(NB! Denne reportasjen stod opprinnelig på trykk i Norsk Golf nummer 4 i 2016. Vi har løftet den frem igjen etter at Kristoffer Ventura vant Big 12 Championship denne uken – hans tredje collegeseier i karrieren.)

– – –

Tekst og foto: Joakim Mikkelsen

Mens vinteren er i ferd med å gjøre sitt inntog hjemme i Norge, vandrer Kristoffer Ventura komfortabelt rundt i shorts på den andre siden av dammen. Denne oktobermorgenen skinner sola som aldri før i Stillwater, Oklahoma, og et av Norges aller største golftalenter er på vei for å møte Norsk Golf.

Kristoffer er inne i sitt tredje år på Oklahoma State University, en av de virkelige stormaktene i det amerikanske collegesirkuset. Her følger han i fotsporene til en lang liste med superstjerner, som har gått veien via college og videre til fremragende og glamorøse proffkarrierer.

På tross av stor suksess i enorme idretter som amerikansk fotball og basketball er Oklahoma State aller mest kjent for sin dominans innen golf. Listen over OSU-spillere som nå spiller på PGA-touren er lang, for Ricke Fowler, Hunter Mahan, Alex Norén og Charles Howell III er nemlig bare noen av stjernene som har tilbragt sine studiedager i Stillwater.

Den stillferdige og høflige nordmannen som møter oss, har inntatt en sentral rolle på nåtidens lag. Ikledd sort og oransje, skolens ikoniske uniform, møter han opp med et stort smil om munnen utenfor gigantiske T. Boone Pickens Stadium.

I det gigantiske stadionbygget har skolens idrettsutøvere egne egne lokaler hvor de kan gjøre unna skolearbeid, og et bredt støtteapparat er alltid på plass for å hjelpe de unge stjerneskuddene. I lokalene hvor kun «student athletes» har tilgang, møtes Kristoffer med blide hilsener fra de ansatte.

Omvisningen i studielokalene går raskt, da hovedpersonen selv er mer opptatt av det sportslige. Ventura kan fortelle at han ikke er spesielt bekymret for det akademiske, og at mestepartien av energien brukes på å utvikle seg som golfspiller.

– Jeg synes skolegangen her borte har gått veldig greit. Alt legges til rette for oss, og når du lærer deg systemet er det ikke så veldig vanskelig å klare seg her for en oppgående nordmann. Om man bruker tiden sin riktig er det ikke noe problem, sier han.

Kristoffer prater lite om studiene. Selv om han stiller høye krav til seg selv også i klasserommet, er han helt klar på hva som bragte ham til USA.

– Jeg kom hit for å spille golf. Her har jeg treningsmuligheter, konkurransetilbud og ressurser vi bare kan drømme om hjemme i Norge. Mange av de beste spillerne har gått her, og i mine øyne finnes det ikke en bedre måte å forberede seg på profflivet på. De som ikke har vært her borte og sett collegeidretten med egne øyne, har ingen begreper om hvor stort dette er.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Big business

Som Kristoffer sier, må man nesten oppleve det for å forstå omfanget av det amerikanske collegesirkuset. I USA organiseres barneidretten gjennom skolesystemet, og når elevene begynner på videregående, begynner man etter hvert å sile ut de beste utøverne. De aller beste, kun noen få prosent, rekrutteres til å konkurrere på collegenivå i sine idretter. Her kjemper de med nebb og klør for å sikre seg idrettsstipend som dekker de skyhøye utgiftene forbundet med amerikanske universitetsstudier.

For mange blir idretten simpelthen brukt som en billett til høyere utdannelse, mens andre bruker tiden på universitetet som et steg på veien til en fremtidig profftilværelse.

