret ditt og på pulten venter verdens største problemer hver morgen.

Kanskje det er derfor USAs presidenter alltid har spilt golf?

Hvor de spiller, hvordan de spiller, hvor ofte de spiller og hvorfor de spiller kan fortelle deg mer om en president enn et rom fullt av historikere.

Golf ble ikke populært i USA før i det 20. århundre, og den første som ble bitt av basillen var Willam Howard Taft. Han veide nesten 150 kg, og han elsket sporten så mye at han droppet et møte med den chilenske presidenten for ikke å gå glipp av starttiden sin.

Woodrow Wilson fikk ordre fra legen sin om å spille golf. Det skulle være bra for magen. Wilson var håpløst hekta. Historikere anslår at han spilte 1600 runder med golf i løpet av sine åtte år ved makten, altså omtrent annenhver dag. Men han spilte alltid om morgenen, og han var lynkjapp! Han var alltid på kontoret klokken 9 om morgenen.

President Warren Harding var motsatt. Han brukte så lang tid han bare kunne, og elsket å være sammen med kjendiser, spesielt golfstjerner. Datidens største golfstjerne, Walter Hagen, ga ham en gang en driver i gave. «Hva vil du ha til gjengjeld?» spurte Harding. Hagen svarte at det kunne gjort seg med et ID-kort det stod Secret Service på, så han slapp unna bøter når han ble tatt i fartskontroll. Og det fikk Walter Hagen.

Den mest talentfulle golferen av presidentene var Franklin D. Roosevelt. Langtslående med et sterkt jernspill og følelse rundt greenene. Han vant mye som ungdom og vant klubbmesterskapet i hjemmeklubben (på ekte…) da han var 18. Men da han var 39 fikk han polio, 12 år før han ble president, og Roosevelt spilte aldri igjen.

Dwight Eisenhower kunne ikke holde seg unna golfkøllene. Det sies at han hadde med seg et jern når han spankulerte rundt i korridorene i Det hvite hus og tok halvsvinger mens han tenkte ut hva han skulle gjøre i etterkrigstiden. Eisenhower og hans idol, en viss solbrun kjekkas ved navn Arnold Palmer, startet en golf-boom USA aldri hadde sett maken til.

John F. Kennedy var en habil spiller, han var på skolelaget til Harvard men måtte gi opp plassen på laget etter han skadet seg på fotballbanen.

Familien Bush er en ekte golffamilie. Ikke bare var George senior president for USGA, han grunnla dessuten Walker Cup, juniorversjonen av Ryder Cup.

Bill Clinton var en dedikert golfspiller – noe bergenserne fikk oppleve på nært hold da han besøkte Meland for 13 år siden. Clinton hadde en egen måte å spille på. Han brukte Billigans. Ikke mulligans. Forskjellen er at man først slår én ball. Så slår man et par treningsslag til, gjerne en fem seks stykker. Til slutt er det umulig å vite hvilken ball som egentlig teller.

Obama likte å spille, helst med sportsjournalister. Så kunne han diskutere basketball og fantasy football mens han var ute og gikk. Obama spilte 333 runder på de åtte årene han var president. 42 i året.

Og mens han gjorde det, fikk Obama huden full av en viss Donald J. Trump – som mente presidenten heller burde jobbe enn å kaste bort tiden på golfbanen.

Commander in Cheat

I fjor ga den annerkjente amerikanske sportsjournalisten Rick Reilly ut boken «Commander in Cheat», der han forsøker å forklare president Trumps adferd og oppførsel gjennom hans golfspill.

For det er ikke bare Suzann Pettersen som har opplevd Trumps noe uortodokse måte å spille på nært hold. «Han jukser som faen», sa Tutta til VG den gang, og la ikke skjul på at hun hadde tenkt tanken at han muligens jukset på andre områder i livet også.

Vel, Tutta er altså ikke den eneste som har tenkt den tanken.

«Jeg har kjent Trump i 30 år, og jeg har aldri trodd på et ord han har sagt», sier Reilly i starten av boka. Men understreker at han ikke trodde Trump trodde det selv heller.

Han var litt som den gærne onkelen som forteller røverhistorier til barna i juleselskapet mens foreldrene står rundt og himler smilende med øynene.

En morsom, selvgod fabulist. En forretningsmann med en svær kjeft, og litt for gode historier – sjarmerende nok til å slippe unna med det meste.

Plutselig en dag var det ikke alle som synes Trump var like morsom lenger.

Verken på golfbanen eller i Det hvite hus.

«Her kaller vi ham bare Pelé», sier en av caddiene på Winged Foot – arrangøren av U.S. Open i 2020. Fordi Trump sparker ballen i tide og utide for å forbedre posisjonen sin…
Men The Donald nøyer seg ikke med å sparke til sin egen ball. En av caddiene Reilly (forfatteren) snakket med, fortalte at Trump spilte match mot en av de mest kjente sportskommentatorene i USA, Mike Tirico.

Tirico hadde nettopp slått et fantastisk slag inn på greenen på et par fem-hull, og gledet seg til å se hvor kort eagle-putten var… Men på greenen lå der ingen ball. Den lå i bunkeren langt unna. Hvordan kunne det ha skjedd? «Uflaks», var Trumps melding til Tirico, som endte opp med sju slag på hullet. Etterpå fortalte Trumps caddie at Trump hadde kastet ballen i bunkeren, og at Tirico egentlig hadde en eagleputt på tre meter!

Med et selverklært handicap på 2.8, er Donald Trump den beste golfspillende presidenten USA har hatt. Men det som har spilt med ham, fra Tiger Woods til Jack Nicklaus anslår at han ligger rundt 10-12 i handicap. 

Trump har vunnet klubbmesterskap på sine egne klubber uten å ha vært til stede – men ved å ringe inn scoren fra en annen bane han spilte den dagen og si «jeg jeg spilte på 73 slag i dag, det betyr at jeg vant. Så heng navnet mitt opp på veggen!» Og han som stod i den andre enden av samtalen var interessert i å beholde jobben sin, så da ble det slik…

Ifølge nettstedet Trumpgolfcount.com har den sittende presidenten spilt 279 golfrunder siden han tok over embetet for snart fire år siden. Det er bare 55 runder færre enn det Obama spilte på åtte år.

Men dersom Trump nå skulle måtte forlate Det hvite hus etter valget i november, venter nok en habil og golfinteressert herre på å ta over. Joe Biden står oppført med 6.2 i handicap, selv om det hevdes det i realiteten er nærmere 10. Så gjenstår det å se hvem av dem som står med høyrehånda på bibelen i Washington D.C. over nyttår. En ting er sikkert. Uansett hvem det blir, så har de ofte hanske på den venstre.