Uten Ian Poulter hadde ikke Europa vunnet Ryder Cup. Punktum. Den lidenskapelige engelskmannen tok fire poeng av fire mulige, og tente et lys da det så mørkest ut for europeerne. På søndagen var han en av åtte europeere som vant sin singlematch, da Europa gjennomførte tidenes snuoperasjon.

Ian Poulter snakker ut sitt forhold til Ryder Cup, hvor han virkelig er i ferd med å befeste sitt navn som en levende legende.

– Det er en lidenskap jeg har, en lidenskap jeg har hatt siden jeg var barn. Det er noe som kommer innenfra. Jeg bare elsker det. Jeg elsker atmosfæren i disse turneringene, og det er veldig, veldig spesielt å være en del av det. Å være en del av årets lag var fantastisk. Vi skrev historie, forteller 36-åringen.

På 15 matcher har han nå vunnet 12 og tapt tre. Det gjør han til den mest suksessrike Ryder Cup-spilleren noensinne av spillere som har deltatt i tre turneringer eller mer.

Poulter pekte på silhuetten av Severiano Ballesteros på skjorteermet, da han skulle forklare hvordan Europa klarte å komme tilbake fra det som lenge så ut til å bli et knusende nederlag.

– Kanskje var det han som fikk oss gjennom dette. Det føles vedig spesielt. Jeg er stoltere over å vinne Ryder Cup enn det jeg ville vært om jeg vant en major. Misforstå meg rett, jeg hadde elsket å vinne en, og jeg har vært nærme. Men om jeg ikke vinner en eneste turnering igjen resten av karrieren vl den søndagen stå som høydepunktet i min karriere, fortsetter Poulter.

– Jeg er en dårlig taper. Det er derfor jeg er vanskelig å slå, og det er derfor mange misliker meg og ønsker å slå meg. Jeg ønsket å bli fotballspiller, men det skjedde ikke. Det var kanskje like greit. Spesielt som Arsenal-fan, som fikk vite at jeg ikke var god nok etter å ha prøvespilt to ganger for Tottenham. Å bli fortalt at jeg ikke er god nok bare motiverer meg. 

Les også: Bubba og Poults tar en Happy Gilmore

Mange av de europeiske spillerne forsøkte å holde seg under radaren og gjøre jobben sin foran det høylytte og til tider fiendtlige amerikanske publikumet på Medinah. Men å forsøke å være anonym har aldri vært Poulter sin stil.

– De tilskuerne gir meg bare mer energi. Dersom de vil være høylytte og skape en atmosfære, er det bare bra. De kom med mange kommentarer, men den eneste måten å tie dem stille på er å slå gode golfslag. Det var som tatt ut av et eventyr. Vi var døde og begravet. Vi ble slått, og det så ut til å bli ydmykende. Men vi snudde det rundt, og gjorde det til historiens beste Ryder Cup, fastslår engelskmannen.

Poulter var i utgangspunktet ikke en av de ti automatisk kvalifiserte til Europas lag, men var en av Jose Maria Olazabals «captains pick». Lee Westwood spøkte etter seieren med at nye kvalifikasjonskriterier måtte til.

– Vi har reservert en plass til neste gang. Fremover er det ni plasser, to kaptein-valg og Poults!

(Kilde: golf365.com)