Kristoffer Ventura havner utvilsomt i den siste kategorien, og har kommet seg gjennom det aller trangeste nåløyet. Collegegolfen er nemlig delt inn i en rekke ulike divisjoner, med tusenvis av spillere som representerer sine skoler over hele USA.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kristoffer spiller i den øverste divisjonen, NCAA Division 1. Innenfor Division 1 finnes det igjen mange ulike underligaer, såkalte conferences. Oklahoma State spiller i den prestisjetunge Big 12 Conference, som regnes som en av «de fire store.»

Her konkurrerer skolene med de høyeste budsjettene, som ved hjelp av eminente fasiliteter lokker til seg de aller beste spillerne. En av Oklahoma States erkerivaler er for eksempel The University of Texas, hvor blant annet Jordan Spieth konkurrerte i ett år før han trådte inn i de profesjonelles rekker. Ventura måler med andre ord krefter med noen av de største talentene fra USA og resten av verden, og beviser gang på gang at han kan slå godt fra seg.

Collegeidretten er big business, med utstyrs- og TV-avtaler i milliardklassen. Til de største turneringene reiser Kristoffer og lagkameratene med privatfly, med hele regningen dekket av skolens  søkkrike sponsorer.

Stor forskjell fra Norge

Livet som idrettsutøver på Oklahoma State minner veldig om en lukrativ profftilværelse, hvor den eneste store forskjellen er at spillerne ikke konkurrerer om pengepremier. Hver eneste dollar som kommer inn tilfaller universitetes idrettsavdeling, men til gjengjeld betaler de altså skolegang, utstyr, mat, reiser og losji for de unge toppgolferne.

Når man reiser over som førsteårsstudent, såkalt freshman, kommer man til dekket bord. Idrettsavdelingens rådgivere setter opp skoleprogrammet for utøverne før hvert semester, og sørger for at bøker og annet materiell er på plass når studentene strømmer tilbake til campus etter ferien. Skapet i klubbhuset er fylt opp med nye sko, klær, baller og utstyr, og skulle man trenge noe mer er det som regel bare å knipse med fingrene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Utøvere på stipend får også utbetalt et bestemt beløp i måneden som skal dekke det meste av levekostnader. Når man slår alt dette sammen med reisekostnader til turneringer og andre utgifter, er det trygt å si at skolene bruker millionbeløp på å få de beste spillerne i sin stall.

– Jeg har alt jeg trenger for å utvikle meg her. Alle forutsetninger for å lykkes er på plass, så det er opp til meg selv å gjøre det beste ut av det. Jeg ser på dette som en investering i en fremtidig proffkarriere, og jeg er veldig fornøyd med måten det jobbes på, sier han.

Som norsk golfspiller på en amerikansk toppskole tvinges man til å bli fort voksen. Mens det europeiske golfmiljøet er kjent for å rette mye oppmerksomhet mo det svingtekniske, er amerikanerne kun opptatt av resultater. Man forventes å levere varene fra første stund, og hvem som får reise rundt og representere skolen avgjøres som regel ved amerikansk uttak.

Peter Uihlein, som nå gjør det skarpt på europatouren, maktet knapt å spille seg inn på laget i sitt første år på Oklahoma State. Først mot slutten av skoleåret fikk han plass i startfemmeren, med navn som Rickie Fowler, Morgan Hoffmann og Kevin Tway ved sin side.

– Det er stor forskjell på hvordan ting gjøres her borte og hjemme. Her lærer du deg å spille golf og å få ballen i hullet. Hvordan du løser det er opp til deg selv, men når coachen har rekruttert deg og gir deg stipend, forventer han at du skal jobbe hardt og score bra. Hvis ikke finnes det alltid hundrevis av andre som vil ta plassen din, sier Ventura.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Inspirert av stjernene

Etter omvisningen på campus setter vi oss i bilen i retning Karsten Creek. Dette er universitets hjemmebane, med treningsfasiliteter og forhold man bare kan drømme om i Norge. Banen er attpåtil kjent som en av de vanskeligste i hele USA, og krever lengde, presisjon og allsidighet fra første stund.

