Det er prisverdig at Norsk Golf lager en kortversjon av NGF sin årsrapport for 2013. De færreste har nok tatt seg bryet med å lese hele den 32 siders rapporten som nå ligger på nett.

Som tidligere markedssjef i NGF følger jeg godt med, og har selvsagt god kunnskap om driften i 2013  Med et hjerte som banker for golfsporten var, og er jeg, veldig engasjert i idrettens beste. Jeg var tydelig og kritisk da jeg jobbet i forbundet og kan derfor tillate meg å være det når jeg ikke lenger jobber der.

Jeg vil komme med direkte kommentarer til de 6 oppsummeringspunktene som Norsk Golf har valgt ut, og vil med min bakgrunnskunnskap, også knytte noen kommentarer til disse punktene.

Les golfpresident Finn H. Andreassen sitt tilsvar til Atle Øi her

Medlemstallet:

I august i år varslet presidenten positivt nytt om økte medlemstall. Det viser seg nå at dette ikke var i forhold til sammenlignbare tall fra tilsvarende periode i fjor. Alle vet at medlemstallene går opp om sommeren når folk går på kurs, og ned mot slutten av året, når svært mange melder seg ut, for å slippe å betale for kommende sesong. Økningen på 4.000 nye medlemmer er derfor mer å regne som dårlig nytt. Med bra klima de to siste sesongene, er det lov å tro og håpe på vekst. De tre årene før det, var som kjent ikke mye å skryte av. I følge Generalsekretær Tor Anders Hanssen mister golfen ca 10.000 medlemmer hvert år. Selv om ivaretakelses strategien skulle lykkes med å demme opp for noe av dette, er det nok behov for langt mer enn 4000 nye medlemmer for å oppnå vekst. Det er alltid bekvemmelig å komme med gode nyheter, men dette er villedende fra presidentens side. I verste fall er det triksing med tall, og i beste fall, mangel på kunnskap.

Kvinneandelen synker:

Stikk i strid med virksomhetsplanens mål, synker kvinneandelen jevnt og trutt. Sportslig plan er NGF sitt svar på utfordringen ­ en plan som
sikkert har mye bra i seg. Men, planer er en ting, gjennomføring noe annet. Jeg tror ikke det er mangel på gode planer som ekskluderer kvinner fra golfen. Nå er det tid for konkrete tiltak og NGF må være fyrtårnet innenfor markedsføring og konseptutvikling. Planer er viktig, men har liten verdi om de ikke finner veien fra papiret og ut i det virkelige liv.

Sponsorsvikt:

Et regnskap gir ikke tilstrekkelig informasjon om leseren ikke kjenner til prinsippene i hvordan det er satt opp. Problemet til NGF er ikke
sviktende sponsorinntekter, men skandaløs budsjettering. Inntekten gikk opp med over 30% de årene jeg hadde ansvaret, og i tillegg fikk vi inn nye og viktige avtaler som ga NGF markedsføringskraft. Flere avtaler ga også forbundet kostnadsbesparende fordeler. Året 2013 var i rene kroner langt høyere enn da jeg overtok i 2010, og den kraftige nedgangen fra 2012 til 2013 skyldes ikke færre og mindre avtaler, men en regnskapsteknisk endring på føring av barteravtaler/bytteavtaler. Dette kan dokumenteres. Inntekter kan ikke vedtas, de må skapes. Det siste året har flere sponsorer blitt borte uten at de har blitt erstattet av mange nye. Den voldsomme budsjettsprekken i Team Norway satsingen er det egentlige problemet. Når NGF driver opp forventningene til inntekter, for å slippe å kutte kostnader må det gå galt. Det gjorde det så til de grader i 2013, med et kraftig underskudd som resultat.

Golferne blir mer aktive:

Det er kraftig økning i antall spilte runder i 2013 kontra 2010. Dette er selvsagt gledelig, men skal slike sammenligninger ha noen verdi må en gå dypere i materialet. Alle vet at dårlig vær ikke lokker folk på banen. Sammenligner du veksten fra 2010 til 2013, er det nok værgudene, og ikke NGF, som fortjener æren.

Bedre trenere og makt ut i regionene:

Generalsekretær Tor Anders Hanssen sin kongstanke om regionale kompetansesentere har sine fordeler. Trøbbelet er tilskuddet ikke står i forhold til ambisjonsnivået. En sum på totalt 2,1 million kroner er langt mindre enn det som skal til for å oppnå ønsket resultat. Pengene dekker ikke engang en heltidsstilling på hvert av kompetansesentrene.

Økt fokus på helse og samfunnsverdi:

Golf bidrar unektelig til bedring av folkehelsen, og det er absolutt mye å hente på å gjøre myndigheter og individer oppmerksom på det uforløste potensialet som ligger i Golf VS folkehelsen. Det er mye å hente på å få folk ut i friskt luft, flott natur og i sportslig aktivitet med lite belastningsskader. Ulempen med dette fokuset er at det er veldig «eldre rettet». Yngre mennesker trigges ikke i samme grad av dette argumentet, og når vi vet at golfsporten allerede har sin solide andel av gruppen «eldre» er det et spørsmål om dette bør være hovedfokuset i kommunikasjonen. Nå kan en selvsagt kommunisere ulike budskap til ulike grupper, og det er mulig å ha flere tanker i hodet samtidig, men med reduserte markedsføringsbudsjetter reduseres muligheten til å nå ut til alle målgrupper. I NGF ser en på markedsføring som en kostnad og ikke en investering, og derfor er det lite håp om økte midler til en markedssatsing som matcher ambisjonsnivået i eksisterende virksomhetsplan.

Konklusjon:

Kritikk uten alternativer har liten verdi. Jeg mener årsrapporten fra 2013 og min kunnskap om fremdrift i 2014 viser at ledelsen i NGF ikke er på rett spor. Mitt inntrykk er at mange klubber også er svært kritiske, men hverdagen spiser dem, og derfor blir forbundskontoret på Ullevål fjernt fra deres hverdag og slett ikke hovedfokus. Jeg vil jobbe for endring og har valgt ut fire punkter som jeg mener NGF må ta tak i for å snu den negative utviklingen. Disse er:

1. Tung satsing på barn og unge (Viktig både for bredde og fremtidig toppidrett)

2. Fokus på å gjøre golf attraktivt for kvinner (Ikke bare ord men handling)

3. Markedsføringsfokus (Golf må som andre produkter kjempe om tid og oppmerksomhet)

4. Ta tidsklemma på alvor gjennom et mye større fokus på å gjøre golf til en 1-2 timers aktivitet.

Les golfpresident Finn H. Andreassen sitt tilsvar til Atle Øi her