Utenfor klubbhuset vaier skolens flagg stolt i vinden, og skryteveggen på innsiden er intet mindre enn imponerende. Trofeer og bilder fra tidligere bragder finnes i hvert eneste rom, og vitner om stolte tradisjoner og en vinnerkultur uten sidestykke.

Når vi passerer et bilde av Rickie Fowler, forteller Ventura at superstjernen hadde vært på besøk kun noen uker tidligere. Da leide han den lokale bowlingarenaen og inviterte alle de nåværende spillerne på laget. Ved andre anledninger hender det at han tar med seg noen av sine kompiser fra PGA-touren, som for eksempel Justin Thomas.

Verdien av å tilbringe tid med spillere av slikt kaliber er helt uvurdelig, forteller Ventura.

– Det er veldig inspirerende å lære av spillere som har nådd så langt. Man ser også at man ikke er så langt unna rent spillemessig. Rickie har trua på det han driver med, og det er selvfølgelig veldig lærerikt å spille og trene sammen med han. Det er ganske kult å tenke på at han har vært igjennom det samme som jeg opplever her, og at han er blant de beste spillerne i verden nå. Det viser at ingenting er umulig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mens vi setter oss ned og venter på lunsjen, kan Ventura fortelle at tiden i USA har gitt han et nytt syn på golf. Kulturen og filosofien er ganske annerledes enn hva han opplevde som norsk landslagsspiller, men den overgangen synes han selv har fungert veldig bra.

– Jeg har opplevd mye moro med det norske landslaget, men jeg merker at jeg vokser mer som spiller av å være her borte. Når man konkurrer med de beste hele tiden, gjør det jo noe med deg, og du merker at du må jobbe enda hardere for å komme videre. Om du ser på hvor mange amerikanere som spiller seg inn på touren etter college, er det jo ingen tvil om at dette systemet funker, sier han.

På den svært eksklusive klubben behandles OSU-spillerne som konger. De drikker og spiser så mye de ønsker på skolens regning, og har for det meste det fantastiske anlegget helt for seg selv.

Drømmevåren

Vi setter oss ned sammen med flere av Venturas lagkamerater, blant andre amatørstjernen Jordan Niebrugge. Kun noen måneder tidligere ble Niebrugge beste amatør i The Open Championship på St Andrews. I tillegg til dette har han tidligere deltatt i The Masters på Augusta som belønning for sine triumfer i verdens største amatørturneringer.

– Vi andre på laget ser jo hvordan Jordan gjør det når han er ute og konkurrerer med de beste i verden. Han klarer seg veldig bra. Jeg har slått ham haugevis av ganger både på trening og i turnering, så det gir selvfølgelig selvtillit å se hvor bra han gjør det blant proffene, sier Ventura.

Etter lunsjen er fortært tar vi en tur ut på banen. Greenene er lynraske, roughen høy og tjukk, og hindringene truer på alle kanter. Banen er mildt sagt fryktinngytende selv for collegespillere av ypperste klasse, og Ventura forteller at dette er noe han anser som en kjempefordel.

– Vi har en skikkelig mesterskapsbane her som vi kan bruke akkurat som vi vil. Her forberedes vi på alt, og de fleste andre baner oppleves som lette til sammenligning når vi reiser rundt og konkurrerer. Det er ikke tilfeldig at mange OSU-spillere også blir gode proffer, for disse fasilitetene er jo helt sinnsyke, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vi spiller oss rundt den eventyrlige banen i rekordfart, da vi har den helt for oss selv. Ventura har hatt noen dagers treningspause og er litt rusten, men varter likevel opp med mange slag av svært høy klasse. På vei nedover fairwayen i golfbilen røper han at han har planer om å bli værende i USA etter college.

–  Her har jeg de beste forutsetningene man kan tenke seg, og jeg begynner å føle meg hjemme. Om jeg blir værende her i Oklahoma eller flytter til et annet sted i USA, er jeg ikke helt sikker på, men å flytte hjem til Norge ville vært et stort steg tilbake. Jeg trives her borte, og det jeg driver med ser ut til å fungere, så jeg ser ingen grunn til å endre på det. Kontaktnettet mitt begynner etter hvert å bli ganske stort, så jeg tror det kan være noen spennende muligheter som venter den dagen jeg er ferdig med utdannelsen.

Etter runden setter vi oss ned i klubbhuset og prater om livet utenfor golfbanen. Det er tydelig at Ventura har funnet seg godt til rette i den nye tilværelsen og at han trives også på det personlige plan. Lagkameratene har utviklet seg til å bli noen av hans aller beste kompiser, og i tillegg har han funnet seg amerikansk kjæreste. Sett under ett fremstår Ventura som en løsningsorientert ung mann med tingene på stell, som møter livets utfordringer med rak rygg og et smil om munnen.

Når ettermiddagen går over i kveld, foreslår Kristoffer en liten fisketur i vannet ved hull 18. Med unntak av én toerball som huller ut bak oss får vi være helt i fred. Uten at det ser ut til å hjelpe noe særlig på fiskelykken.

Kristoffer forteller om tiden før han startet på Oklahoma State, og om hvordan han begynte med golf.

Det var først og fremst bestefaren hans som inviterte ham med på golfbanen, og det tok ikke lang tid før hobbyen ble en besettelse. Allerede i ung alder begynte han å være på golfbanen fra morgen til kveld, og de rundt ham innså raskt at dette var noe han hadde et spesielt talent for.

I 2007, da Kristoffer var 12, flyttet familien fra Mexico til Norge hvor han umiddelbart ble oppdaget av landslagsledelsen. Etter kort tid hadde han gjort seg fortjent til fast plass på landslaget, og fikk tillit i noen av verdens største amatørturneringer. Før han flyttet til USA som 18-åring, rakk han å delta i en rekke europa- og verdensmesterskap, og fikk i tillegg æren av å representere Europa i Junior Ryder Cup.

Han ser med glede tilbake på alle disse opplevelsene, men legger heller ikke skjul på at han ser for seg enda større bragder i fremtiden.

– Jeg har vært med på det som finnes av amatørturneringer, så på en måte gleder jeg meg jo til å bli proff. Samtidig har jeg ikke hastverk. Her borte legger jeg grunnlaget for det som forhåpentligvis blir en lang proffkarriere, så det er viktig å være tålmodig. For noen passer det best å bli proff med en gang etter videregående, men jeg føler at dette har vært den rette veien å gå for meg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ventura er nå ferdig med sitt andre av fire år på Oklahoma State. Mens enkelte velger å hoppe av halvveis, planlegger 21-åringen å fullføre utdannelsen før han satser videre.

Nylig tok han sin første collegeseier i The Aggie Invitational i Texas. Blant tøffe motstandere fra hele USA gikk han helt til topps, og fulgte attpåtil opp med en ny seier i storturneringen NCAA Regionals kun noen uker senere. Med disse tunge seirene beviste han for alvor at han kan hamle opp med de beste, og at han fremdeles er i kraftig utvikling.

Selv om Ventura utvilsomt er et talent utenom det vanlige, er han fullstendig klar over at nåløyet er uhyre trangt.

– Jeg har valgt en tøff idrett å lykkes i. Golf er en verdensidrett med tusenvis av spillere som ønsker nøyaktig det samme som meg, så det er på ingen måte enkelt. Men de som er i verdenstoppen nå har jo også startet et sted, så det er ikke umulig. Det handler om å ta de rette valgene over tid, og ha trua på at det man gjør er riktig. Jeg gleder meg til å se hvor langt det er mulig å nå.

Når Kristoffer Ventura blir proff om noen år, er det med en ballast de fleste bare kan drømme om. I likhet med de fleste andre må han naturligvis forberede seg på en tøff overgang, men veien han har valgt, har iallfall vist seg å fungere for flere av hans forgjengere.